Kunst i samfunnet – episode 4:

I: Intervjuer

V: Veronika Lundqvist

---

I: Hei, og velkommen til en ny episode i kunst og visuelle virkemidler. Dagens tema er intet mindre enn opphavsrett. Mitt navn er fortsatt Oda Weider-Krog, og i dag har jeg med meg gjest Veronika Lundqvist fra BONO.

V: Ja, hei.

I: Kan ikke du forklare hva BONO gjør, og hvem dere er?

V: Ja, BONO er noe som heter en kollektiv forvaltningsorganisasjon, og i det ligger det at vi har mange medlemmer. Vi har omtrent 3000 norske medlemmer, som med sitt medlemskap sier til BONO at de ønsker at BONO skal forvalte deres opphavsrett.

Det som ligger i å forvalte noens opphavsrett kollektivt, er at vi forvalter mange rettigheter samlet. Og det som ligger i opphavsretten, er at du har enerett til dine verk, så hvis andre ønsker å bruke verkene dine, så trenger de tillatelse til det, og da har du rett på vederlag, eller penger, som kunstner.

Så BONO inngår rett og slett avtaler med forskjellige aktører der ute som ønsker å bruke kunstverk. Og det kan være at museene, for eksempel, ønsker å tilgjengeliggjøre mye kunst på sine nettsider. Det kan være et produksjonsselskap eller en filmskaper som har lyst til å filme et kunstverk. Og det kan være noen som ønsker å lage handlenett eller T-skjorter med kunstverk på.

I alle de situasjonene har rettighetshaveren eller kunstneren krav på vederlag. Så vi fungerer som en mellomaktør mellom brukerne av kunst, de som ønsker å bruke kunst i forskjellige sammenhenger, og kunstnerne selv og de som har rettighetene til kunstverk.

I: Ok, det er nødvendig med en liten begrepsavklaring, og da er det fire ord som er viktige å kjenne til. Det er åndsverk, åndsinnsats, opphavsrett og eksemplarframstilling. Hva tenker du det er best at vi starter med, Veronika?

V: Kanskje begrepet opphavsrett. Opphavsretten kan defineres på mange måter, men i kjernen er det den eneretten du får som skaper av et kunstverk eller åndsverk til å bruke det verket på visse måter. Så når du er opphaver til et åndsverk, så kan for eksempel ikke andre ta en kopi av det verket og bruke det, selge det eller printe det på ei T-skjorte og selge T-skjorter med ditt kunstverk på. Med mindre de har fått ditt samtykke, da, som opphaver.

Opphaveren kan velge å si ja eller nei til det avhengig av hva vedkommende synes om den bruken som skal gjøres, og så kan vedkommende også kreve vederlag. For da har opphaveren krav på rimelig vederlag for bruk av egne åndsverk.

I: Du skal få lønn, egentlig, for at noen får bruke ditt kunstverk?

V: Ja, det stemmer.

I: Man kan si at opphaver er … kan du sammenligne det litt med eier?

V: Ja, absolutt.

I: Du eier din kunst.

V: Ja, det kan sammenlignes med eiendomsrett. Hvis du kjøper et kunstverk, så har du eiendomsretten til det fysiske og originale eksemplaret, men det er fortsatt kunstneren eller skaperen som har opphavsrett til selve motivet.

I: Ok. Åndsverk?

V: Ja, åndsverk, det begrepet er litt komplisert, men i utgangspunktet snakker man jo om kunstverk. Så alt som regnes som et kunstverk, det kan være et maleri, en skulptur, en film. Men det er et rettslig begrep, så da er det visse krav til at noe skal regnes som et åndsverk. Og ordlyden i åndsverkloven sier at et åndsverk er verk av enhver art som er uttrykk for original og individuell skapende åndsinnsats.

Så for at det skal være et åndsverk i lovens forstand, så må det ligge en viss type innsats bak. Det er det som gjør at hvis jeg bare tar litt grus i hånda og slipper det ned på bakken, så lager det kanskje en viss form, ikke sant? Men da har ikke jeg opphavsrett til det resultatet der, for det var helt tilfeldig at de steinene landet sånn.

Men hvis jeg limer dem fast på et lerret, plasserer dem på en viss måte, legger til litt andre ting og så videre, da har jeg lagt en åndsinnsats i den kreative prosessen fra min side, så kommer det til et punkt hvor det regnes som et åndsverk. Så det er skillet mellom de helt tilfeldige resultatene, som egentlig ikke har noe med min kreativitet å gjøre i det hele tatt, og de verkene som skapes på bakgrunn av en kreativ prosess, hvor man har gjort en liten innsats.

I: Hm. Da har vi egentlig gått gjennom både åndsverk og åndsinnsats, de henger jo ganske rett fram sammen. Så er det dette med eksemplarframstilling.

V: Ja, og det er egentlig en litt fancy måte å si kopi på. Det å framstille et eksemplar av noe, den enkleste måten å forklare det på er at det tas en kopi. Så opphavsretten kan jo også kalles et kopivern. At det ikke er noen andre som kan ta kopi av ditt verk, med mindre de har ditt samtykke.

Det omfatter vanlig skriftkopi, at du bruker en kopimaskin, men det omfatter også avfotografering av verk, og det er jo sånn denne kopieringen skjer mest. Det helt greit å ta kopier til privatbruk, så hvis jeg går på et museum, så kan jeg ta bilder av kunstverkene som henger på veggen. Men så fort jeg gjør noe mer med det, for eksempel laster det opp på internett, så innebærer det en opphavsrettskrenkelse i utgangspunktet. For da har jeg tatt en kopi av et verk, og så har jeg gjort det tilgjengelig for allmennheten utenfor det private området.

I: Ja, den tipper jeg det er lett å begå.

V: Ja.

I: (Latter) Da undrer jeg: “Har jeg gjort noe lignende?" For jeg så på Mark Rothko på Nasjonalmuseet, og da la jeg ut noen veldig fine bilder i storyen min på Instagram. Er det krenkelse?

V: Det er et veldig, veldig godt spørsmål, og noe veldig mange lurer på. Og sånn i utgangspunktet så har du tatt en kopi, du har tatt et bilde av et kunstverk, og så har du spredt det til allmennheten på sosiale medier.

Så det er i utgangspunktet en opphavsrettskrenkelse. Men akkurat på det feltet der, altså deling av verk i sosiale medier, noe som skjer så hyppig, så er de fleste enige om at det kanskje er noe fint i det. Flere kunstnere ville jo tenkt at det var fint å få den delingen av sine egne verk, mens mange andre kunstnere mener at det ikke er en god ting.

Og fra lovgiverhold har man faktisk funnet en måte å løse opp i dette på, på EU-hold. Den loven, eller den bestemmelsen, sier kort og godt at brukerne kan gjøre det, de kan dele kunstverk på den måten, men det er fortsatt opphavsrettslig bruk, så det skal det jo betales for, og det må klareres. Men da er det META som må gjøre det.

I: Betale?

V: Ja.

I: Ja.

V: Så det blir en form for kompromiss. For det er jo de kunstnerne som ikke ønsker at det skal skje i det hele tatt. Men da får de i hvert fall penger for det. Det er litt sånn man har tenkt med den loven. Men så er det også klageskjemaer på for eksempel Facebook og på Instagram. Hvis du som kunstner ser at dine verk har blitt spredt på Instagram for eksempel, så kan du klage det inn til Facebook, og så har de noen automatiserte prosesser hvor de kan ta det ned da.

I: Er det noen andre regler som er … Det er flere gråsoner, har jeg skjønt, og nå når disse elevene på en måte har de største mulighetene også, fordi det er nå de skal i gang.

Så det å bevisstgjøre seg disse grunnleggende tingene, og at det på en måte blir litt sånn automatikk i deg, at du er litt kritisk og har sunn skepsis til hva du bruker. Nettopp det der å ikke stole på alt du får tilbake igjen hvis du bruker KI, men også at du er veldig bevisst når du skaper selv gjennom å hente inn inspirasjon fra andre. Fordi det er liksom sånn, lett plutselig å tråkke litt over?

V: Ja, og akkurat den situasjonen der får vi mange henvendelser om. Fra kunstnere som har latt seg inspirere, og så lurer de på om det er greit, det de da har skapt. Trenger de samtykke fra den opprinnelege kunstneren, eller kan de gjøre det fritt. Og i noen tilfeller så er svaret klart, at dette er såpass annerledes at dette ikke ville blitt regnet som en opphavsrettskrenkelse i det hele tatt. I andre situasjoner er man kanskje i en grense, og da er det situasjoner hvor jeg har gitt råd om rett og slett å spørre den andre kunstneren: “Går dette greit?” for å unngå at problemet oppstår i det hele tatt.

Så akkurat den er det veldig greit å være bevisst på, at det er noen grenser der, men så skal jo ikke opphavsretten forhindre kreativiteten heller, ikke sant?

I: Nei, for det kan hende at de sitter nå og tenker sånn “Herregud, dette er jo altfor begrensende!” Man blir liksom redd for å kopiere, og “Hvordan kan jeg egentlig la meg inspirere da, hvis det er så mye å passe på?”

V: Ja, og det er jo et problem hvis jussen kommer inn som en som dreper kreativiteten. Man føler seg veldig forhindret, men man har kommet veldig langt ved å bare være bevisst på dette. Man kan jo se på sitt eget kunstverk til slutt, og så kan man spørre seg selv: “Hadde jeg reagert på dette, hvis jeg hadde vært kunstner nummer én, den jeg lot meg inspirere av her? Hadde jeg reagert veldig på dette, eller ville jeg tenkt at dette gikk helt greit?” Så hvis man stiller seg det spørsmålet, og så bare bruker litt sunn fornuft, så har man kommet veldig langt.

I: Vi var litt inne på dette å bruke andres kunst som inspirasjon, for eksempel på et moodboard, men så går det jo også an å lage ny kunst med andres kunst på en måte. Altså vi kan tenke en collage, eller hvis du bruker fotografier, og at man klipper og limer – her er det bare fantasien som setter grenser, og da kan man jo på den ene siden si at du forvandler jo andres åndsverk til noe helt kanskje ugjenkjennelig. Hvor går grensen da? For hvis jeg hadde gjort det, og så er det kanskje hundre andre kunstneres småverk inni der, er det lov?

V: I utgangspunktet så trenger du samtykke fra de kunstnerne, disse hundre kunstnerne. Hvis du gjengir hele verkene deres, det har ikke noe å si hvor liten den gjengivelsen er, egentlig. Så lenge du tar en kopi og limer det inn i ditt eget verk, så er det innenfor den kunstnerens opphavsrett.

Men hvis du har gjort såpass mye med de verkene som allerede eksisterer, satt det sammen på en ny måte, tilført din egen kreativitet i dette på en måte som gjør at dette verket til slutt kan regnes som et nytt og selvstendig verk. Da kan du gjøre det fritt uten å innhente disse hundre kunstnernes samtykker.

Men tanken er at hvis det verket som er der til slutt, altså din collage, hvis det har såpass mye særpreg, og poenget med det ikke er alle de enkeltverkene, men at det kan regnes som noe nytt, så skal ikke opphavsretten være noe hinder for det. Så det er litt vanskelig å si noe mer konkret, fordi det blir en vurdering i hvert enkelt tilfelle.

I: Hm.

V: Så akkurat de kollasj-eksemplene er vanskelige.

I: Så hvis vi skal oppsummere litt, hva er det viktig å tenke på når en skal være skapende kunstner?

V: Med tanke på sin egen opphavsrett er det verdt å være oppmerksom på at du har lagt inn en innsats bak dette. Du skal høste fruktene av din egen kunst, så hvis du ser at din kunst misbrukes, eller at navnet ditt ikke gjengis i tilknytting til verket og så videre, så har man rett til å reagere på det. For som kunstner så har man kanskje en litt usikker inntekt, særlig innenfor det visuelle kunstfeltet, så det å være bevisst på det og bruke det som en mulighet – at man faktisk kan tjene ekstra penger på opphavsretten sin – det er en viktig del av det å være kunstner. Så det er vel kanskje det for sin egen opphavsrett.

Og for andres opphavsrett så er det vel det å tenke litt sånn “gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg”. Så hvis du lar deg inspirere, så vær litt obs. på at det kan bli for nært opp til det originalverket du har latt deg inspirere av. Og da kan du lett ordne det ved bare å spørre. Eventuelt bare ha et bevisst forhold til det, og så skal man ikke la det begrense seg selv heller. Så egentlig bare å bruke sunn fornuft som kunstner er … ja.

I: Og så tenkte jeg på det som jeg også synes er veldig fint, at du er bevisst på hvordan du henter inn inspirasjon fra digitale baser og dette med kreditering. At der er også mye gjort, hvis du er ærlig og ryddig med hva du har brukt, og at du husker på å skrive “inspirert av”, eller “dette kunstverket er av denne kunstneren”. At det liksom ikke ... at det blir en vane når dere også skal jobbe med det og lage moodboards og alt mulig annet, at det liksom er en sentral del av den prosessen.

V: Ja.

I: At man inkluderer andre kunstnere.

V: Opphavsretten er der jo for kunstnerne, for å gi dem et vern og for å gi dem de inntektene de fortjener når de har lagt inn den innsatsen.

I: Ja.

V: Det er ikke en sånn kjip skranke som bare gjør at man ikke kan la seg inspirere av andre. Den er der for dem.

I: Ja. Tusen takk for en veldig interessant og lærerik prat.

V: Bare hyggelig, det var veldig hyggelig å bli invitert.

I: Det har vært kjempeinteressant. Håper dere også har fått et litt tydelig, klart bilde, hva er hva og hvordan bruke det, og at dere føler dere enda mer inspirert etter å ha hørt på dette, og kan gyve løs på å skape spennende og banebrytende kunst.

Lykke til!