Bærekraft i medieproduksjon

Deltakere:Andreas Veie-Rosvoll – programlederPetter Testmann-Koch – PTK

Programleder: Hei, navnet mitt er Andreas Veie-Rosvoll. Det å være bærekraftig kan bety flere ting: Det handler om å ta vare på det man har og sørge for at man er godt rustet for framtida. Det kan også handle om at det man driver med, lager og produserer, er noe jordkloden har råd til også i årene som kommer. Og i årene som kommer, vil medieproduksjonen ikke akkurat minske; vi ser på film og TV som aldri før. Hvordan kan vi fortsette å gjøre det med god samvittighet? Og hva med utstyret, er det ikke veldig dyrt med mikrofoner, kameraer, store lys, viktige maskiner og alt det der? Hvordan tar man vare på sånt, og hvordan kan man produsere medieinnhold for ei bærekraftig framtid? Disse tingene kan Petter Testmann-Koch helt sikkert svare meg på. Han er administrerende direktør og ansvarlig produsent i Fremantle Norge, som står bak store TV-produksjoner som Exit, Maskorama, Idol og mye mer.

Programleder: Hei, Petter!

PTK: Hallo!

Programleder: Jeg har lyst til å starte med å snakke litt om grønn, miljøvennlig og bærekraftig produksjon. Hvordan kan produksjonsselskaper som ditt, som er veldig stort, sørge for en mer miljøvennlig produksjon?

PTK: Det er et stort og vanskelig spørsmål. Fremantle, som har hovedkontor i London, har sammen med et firma som heter Albert, utviklet en karbonkalkulator for TV- og filmbransjen. Den har vært brukt i England i mange år, men nå er den utviklet som et gratis verktøy for alle produksjonsselskaper i hele verden, så det skal bli én felles standard. Den kommer forhåpentligvis til å være retningsgivende for det som kalles grønn produksjon, hvor du innledningsvis – før en produksjon – taster inn hva du skal, hvor du skal reise, hva du skal gjøre og så videre. Så vil Albert-kalkulatoren gi deg et resultat, et karbonavtrykk, og så må du ta hensyn ut fra det.

Programleder: Du snakker om å reise og så videre; handler det om mer enn å bare redusere energiforbruket?

PTK: Den største energityven er lamper og lys – det bruker vanvittige mengder med strøm. Ganske snart vil vi – og sikkert resten av bransjen – stille krav til dem som leverer lys, om at det skal være LED-lamper, som er mye mer energisparende enn vanlige glødepærer og så videre. Vi kommer til å se et enormt stort skifte. Men så er det sånn at norsk energi, norsk strøm, er grønn; den kommer fra naturkraft, så den er i utgangspunktet ganske miljøvennlig i motsetning til strøm som kommer fra kullkraft og kjernekraft. Det er to litt større og tyngre prosesser.

Programleder: Å bruke en karbonkalkulator kommer til å ha stor betydning for produksjonene deres over hele landet. Hvorfor er kalkulatoren så viktig?

PTK: Så vidt jeg vet, snakker man nå om at vi har ti år på redde verden. Jeg vet ikke om det stemmer, men det jeg er helt sikkert på, er at det vi står overfor av miljøutfordringer, er menneskeskapt. Det er noen som er uenig i det, men det er jeg helt sikker på. Jeg tror det er viktig at vi tar det på alvor, og at ingen sluntrer unna. Men det er vanskelig fordi vi lever et godt og komfortabelt liv. Jeg var i Kina for første gang i 1999. Da ble jeg fortalt at hver kineser i gjennomsnitt hadde én lyspære. Så kan du tenke deg hvor mange lyspærer vi hadde per person i Norge i 1999 – det var en god del. Jeg syntes ikke at det var urimelig at de krevde en lyspære til, sånn at hver kineser hadde to, i hvert fall. Vi mennesker ønsker jo å ha et komfortabelt liv, og det blir flere og flere som får velstand, og som ønsker velstand, men det koster.Håpet mitt er at bransjer og smarte mennesker finner gode og bærekraftige løsninger, for det er ikke sånn at vi bare kan stoppe opp verden – det klarer vi jo ikke. Før jeg kom inn her, hørte jeg på radioen at Kina nettopp hadde gjennomført en folketelling. Nå har de passert 1,4 milliarder mennesker. Det begynner å bli noen! De menneskene ønsker et komfortabelt liv, og vi må være enige om at det er rettferdig. Vi ønsker jo at folk i u-land skal ha det bedre enn de har det. Dette er et stort og alvorlig tema, men jeg håper og tror at det kommer mange kloke mennesker som finner løsninger, og så må vi alle bidra der vi kan.

Programleder: Det å være med på å sette standarden for en mer miljøvennlig bransje er kanskje viktig for Fremantle, som har studioer i mange land i verden?

PTK: Ja, og vi er veldig stolte av å være en slags foregangsfigur gjennom samarbeidet med Albert. NRK har også vært tidlig ute med dette, og Maskorama blir et stort pilotprosjekt hvor vi bruker Albert-kalkulatoren for å se på avtrykk, og så tar vi grep som gjør at vi reduserer det totale forbruket og avtrykket.

Programleder: Under koronapandemien har vi sett at man ikke kan fly, men man kan fortsatt lage TV, selv om det har sine utfordringer. Er det blant annet færre flyreiser som skal bidra til at vi får et mindre karbonavtrykk i framtida?

PTK: Ja, dette med flyreiser har jeg tenkt mye på. Jeg reiser en del i jobben, og mange av reisene har stor verdi for meg og Fremantle fordi vi har et veldig tett nettverk. Selv om det er et stort internasjonalt firma, møtes vi mye blant annet ved hovedkontoret vårt i London. En del av møtene kan absolutt gjøres via video, men samtidig mister vi noe med tanke på produktivitet, de uformelle samtalene, og det som skapes av menneskelige møter, som jeg mener har stor verdi. Men det er sikkert også en god del unødvendige reiser med fly, og jeg er sikker på at de kommer til å bli redusert. Så blir det flere og flere elbiler. Selv har jeg hatt elbil i ganske mange år allerede, og jeg er veldig stolt av og fornøyd med det. Jeg tipper at vi i produksjonsbransjen også kommer til å være bevisste på at vi leier elbiler framfor fossilt drevne biler i produksjonen. Så er det en del produksjoner som foregår utenfor Norge; de filmer for eksempel Ex on the Beach, Love Island og Paradise Hotel på tropiske destinasjoner rundt omkring i verden. Her i Norge filmer vi blant annet Jakten på kjærligheten, og der ønsker vi å ha med bønder som representerer hele landet. Må vi fly dit? Vi må ikke, men alternativet er å kjøre bil.

Programleder: Er det vanskeligere å kjøre bil med alle menneskene som skal være med?

PTK: Det kan være det, og flyene blir stadig mer miljøvennlige de også, sier flyprodusentene. Men jeg er helt sikker på at det blir en reduksjon i den flytrafikken som TV-bransjen står for.

Programleder: Vi skal straks snakke om utstyr, men jeg vil bare høre litt om hva slags utfordringer du ser for deg når man skal satse hardt på miljøvern i produksjonen. Hva slags fartsdumper kan man treffe på her?

PTK: Det er også et vanskelig spørsmål fordi vi står i den virkelige bevisstgjøringen av dette nå. Jeg har ikke noen gode svar på det annet enn at det handler om bevissthet i en ekstrem grad. Jeg tror at Alberts karbonkalkulator kan være et veldig retningsgivende verktøy for oss ved at vi får innspill til hvilke endringer vi kan gjøre. Det handler blant annet om kildesortering og bevisst bruk av batterier og utstyr. Det handler også om hva vi gjør, hvor mange som må reise eller flytte på seg og så videre.

Programleder: Jeg har lyst til å snakke litt om medieutstyr og energibruk. Vi snakker jo inn i to ganske bra mikrofoner nå, og vi har noen kameraer rundt oss. Hvor lenge lever sånt utstyr?

PTK: Det er det store spørsmålet, hvor flinke vi er til å ta vare på det, og hvor hissige vi er på å kjøpe det nyeste og feteste. Veldig mange som jobber i mediebransjen, er jo utstyrs-"geeker". Vi vil ha den siste iPhonen, den siste Mac-en, den siste mikrofonen og det kuleste kameraet. Det er et jag etter det nye og kule, og produsentene lager nytt fordi de vet at vi kjøper det, og at betalingsvilligheten er stor. Men jeg håper det vil komme en begrensning i viljen til å investere i nytt utstyr hele tida. Disse mikrofonene er sikkert like bra neste år. Det handler om bevissthet. Jeg tror ikke at det bare vil gjelde teknisk utstyr, men at vi generelt vil bruke mer penger på noe som er dyrt og holdbart, og mindre penger på bruk og kast. Det tror jeg er løsningen framover. Jeg ser det på mitt eget forbruk gjennom de siste årene. Jeg kjøper færre, men dyrere ting som holder lenger.

Programleder: Du er mye på store produksjoner, og da ser du alt dette utstyret. Hvordan tas det vare på? Jeg blir litt svett av å se alle disse kablene, kameraene, mikrofonene og alle lysene – hvordan passer man på dette på best mulig måte?

PTK: Jeg er ikke sikker på om det er det vi er flinkest på … Mye av utstyret er innleid. Det er profesjonelle utleiefirmaer som leier det ut, i hvert fall i film- og TV-produksjon. Så kommer det inn noen lysmenn eller kameramenn som skal jobbe med utstyr som ikke er deres. De er flinke til å ta vare på det, men det går ofte litt fort fordi tid er penger. Vi skal flytte oss fra et sted til et annet, eller kameraet står klart og skuespillerne står klare, men vi må bare flytte den ene lampa litt ... Vi er nok kanskje litt uforsiktige.

Programleder: Hender det at utstyr blir unødvendig ødelagt, for eksempel av en glipp? Har du noen eksempler på det?

PTK: Jeg kommer ikke på noen eksempler på det nå. Men i den siste sesongen av Exit bruker vi mye penger på å kompensere de stedene vi har vært og filmet fordi et stativ har kommet borti veggen eller ripet opp gulvet, for eksempel. Jeg er veldig glad i å ta vare på tingene mine og er kanskje litt sykelig opptatt av det, mens mange er mer uforsiktige.

Programleder: I Exit filmer dere jo i ganske store og overdådige hus, og der bor det kanskje folk som er litt ekstra nøye på at veggen fikk en ripe og sånn ...?

PTK: Ja, og med rette. Det går litt fort for seg, og vi kunne kanskje ha vært flinkere, men det er ikke så lett å si det til en frilanser som kommer innom. Du kan ikke passe på ham eller henne hele tida og si: "Pass på, pass på!" Vi må ha tiltro til at folk er forsiktige. Jeg har ikke sett så mye til at utstyr blir uforsiktig behandlet, men det skjer uhell, og de er ofte menneskelige. Før pandemien brøt ut, rakk vi å filme noen dager til sesong 2 av Exit i Spania. Da ble et kamera stjålet fordi noen ikke passet godt nok på bilene da de var i ferd med å ta ut utstyret. Det er også menneskelige feil, og uforsiktighet som fører til skader, eller som fører til tyveri, er dumt.

Programleder: Er det vanligst å kjøpe eller å leie utstyr?

PTK: I hovedsak leier vi. Vi som produksjonsselskap har ikke produksjoner til enhver tid, så det er mye bedre økonomi i at et utleieselskap har alt utstyret. Da blir et kamera kanskje brukt 200 dager i året, mens det bare ville blitt brukt 50 dager i året av oss. Det er både bærekraftig og økonomisk fornuftig, så vi gjør det på den måten.

Programleder: Ser dere på miljøsertifisering av utstyr når dere leier?

PTK: Nei, ikke som jeg vet, og jeg tror heller ikke at det finnes. Kanskje det kommer …

Programleder: Ser dere signaler på at det kan bli mer vanlig at folk tenker på miljøvern når de leier utstyr?

PTK: Ja, det tror jeg blir tvunget fram, for jeg tror at det er et viktig element i miljøkampen at vi hele tida må kunne spore for eksempel hvor ting er produsert, og hvilket avtrykk det har hatt.

Programleder: Nå er vi inne på et uttrykk som man hører ganske ofte når det gjelder kjøp og salg av ting og tang: Hva tenker du når jeg sier etisk handel?

PTK: Da tenker jeg umiddelbart at det er ting som er produsert på en forsvarlig måte, under forsvarlige arbeidsvilkår og med forsvarlig lønn. I mine øyne er det helt essensielt og selvfølgelig, men det er mange som vil produsere og tjene penger. Det er mange profittjegere som ikke bryr seg så mye ennå. Jeg håper at verdenssamfunnet, storsamfunnet og de politiske lederne vi velger, tar tak. Det har de for så vidt begynt å gjøre, så det er ikke noen krisesituasjon, men det er fortsatt ganske mange avvik.

Programleder: Hva er det som kan bli mer utfordrende eller litt vanskeligere i din og stabens hverdag hvis dere skal ta hensyn til etisk handel?

PTK: For vår del tror jeg at det rett og slett bare handler om å kunne spore og vite at det vi kjøper eller leier, er produsert og lagd under de riktige premissene. Det meste av teknisk utstyr lages vel i Asia, det er mye "made in China" og "made in Taiwan". Så er det sikkert mange lamper og masse annet utstyr som lages i andre land også. For vår del er det sånn at ett menneske ikke kan gjøre alt, så vi må stole på at det finnes systemer og sertifikater som gjør at vi kan være trygge på at det vi gjør, det vi handler, det vi leier, og det vi kjøper, følger de standardene vi ønsker.

Programleder: Nå vil jeg se inn i krystallkula og spå litt: Hva blir viktigst i framtida? Snakker vi billigere versus mer bærekraftig utstyr? Er det utslipp som får mest oppmerksomhet? Hva blir viktig hvis vi ser 10–15 år fram i tid?

PTK: Hadde jeg visst svaret, kunne jeg ha blitt en rik mann! Jeg tror helt klart at det handler om kvalitet framfor kvantitet på veldig mange aspekter, både i produksjonsbransjen og livet generelt – altså at vi blir mer bevisste på å kjøpe ting som er dyrere, bedre og mer holdbare. Det er jeg ganske sikker på.

Programleder: Mindre bruk og kast, rett og slett?

PTK: Definitivt, og det er noe vi må ta innover oss. Det er noe hver og en av oss kan gjøre i hverdagen. Så er det det å få kjøpt eller leid utstyr som er holdbart, og som varer lenge. Hvis vi skuler over til medieproduksjon og det vi blir tilbudt av for eksempel norske kringkastere, ser vi at det vi ble servert på TV for kanskje bare fem år siden, var flere produksjoner av dårligere kvalitet, også innholdsmessig. Kanalene løfter seg på god kvalitet. Det er forskjell på "Nnce to have" og "need to have", ikke sant?

Programleder: Når valgmulighetene blir flere for seeren, må produsentene være mye strengere når det gjelder kvalitet, kanskje?

PTK: Ja, det tror jeg er vesentlig. Du kan ikke bare slenge ut noe billig dritt når konkurrenten heter Netflix eller HBO. De har jo kvalitet hele veien de også. Produktene får en kvalitetsheving, og disse produktene er fysiske, som kameraer og teknisk utstyr, men også ikke-fysiske, som et program som sendes ut digitalt.

Programleder: La oss si at Netflix og HBO fortsetter å vokse: Tror du de kommer til å legge stor vekt på bærekraft og grønn produksjon?

PTK: Det er jeg helt sikker på. Det er de nødt til, for de er store, amerikanske og globale selskaper som blir sett på med lupe av storsamfunnet hele tida. De har fått skikkelig strenge sikkerhetskrav allerede, vet jeg.

Programleder: Hvordan da?

PTK: Et redigeringsrom må for eksempel ha kodelåsdører. Det er veldig mye sikkerhet rundt lagring, slik at materiale ikke skal komme på avveie. De er allerede så rutinerte når det gjelder sikkerhetssystemer at jeg tar det som en selvfølge at de også implementerer miljøsystemer snart.

Programleder: Nå snakker jo vi til elever som går på skoler hvor det er utstyr som de selv kan låne og bruke, og de har også telefoner som kan ta opp ganske bra, så hver enkelt av oss kan jo egentlig lage en liten medieproduksjon selv. Hva kan en enkeltperson tenke på, og hva kan skolene tenke på når det gjelder grønn produksjon i framtida?

PTK: For det første må jeg si at de som går på skolen for å bli kreatører som skal produsere, er utrolig heldige. For det er som du sier – du kan lage så mye med bare en telefon for hånden. Da jeg gikk på skolen, var det utstyr som jeg ikke hadde råd til å ha selv, så det var ei helt annen tid. De unge i dag får en unik sjanse til å prøve, leke og forske fram ting – og blir utrolig flinke i tidlig alder. Men det handler om det vi har snakket om: å ta vare på utstyret, bruke det fornuftig og bruke det heller ett år lenger enn å kjøpe det siste nye kameraet til enhver tid – for det er ikke nødvendig. Da jeg begynte, måtte jeg innimellom bruke VHS-kassetter å filme på, før det ble digitalt, og så har det vært en nivåheving på standardene innenfor det digitale. Nå bruker man ikke teiper lenger, man bruker minnekort. Men de nye produktene vi har i dag, løfter ikke kvaliteten diametralt, så du klarer å bruke kameraet du har, ett eller to år til uten at det blir krise, selv om det har en litt dårligere oppløsning enn det neste.

Programleder: For det er uansett det du lager med utstyret, som er viktigst?

PTK: Ja, det er alltid det som er foran kamera, som er det viktigste.

Programleder: Tusen takk for at du har kommet hit og snakket om dette veldig viktige temaet med meg i dag.

PTK: Det var veldig hyggelig. Og til slutt en fin ting om framtida hvis jeg får avslutte med en anekdote: Mange jobber skal forsvinne som følge av utvikling, maskiner og så videre. Alle undersøkelser viser at kreativitet blir en ekstremt viktig verdi og vare for mennesker framover. Så de av dere som lytter til eller leser dette, og som går på kreative skoler, dere har ei god framtid foran dere. Det er bare å bruke mulighetene riktig.

Programleder: Vi kommer jo ikke til å slutte å se på TV.

PTK: Forhåpentligvis ikke!