Hva er diskurs?
Ordet diskurs kan i dagligtalen brukes synonymt med samtale. I språkvitenskapen (lingvistikken) ble diskursbegrepet tidligere brukt om mønstre i språkbruk over setningsnivået. I samfunns- og språkvitenskapen i dag blir begrepet som oftest brukt om tekst i kontekst, etter at den franske filosofen Michel Foucault begynte å bruke det på denne måten. Det er denne siste betydningen av begrepet diskurs vi skal se nærmere på her.
Diskurs er mønstre i måten vi snakker om verden på, som gir føringer for hva vi kan si om noe, hvordan vi snakker om det, hvem som snakker, og hvordan de omtaler andre aktører og grupper. I noen teoretiske retninger kan diskurser også omfatte handlinger og objekter som er med på å skape mening.
Disse mønstrene tvinger fram en versjon av sannhet eller virkelighetsoppfatning på bekostning av andre måter å se verden på. Et hverdagslig begrep som kan brukes for å forstå diskursbegrepet, er "tankegang". Det betyr en bestemt måte å tenke om verden på, så det kan brukes som en "light-versjon" av diskurs-begrepet hvis du synes det er vanskelig å få tak på hva begrepet innebærer.
Tenk over / diskuter
Hvilke ulike måter å snakke om seksualitet på finnes det i de fellesskapene du er deltaker i? Hvilke ulike oppfatninger av seksualitet ligger bak disse? Hvordan tror du disse ulike måtene å omtale seksualitet på påvirker oss?
Hvis du synes det er vanskelig å få grep om hva diskurser er, kan du også lese denne forenklede versjonen av artikkelen. Den er laget for norskfaget.
Teorier om diskurs peker på at tekster oppstår i en bestemt kulturell og sosial kontekst, men de kan også påvirke disse kontekstene. Diskursene produserer kunnskap som former den sosiale virkeligheten, fordi institusjonene og menneskene blir tvunget til å snakke og handle innenfor disse diskursene. Dermed gjentas mønstrene til de blir så sterke at vi oppfatter dem som naturlige og objektive, som det vi kaller sunn fornuft eller tar for gitt.
Diskursene blir brukt av ulike grupper til å kjempe for sine interesser, og vi sier at det foregår diskursive kamper om hvem sine virkelighetsbilder som får dominere. Når en diskurs har "vunnet" denne kampen slik at dette er blitt den dominerende måten å omtale verden på, sier vi at den får hegemoni. Diskurser kan bidra til å bekrefte maktrelasjoner eller til å utfordre dem.
Dette betyr ikke at diskurser handler om synspunkter. En diskurs kan nemlig også inneholde motsetningsfylte utsagn som beveger seg innenfor den samme rammen for hva som er naturlig og tatt for gitt, hva kan sies, og hva som ikke er akseptert.
Et eksempel på dette kan være hvordan USAs president George W. Bush og Al Qaida-leder Osama bin Laden utvilsomt var motparter i konflikten, samtidig som begge to omtalte USAs inntog i Midtøsten som et korstog (Myrtveit, 2021).
Ideologier
En viktig bakgrunn for maktkampen i samfunnet er ideologier. Dette er bestemte verdier og forestillinger som er felles for ei gruppe mennesker. Noen ideologier er eksplisitte, slik som liberalisme og sosialisme. Maktkampen mellom disse ser vi svært tydelig i politikken med høyre- og venstresiden med hvert sitt ideologiske ståsted. Men andre ideologier er ikke like tydelige og formelt definert. Individualisme og kollektivisme, feminisme og etnosentrisme er eksempler på slike ideologier (Svennevig, 2020).
Disse ideologiene kan vi finne igjen i måter å beskrive virkeligheten på. En feminist og en anti-feminist vil velge ganske ulike ord for å beskrive et fenomen som kjønnskvotering, for eksempel. Samtidig vil begge aktørene legge fram sitt syn som naturlig, og de vil framheve svært ulike verdier og sider ved saken.
Kritisk diskursanalyse kan avsløre ideologi og makt
Ideologien eller maktforholdene som ligger bak diskursene, er ikke alltid like lette å se, fordi disse måtene å omtale virkeligheten på framstår som naturlige eller objektive. Derfor er målet med diskursanalysen å avsløre nettopp ideologier og maktrelasjoner som ligger bak måter å omtale verden på, slik du kan ta stilling til dem.
Studier av hvordan diskurser påvirker maktforhold i samfunnet, kalles kritisk diskursanalyse. Denne greina av diskursteori har blitt fremmet av teoretikere som Norman Fairclough, Theo Van Dijk og Ruth Wodak, og den kan sies å ha en mer praktisk tilnærming enn Michel Foucaults teorier (Blommaer & Bulcaen, 200).
Tenk over / diskuter
Hvilke ulike ideologier ligger bak disse ordvalgene: "flyktninger", "lykkejegere", "migranter"?
På hvilke måter omtales ungdom som gruppe på i ulike sammenhenger i dag? Hvilke ulike maktrelasjoner mellom ungdom og voksne kan ligge bak de forskjellige omtalene?
Er det kjønnsforskjeller her, blir for eksempel unge gutter omtalt på en annen måte enn unge jenter?
Diskursteorien sier at vi kan avdekke disse mønstrene i språk og tanke ved å undersøke konkrete tekster og annen språkbruk knyttet til konteksten de oppstod i. Konteksten er alt det som gir ordene mening, slik som situasjonen, institusjonen og kulturen teksten oppstod i.
En slik undersøkelse kalles diskursanalyse. Vi kan gjøre en diskursanalyse på mange ulike måter med fokus på ulike sider ved teksten og konteksten. I grove trekk handler diskursanalyse om å analysere det språklige nivået i tekster sett i lys av hvordan teksten produseres og mottas (diskursiv praksis), og den kulturelle og samfunnsmessige konteksten som en tekst inngår i.
Analyse av ordvalg, metaforer, verdiladning og til og med grammatiske trekk som modalitet og aktive og passive verbformer ses i sammenheng med ideologier og trekk ved den sosiale og kulturelle konteksten.
Diskursordener
Hvordan identifiserer du analyseområdet for en slik diskursanalyse? Det er mange måter å avgrense området for en diskursanalyse på, men det enkleste kan være å se på et bestemt tema og hvordan det omtales av bestemte aktører. Et nyttig begrep er diskursorden, som er ei gruppe diskurser som er aktive innenfor et bestemt område (Jørgensen & Phillips, 2013).
Disse ulike diskursene kan overlappe hverandre, de kan ha en sameksistens der de ikke er i konflikt med hverandre, eller de kan stå i skarp motsetning til hverandre. Noen diskurser kan ha så stor innflytelse at de siver inn i andre diskursordener. Dette kalles interdiskursivitet.
Et eksempel på dette som diskursteoretikeren Norman Fairclough (1993) har pekt på, er den økonomiske diskursen med markedstenkningen. Denne har påvirket både hvordan vi ser på oss selv som varemerker, og hvordan offentlige tjenester, som for eksempel utdanning, forstås som tjenesteytere i et marked, med studenter og elever som kunder.
Når du tar for deg et bestemt tema omtalt av bestemte aktører, har du definert en diskursorden. Det er innenfor dette feltet du vil finne ulike diskurser.
Blommaert, J. & Bulcaen, C. (2000). Critical Discourse Analysis. Annual Review of Anthropology, 29, 447–466. https://doi.org/10.1146/annurev.anthro.29.1.447
Fairclough, N. (1993). Critical Discourse Analysis and the Marketization of Public Discourse: The Universities. Discourse and Society 4(2),133–168.
Grue, J. (2021, 25. januar). Diskursanalyse. I Store norske leksikon. https://snl.no/diskursanalyse
Jørgensen, M. W. & Phillips, L. (2013). Diskursanalyse som teori og metode. Roskilde Universitetsforlag.
Myrtveit, A. C. (2021). Korstog 3:3 Korstogene - fordømt og bejublet. Verdibørsen [Audio podkast]. NRK. https://radio.nrk.no/podkast/verdiboersen/l_695e3ac7-7a17-4ce4-9e3a-c77a177ce46f
Svennevig, J. (2020). Språklig samhandling. Innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse. Cappelen Damm akademisk.
Tjora, A. (2020, 3. desember). Sosialkonstruktivisme. I Store norske leksikon. https://snl.no/sosialkonstruktivisme