Romerriket: Fra polis til imperium

Hytta er fra det åttende århundre f.Kr., altså omtrent samtidig som de greske bystatene begynte å vokse fram.

Senere romerske bygninger, som Colosseum og Pantheon er langt mer imponerende. De ble bygget over 800 år etter Romulus hytte. Utviklingen fra den lille hytta til de imponerende byggverkene som besøkes av hundretusenvis av turister hvert år, viser utviklingen av et av verdenshistoriens mektigste riker. Det som begynte som en liten landsby, vokste til et imperium.

Når det gjelder romernes tidligste historie, er det vanskelig å skille myter fra fakta. Men de som levde i den lille hytta på Palatinhøyden, ble antakelig styrt av en fremmed konge. De første sporene av romerne finner vi nemlig i et område som var dominert av et annet folk: etruskerne. Derfor var det et historisk brudd da romerne avsatte den siste kongen, og etablerte republikken i år 509 f.Kr.

Men revolusjonen førte ikke til et system der alle romerske borgere fikk like mye innflytelse. De gamle adelsslektene fortsatte å øve stor innflytelse på staten. Republikkens tidlige historie ble preget av en konflikt som kalles “stenderkampene”, hvor folkeflertallet, plebeierne, måtte sloss for politiske rettigheter og medbestemmelse. Den rike overklassen, kalt patrisiere, måtte gå med på å gradvis åpne for at flere skulle bli representert og få muligheter til å påvirke systemet. Den romerske republikken fortsatte likevel å være styrt av relativt få. Vi kaller det gjerne et fåmannsvelde, eller oligarki.

En årsak til at republikken beskrives som et oligarki, er Senatets makt. Senatets oppgave var egentlig å gi råd til folkeforsamlingen. I praksis var det som regel Senatet som fortalte folkeforsamlingen hva de skulle bestemme. Senatorene kom fra Romas rikeste og mektigste familier, og få våget å gå mot senatets råd.

Vi har vært inne på de rike adelsslektenes betydning, og for de fleste var antakelig familien en viktigere institusjon enn det politiske systemet. Familiefaren, pater familias, hadde domsmyndighet over sin familie og var ansvarlig for religiøse seremonier for husgudene. Noen historikere mener at det eksisterte en familie-liknende relasjon i politikken også: rike borgere tok fattigere borgere “under sine vinger”, som en far. Til gjengjeld stemte de fattige på sin “beskytter”. Det kalles et patron-klient-system. Kanskje ble oligarkiet opprettholdt på denne måten? I dag ser vi på slike avhengighetsforhold som ødeleggende for et demokratisk system.

Det romerske systemet ser allikevel ut til å ha vært effektivt på andre måter. Det synes spesielt på slagmarken. Gjennom mange kriger ekspanderte den romerske republikken raskt. På 200-tallet f.Kr. kontrollerte romerne hele Italia, og utvidelsen fortsatte i alle himmelretninger.

Borgerrett er en nøkkel når vi skal forstå hvordan polisen Roma utviklet seg fra bystat til imperium. I de greske polisene måtte man blant annet eie jord for å være en borger.

I Romerriket gikk de bort fra dette kravet da de begynte å ekspandere. Romerne delte ut borgerstatus som en måte å bygge allianser på. Soldater uten jord opparbeidet seg også borgerrett. Dermed fikk man etter hvert mange eiendomsløse borgere. Fra 200-tallet f. Kr. fikk alle frie menn borgerrett.

Det har vært forskjellige typer borgerrett i Romerriket, men stort sett har borgerretten gitt politiske rettigheter, økonomiske fordeler og beskyttelse av det romerske rettssystemet.