Omsorgsetikk

Tenk deg følgende dilemma: Heinz trenger en medisin for å redde livet til sin dødssyke kone. Medisinen koster 2000 kroner å produsere, men det eneste tilgjengelige apoteket selger den for 20 000. Heinz har bare 10 000 kroner, og han har derfor ikke råd til å kjøpe den. Burde Heinz stjele medisinen?

Dette var et av spørsmålene som utviklingspsykologen Lawrence Kohlberg stilte elleveåringene Amy og Jake. Jake fant raskt ut at Heinz befant seg i en normkonflikt. Enten måtte Heinz bryte forbudet mot å stjele, eller så måtte han bryte plikten til å redde et liv. Siden det er viktigere å redde liv enn å la være å stjele, konkluderte Jake med at Heinz burde stjele medisinen.

Amy tenkte imidlertid annerledes. Hun svarte ikke direkte på spørsmålet og forsøkte i stedet å finne alternative løsninger. Heinz burde ikke la kona dø, men heller ikke stjele medisinen. Hva om Heinz havnet i fengsel – hva ville da skje med kona? Kunne ikke Heinz i stedet ta opp et lån eller snakke med apotekeren, forklare problemet og finne en løsning?

Ifølge Kohlberg viste dette, og andre lignende eksperiment, at 11-årige gutter var mer modne enn 11-årige jenter. Siden gutter i større grad tenkte ut fra universelle moralske regler og prinsipper, var de bedre moralsk utviklet. Dette var Kohlbergs assistent Carol Gilligan helt uenig i. Hun hevdet at jentene ikke var mindre modne – jentene tenkte bare ut fra et annet perspektiv. Mens gutter tenkte på moralske spørsmål ut fra regler, tenkte jentene ut fra et omsorgsperspektiv. Som Amy fokuserer jenter i større grad på hvordan en i moralske spørsmål kan finne konkrete løsninger og bevare de sosiale relasjonene.

Carol Gilligans beskrivelse av én moralsk tenkemåte for gutter og en annen for jenter vakte stor debatt. Hva var årsakene til kjønnsforskjellene? Var det arv eller mjljø? Ifølge Gilligan skyldes forskjellene ulik oppdragelse, men det var ikke alle enig i. Enkelte andre undersøkelser fant ut at disse to ulike moralske perspektivene i like stor grad finnes hos menn som hos kvinner. Beskrivelsene til Gilligan kan derfor skyldes et skjevt utvalg av forsøkspersoner. Det var også spørsmål om det bare fantes to ulike måter å tenke om moral. Hvorfor kunne det ikke finnes flere?

Det mange var enig i, var at Carol Gilligan hadde avdekket noe nytt. Hennes beskrivelser av gutters og jenters ulike tenkemåter viste at tradisjonell etikk ikke var kjønnsnøytral, men i stor grad basert på menns holdninger og erfaringer. Hun inspirerte derfor en ny retning innenfor moralfilosofien, som fokuserte på omsorg og sosiale relasjoner.

Omsorgsetikken møtte blandede reaksjoner. På den ene siden var det de som fryktet at den ville støtte opp under tradisjonelle kjønnsroller og låse kvinner fast i undertrykt posisjon. Denne kritikken var inspirert av Simone de Beauvoir, som hevdet at kvinner måtte frigjøre seg fra husmorrollen og bli uavhengige. Simone de Beauvoir ble imidlertid også kritisert for å gjøre den uavhengige mannen til et ideal for kvinner.

På den andre siden var det de som hevdet at omsorgsetikken bidro til å verdsette kvinners erfaring, som altfor lenge hadde blitt oversett. De hevdet at kvinners erfaring burde få mer oppmerksomhet, ikke fordi kvinner var like menn, men fordi de var forskjellige og derfor kunne bidra med et annet perspektiv.

Det tar lang tid fra et menneske blir født til det kan klare seg selv. I mange år er barnet avhengig av den tette, nære relasjonen til sine foreldre for å overleve. Senere i livet utvikler vi relasjoner til skolekamerater, kjærester, venner og etter hvert jobbkollegaer. Disse menneskene betyr noe spesielt for oss, og vi føler et spesielt moralsk ansvar for å ta vare på dem. Det er dette perspektivet som omsorgsetikken ønsker å ta vare på.

Tradisjonell etikk har i stor grad fokusert på hvordan enkeltmennesker burde bruke fornuften til å handle moralsk. En tar i mindre grad hensyn til følelser, personlige relasjoner og sosiale omstendigheter. Konsekvensetikken sier for eksempel at en burde handle slik at det fører til best mulig konsekvenser for flest mulig, uten å skille mellom fremmede og nære slektninger. Men har du ikke et spesielt ansvar for dine egne barn? Ifølge omsorgsetikken er det viktig å ta vare på de nære følelsesbaserte relasjonene. Vi kan derfor ikke kun basere etikken på generelle regler og prinsipper, vi må også ta hensyn til den konkrete situasjonen.

En utfordring for omsorgsetikken er at fokuset på nære relasjoner kan gjøre en blind for store sosiale forskjeller og urettferdighet i samfunnet. Uten generelle etiske prinsipper kan det også være vanskelig å avgjøre hva som er rett og galt i ulike situasjoner. Mange hevder derfor at en trenger det tradisjonelle rettferdighetsperspektivet i tillegg til omsorgsetikk.

Gilligan, C. (2002). Med en annen stemme. Oslo: Gyldendal

Pettersen, T. (2011). Filosofiens annet kjønn. Oslo: Pax