Transport i planter

Alger lever i all hovedsak i vann og har ikke noe eget transportsystem. De er omgitt av vann med oppløste næringsstoffer som de tar opp direkte gjennom overflaten.

Moser mangler ekte ledningsvev og røtter, og de tar opp vann og næringsstoffer stort sett gjennom overflaten. De fleste mosene er derfor bare ett cellelag tykke. Størrelsen på mosene begrenses av at de mangler et effektivt transportsystem.

Karplantene har utviklet et indre transportsystem. Dette ledningsvevet strekker seg fra rota til bladene, og det består av vedvev og silvev. Vedvevet transporterer vann og oppløste mineraler. Silvevet transporterer fotosynteseprodukter og andre organiske forbindelser. Ledningsvevet bidrar også til å holde planten oppreist.

Ledningsvevet har litt ulik utforming hos de ulike karplantegruppene. Utformingen er generelt mer avansert hos de dekkfrøede blomsterplantene. Ledningsvevet ligger vanligvis i en ring, men hos enfrøbladede blomsterplanter er det spredt i hele stengelen.

Fare for uttørking

Faren for uttørking er en av de største utfordringene for landplanter.

Moser vokser ofte i fuktige miljøer, og mange vokser i tette tuer for å redusere fordampingen. De tåler likevel delvis å tørke ut.

Karplanter har et vanntett vokslag, kutikula, på bladoverflaten som hindrer fordamping. Opptak av karbondioksid til fotosyntesen skjer gjennom spesielle spalteåpninger som kan åpnes og lukkes. I tørre miljøer må planten balansere risikoen for å tape vann gjennom åpne spalteåpninger mot behovet for å ta opp karbondioksid.

Sporene hos mosene og karsporeplantene og pollenet hos frøplantene spres i luft, og er omgitt av et beskyttende lag som hindrer uttørking.