Hva er menneskeverd?

Menneskeverd vil si at mennesket har en spesiell verdighet i kraft av det å være et menneske. Det betyr at mennesket ikke er verdifullt fordi det kan være nyttig for andre, men fordi det har en verdi i seg selv. Siden mennesket har en spesiell verdighet, har ethvert menneske krav på å bli behandlet med respekt.

Menneskeverdet er et begrep som har blitt tolket på flere forskjellige måter, men det er i dag stor enighet om at menneskeverdet er universelt og egalitært.

• Universelt: Menneskeverdet er universelt fordi det omfatter alle mennesker. Det gjelder ikke bare for en bestemt gruppe, og ingen mennesker kan derfor blir redusert til slaver.

• Egalitært: Menneskeverdet er egalitært fordi alle mennesker har samme verdighet. Det er ingen mennesker som har større eller mindre verdighet enn andre.

Siden menneskeverdet er universelt og egalitært, er ikke menneskets verdi avhengig av individuelle prestasjoner, gruppetilhørighet, etnisitet, religion, funksjonsevne, kjønn eller seksuelle orienteringer.

Menneskeverdet er en viktig verdi i samfunnet vårt. Det er en del av den norske grunnloven og en sentral del av opplæringsloven i skolen. Menneskeverdet er også et viktig grunnlag for menneskerettighetene.

I 1948 ble menneskerettighetene vedtatt av FN som et svar på Hitlers folkemord og lidelsene under andre verdenskrig. FN baserte disse rettighetene på tanken om at alle mennesker har en grunnleggende verdighet som ikke under noen omstendigheter kan tas fra dem.

I artikkel 1 i starten av Menneskerettighetserklæringen blir menneskeverdet beskrevet på denne måten:

Artikkel 1: Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd. (Kilde: FNs verdenserklæring om menneskerettigheter)

Selv om menneskeverdet er grunnlaget for menneskerettighetene, finner vi ingen konkret begrunnelse for menneskeverdet i Menneskerettighetserklæringen. Men som vi ser i artikkel 1, blir menneskeverdet til en viss grad knyttet til noen generelle egenskaper ved mennesket som at vi er frie, fornuftige og har samvittighet.

Essensialistiske forståelser av menneskeverdet

Idéen om menneskeverd går langt tilbake i tid, og vi finner den igjen i ulike humanistiske, filosofiske og religiøse tradisjoner. Det har ofte vært vanlig å knytte menneskeverdet til noen bestemte egenskaper ved mennesket, som fornuft, frihet, eller at vi er skapt i Guds bilde. Det som gjør at vi har et menneskeverd, er at vi har èn eller flere av disse bestemte egenskapene.

De som knytter menneskeverdet til èn eller flere grunnleggende egenskaper, har en essensialistisk forståelse av menneskeverdet. Som mennesker har vi noen felles medfødte egenskaper, en essens eller kjerne, som gir oss en spesiell og opphøyet verdighet.

En essensialistisk forståelse av menneskeverdet som har hatt stor innflytelse, er den tyske filosofen Immanuel Kants pliktetikk. Kant knytter menneskeverdet til fornuften. Ifølge Kant er det menneskets evne til å bruke fornuften og handle fritt og moralsk som gir oss menneskeverdet vårt. En innvending mot Kants forståelse av menneskeverd er at ikke alle mennesker har evnen til å bruke fornuften, for eksempel fostre, spedbarn og de som ligger i koma.

En annen essensialistisk forståelse av menneskeverdet, som har hatt stor innflytelse i Vesten, stammer fra kristendommen. Ifølge kristendommen har mennesket en spesiell verdighet fordi vi er skapt i Guds bilde og gitt et spesielt ansvar for skaperverket. En utfordring med denne forståelsen er at mange mennesker ikke deler kristendommens tro på en skapergud.

Åpne forståelser av menneskeverdet

I vår tid har det blitt stadig vanligere å ha en åpen forståelse av menneskeverdet. I motsetning til tidligere knytter man ikke menneskeverdet til medfødte egenskaper ved mennesket som fornuft og frihet. Menneskeverdet blir i stedet knyttet til relasjonene mellom mennesker og er først og fremst noe vi gir oss selv. Menneskeverdet blir formet og påvirket av omgivelsene og har utviklet seg gjennom historien.

Menneskeverdet er ifølge disse forståelsene ikke gitt en gang for alle. Det er et begrep som er åpent for ulike fortolkninger. I et demokratisk samfunn er det derfor vår oppgave å diskutere oss fram til hvordan vi skal velge å fortolke og forstå menneskeverdet i ulike situasjoner.

Det kan være en utfordring for de åpne forståelsene av menneskeverdet at de ikke gir noe klart svar på hva menneskeverdet er. Samtidig vektlegger flere av disse forståelsene at menneskeverdet nettopp oppstår i møte med andre mennesker. Hvis vi har en helt bestemt og fastlåst forståelse av hva menneskeverdet er, kan det gjøre oss blinde for andre menneskers behov og sårbarhet i den situasjonen de er i, akkurat der og da. Det er først når vi åpent møter hverandre, ansikt til ansikt, at vi i felleskap kan lære å respektere hverandres menneskeverd.

De teknologiske framskrittene stiller oss overfor nye etiske utfordringer knyttet til menneskeverdet. Etiske modeller og teorier kan hjelpe oss med å utforske disse etiske utfordringene fra forskjellige synsvinkler.

• Pliktetikken fokuserer på hvilke regler og prinsipper vi burde følge for å respektere menneskeverdet. Finnes det noen absolutte grenser for hva vi kan gjøre overfor andre, og hvilke endringer vi for eksempel kan gjøre med genene til barna våre?

• Konsekvensetikken fokuserer på hvordan respekt for menneskeverdet kan bidra til å skape mest mulig lykke for flest mulig. Vil for eksempel nye teknologiske løsninger bidra til at flere får det bedre, eller vil det i stedet øke forskjellene og skape nye former for smerte og lidelse?

• Dydsetikken fokuserer på respekten for menneskeverdet som en del av det å leve gode liv. Forbildet er gode mennesker med positive egenskaper og karaktertrekk (dyder). I møte med nye teknologiske utfordringer må vi spørre oss hvordan et godt menneske, med dyder som rettferdighet, mot, vennlighet og barmhjertighet, ville løst disse spørsmålene.

Menneskeverdet er også en viktig del av læren til mange religioner. Disse religionene er ofte basert på eldre tekster som ikke sier noe direkte om de etiske spørsmålene den teknologiske utviklingen stiller oss overfor. For å svare på disse spørsmålene må vi ofte tolke de religiøse kildene på nye måter.

Innenfor de ulike religionene finnes det et mangfold av ulike tolkninger og tolkningstradisjoner. Ifølge kristendommen har mennesket en spesiell verdighet fordi vi er skapt i Guds bilde. For de fleste kristne betyr det at det finnes noen grenser for hvordan vi kan endre mennesker ved hjelp av bioteknologi. Men akkurat hvor grensen går, er det mye uenighet om.

Christensen, I. R. & Valen-Sendstad, Å. (Red). (2019). Menneskeverd – en utfordring for skole og samfunn. Cappelen Damm

Magelsen, M. (2013). Menneskeverd i klinikk og politikk. Lunde Forlag.

Wetlesen, J. (1990). Menneskeverd og menneskerettigheter: fire essays på vei til en dialog-etisk begrunnelse. Chr. Mickelsens Institutt.