Dramaets oppbygning

Mye brukt også i dag

I boka Om diktekunsten beskrev den greske tenkeren Aristoteles allerede for 2300 år siden en modell for hvordan dramaet skulle bygges opp. Denne modellen har hatt stor innflytelse på utviklinga av dramaet i den vestlige verden.

I vår egen tid finner vi igjen Aristoteles' modell i for eksempel spillefilmer. Den kalles også Hollywood-modellen, i og med at særlig amerikanske spillefilmer følger dette mønsteret.

Tre deler

Ifølge Aristoteles skulle plottet ha en begynnelse, en midtdel og en slutt, og de tre delene måtte henge logisk sammen. En modell som viser denne tredelinga og spenningsutviklinga i dramaet, kan se slik ut:

Begynnelsen: presentasjon

Den første delen av et drama kalles ofte åpning eller presentasjon. I denne delen får vi kjennskap til når og hvor handlinga foregår, og vi får vite om personenes bakgrunn og ønsker. Slik forstår vi hvorfor den kommende konflikten oppstår. Hensikten med denne innledninga er også å engasjere oss i det som skal skje videre.

Midtdelen: utdypning og opptrapping

I midtdelen utdypes situasjonen og konflikten, og deretter skyter handlinga fart. Hovedpersonen møter hindringer og opplever trusler som tvinger ham eller henne til å handle, med det resultatet at konflikten trappes opp og spenninga øker. Innimellom kan det se ut som om hovedpersonen klarer å avverge farene som lurer, men det er alltid bare midlertidig. Opptrappinga er den mest omfattende delen av dramaet.

Slutten: klimaks og avtoning

I sluttdelen når spenninga raskt et høydepunkt eller klimaks, og så finner konflikten ei løsning. Tragedien ender ofte med katastrofe, og da ikke sjelden med heltens undergang og død. Den siste delen av dramaet kaller vi avtoning (eller avrunding).

Dramaet ender gjerne med at de overlevende forsones og drar lærdom av det som har hendt. I komedien finner konflikten ei lykkelig løsning, og harmonien, som var trua, blir gjenoppretta.

I tragedien Antigone følger hovedpersonen samvittigheten sin, noe som fører til at hun selv dør, og stykket ender uten håp.

Jeppe på Bjerget av Ludvig Holberg regnes som en komedie. Vi ler av alle Jeppes menneskelige feil.

Vendepunkt(er)

I alle dramaer finner vi hendelser som sørger for at handlinga tar ei ny, ofte uventa retning, såkalte vendepunkter. Vendepunkter kan være spenningstopper, men også tilsynelatende udramatiske hendelser kan ha avgjørende betydning for hvordan handlinga utvikler seg.

Noen ganger finner vi ett enkelt avgjørende vendepunkt der heltens skjebne snur fra lykke til ulykke eller omvendt. Andre ganger kan situasjonen skifte mellom håp og fortvilelse flere ganger, noe som skaper ekstra spenning.