Utstyr for sikkerhetskopiering - Driftsstøtte (IM-ITK vg2) - NDLA

Hopp til innhold
Fagartikkel

Utstyr for sikkerhetskopiering

Vi kan i utgangspunktet ta sikkerhetskopier til alle typer lagringsmedier, og det finnes i tillegg nettbaserte tjenester. Men ikke alle lagringsmedier er like godt egnet for sikkerhetskopiering.

CD eller DVD

Få bruker CD eller DVD i det daglige, men disse formatene kan likevel være praktiske for sikkerhetskopier. Platene er rimelige og enkle å oppbevare, men lagringskapasiteten er begrenset, og brenningen av innhold er tidkrevende. CD eller DVD kan likevel være en grei løsning for frittstående maskiner eller i situasjoner der datamengdene er små.

Minnepinner

Minnepinner kan brukes til å kopiere viktige data, men de tåler bare et begrenset antall overskrivninger. Hvis de overskrives ofte, bør de testes og skiftes ut jevnlig.

Kapasiteten er større enn for CD- og DVD-plater, men den er fortsatt begrenset, og hastigheten på billige minnepinner er lav. Minnepinne kan likevel være et alternativ for frittstående maskiner.

Ekstern harddisk eller SSD

En ekstern harddisk med magnetplater kan ha stor kapasitet og hastighet på rundt 100 MB per sekund. De kan også overskrives mange ganger. Dette gjør dem praktiske for bruk til sikkerhetskopi. Ulempen er at det fort blir kostbart når man må ta vare på mange sikkerhetskopier for å kunne gjenopprette filer tilbake i tid.

Eksterne SSD-er gir høyere hastighet enn harddisker med magnetplater, rundt 200–500 MB per sekund, men de er dyrere per gigabyte med lagringsplass. Som minnepenner tåler de bare et vist antall overskrivinger. De bør derfor testes og byttes ut hvis de er i aktiv sikkerhetskopirotasjon.

Datakassetter og -bånd

Datakassetter og -bånd har vært brukt til sikkerhetskopier over mange tiår og er ennå et godt alternativ for sikkerhetskopiering, spesielt når vi trenger å ta vare på større mengder data.

Dagens datakassetter er spesielt laget for sikkerhetskopiering. De har stor lagringskapasitet, lang holdbarhet, kan gjenbrukes og er enkle å oppbevare.

Ulemper med datakassetter er at overføringshastigheten er relativt langsom, og det kreves en egen båndstasjon og programvare for sikkerhetskopieringen.

Den vanligste standarden for datakassetter er LTO (Linear Tape-Open).

Tape-robot

En enkelt datakassett kan lagre mange terabyte med data, men dette er ikke mye for et større langringssystem.

En tape-robot lar oss automatisere bytting av datakassetter, noe som er praktisk når det er store mengder data vi skal ta sikkerhetskopi av og også for å automatisk ta de jevnlige sikkerhetskopiene.

Skybasert sikkerhetskopiering

Skylagring er vanlig for både privatpersoner og bedrifter. Da legges dataene våre på harddisker hos en skyleverandør, og vi får tilgang via internett.

Ordinær skylagring som vi bruker til daglig, er dyrt per gigabyte, men gir øyeblikkelig tilgang fra hvor som helst dersom vi er koblet til internett. For privatpersoner med lite data kan de vanlige skylagringstjenestene (for eksempel Google Drive og One Drive) fungere godt også til sikkerhetskopier.

For større bedrifter med mer data finnes det egne skybaserte sikkerhetskopiprodukter som er bedre tilpasset og mye billigere per gigabyte med data. Ved bruk av slike løsninger lagres ikke dataene våre på harddisker hos skyleverandøren, men på datakassetter. Hvis vi trenger tilgang til dataene, må vi ofte vente minutter eller timer. Et eksempel på dette er Amazon Glacier Deep Archive storage og Azure Archive Storage.

Nettbasert sikkerhetskopiering kan ha noen sikkerhetsutfordringer, blant annet fordi konfidensielle data regelmessig må sendes via internett. Vi må derfor kunne stole på at tilbyderen beskytter dataene tilstrekkelig mot tyveri og uautorisert innsyn, og at de ikke går tapt hvis det skjer en ulykke hos tilbyderen.

Begrenset varighet

Varigheten av digitale lagringsmedier som CD-er, DVD-er, harddisker, minnepinner og datakassetter er begrenset, og etter en tid vil de enten bli uleselige eller miste evnen til å holde på data. De fleste produsenter anbefaler derfor at data leses over på nye medier innen fem–ti år.

Skrevet av Arne Jansen og Tron Bårdgård. Rettighetshavere: NKI Forlaget og Amendor AS
Sist faglig oppdatert 28.04.2022