Motiv, tema og budskap

Med motiv mener vi det en tekst handler om på det ytre, konkrete planet. Sammenlikner vi en tekst med et fotografi, er motivet det vi kan se på bildet: en situasjon, en opplevelse eller et inntrykk som kan danne utgangspunkt for ei fortelling eller et dikt. Fotografiet ovenfor viser en voksen mann og et barn som holder rundt hverandre, kanskje far og datter. Dette er et motiv som vi også finner i novella "Jeg biter det i meg" av Vidar Kvalshaug. Mor har dødd i en bilulykke, og novella skildrer en samtale mellom far og datter om nettopp mor.

Forfattere kombinerer til vanlig flere motiver, ikke minst i lengre fortellinger. I Ingvar Ambjørnsens bøker om Elling er forholdet mellom mor og sønn ett viktig motiv, Ellings vennskap med Kjell Bjarne et annet og Ellings noe spesielle forhold til virkeligheten et tredje.

Med tema mener vi det en tekst handler om på et dypere plan. Vi kan for eksempel si at temaet i novella "Jeg biter det i meg” er å leve med tap og sorg, og at samtalen mellom far og barn viser oss hvordan både voksne og barn strever med sorgen og bearbeider den på hver sin måte. Vi tolker da det vi leser som et eksempel på noe mer allment, og det er dette allmenne bakenfor den konkrete fortellinga, som vi kaller for tema.

I fotografiet ovenfor er motivet en person som lever på gata og som har med seg alle eiendelene sine på ei tralle. Vi tenker kanskje at denne personen må ha et trist og vanskelig liv, men vi kan i tillegg oppfatte personen som en representant for hjemløse mennesker i velstående vestlige land. Da setter vi bildet inn i en større sammenheng og knytter det til temaer som fattigdom og hjemløshet.

En tekst er alltid skrevet av en grunn. Et debattinnlegg skal overbevise, et kampdikt skal oppildne, en hyllesttale skal glede, og ei fortelling skal underholde og vekke ettertanke. Men ikke alle tekster har som oppgave å formidle entydige og direkte budskap til leseren. Særlig skjønnlitterære tekster er til vanlig skrevet slik at de er åpne for ulike tolkninger. Det kan derfor være mer hensiktsmessig å snakke om temaet eller tematikken i skjønnlitterære tekster enn om budskapet. Med tematikk mener vi måten forfatteren framstiller og utvikler temaet på.

Vi kan likevel godt bruke begrepet budskap dersom vi synes det er på sin plass. For eksempel har mye av den samfunnskritiske litteraturen et klart budskap. Det er ingen tvil om at lyrikeren Arnulf Øverland ville advare mot fascismen i Europa da han skrev diktet "Du må ikke sove" i 1937. Han hadde et tydelig budskap han ønska å formidle til leserne sine.

Budskapet i novella ”Jeg biter det i meg” kan i grunnen ikke formuleres kortere enn slik: ”Når far eller mor i familien dør, må den gjenlevende forelderen hjelpe barnet med å bearbeide sorgen. Samtidig må forelderen bære mye av sin egen sorg aleine og "bite i seg" en del tanker og minner. Dette kan oppleves som veldig vanskelig." Dersom det er umulig å uttrykke budskapet i en tekst med ei kort setning, er det et ganske sikkert tegn på at det er mer formålstjenlig å snakke om tematikken i teksten enn om budskapet.