Sirkulasjonssystemer

Alle organismer må utveksle stoffer mellom cellene og miljøet. Diffusjon kan være en tilstrekkelig effektiv transportmekanisme dersom avstanden er mindre enn noen få millimeter. Transport over større avstander forutsetter at organismen har et eget transportsystem. De fleste dyr har derfor et eget sirkulasjonssystem som frakter stoffer mellom cellene og utvekslingsoverflatene, og mellom ulike deler av organismen.

Sirkulasjonssystemer har flere fellestrekk:

• Transportmedium. Stoffene transporteres i en egnet væske, for eksempel blod, som forflytter seg over store avstander med mye større hastighet enn stoffenes diffusjonshastighet.

• Rørsystem. Hele eller deler av transporten skjer gjennom spesialiserte rør (blodårer) som forgreiner seg til ulike deler av organismen.

• Pumpemekanisme. En pumpemekanisme skaper trykkforskjeller som driver væsken gjennom rørene, ut til vev og organer. Pumpemekanismen kan bestå av kroppsmuskler som klemmer på blodårene, og/eller ett eller flere spesialiserte pumpeorganer (hjerter).

• Klaffer. I tillegg vil sirkulasjonssystemet ha et system av ventiler (klaffer) som sørger for enveis transport.

Vi skiller mellom to hovedtyper av sirkulasjonssystemer.

Virvelløse dyr har åpne sirkulasjonssystemer

De fleste virvelløse dyr har et åpent sirkulasjonssystem. Dette innebærer at den sirkulerende væsken pumpes gjennom blodårer som ender åpent i kroppshulen. I kroppshulen blandes væsken med vevsvæsken og strømmer mer eller mindre fritt før den returnerer til hjertet gjennom åpninger med klaffer. Den sirkulerende væsken kalles hemolymfe.

Virveldyr har lukkede sirkulasjonssystemer

Virveldyr har et lukket sirkulasjonssystem. Dette innebærer at den sirkulerende væsken (blod) transporteres gjennom et sammenhengende blodåresystem. Blodet pumpes ut i arterier som forgreiner seg til stadig tynnere blodårer før de ender i et nettverk av kapillarer. I kapillarene utveksles stoffer mellom blodet og cellene. Fra kapillarene strømmer blodet over i vener som leder blodet tilbake til hjertet. På denne måten holdes blodet atskilt fra vevsvæsken. De to væskene har derfor svært ulik sammensetning.

I et lukket system returnerer blodet raskere til hjertet enn i et åpent system. I tillegg gjør et lukket system det i større grad mulig å regulere blodstrømmen til ulike organer etter behov. Lukkede systemer regnes derfor for å være mer effektive enn åpne systemer.