Skip to content
Task

Hvilket forhold har klassen til døden?

Mange synes døden er ubehagelig å snakke om. Samtidig er det ett av få fenomener som alle mennesker har felles: Vi skal jo alle dø. Nå skal dere utforske hvilket forhold klassen har til døden. Til slutt skal dere lese dikt som dere kanskje kjenner dere igjen i?

Del 1: Lytt og skriv

Til denne oppgava trenger du penn/blyant og papir.

Se samtalen mellom Ingebrigt Steen Jensen og Usman Rana over. De snakker først om hvilket forhold de har til døden, deretter om hva de tror skjer med mennesket etter døden.

Skriv ned svar på de to spørsmåla under på en lapp. Prøv å svare med minst to setninger på hvert spørsmål. Ikke vis lappen til andre i klassen.

  1. Hvilket forhold har du til døden? Har du dødsangst? Ingen frykt i det hele tatt, eller noe midt i mellom?
  2. Hva tror du skjer med mennesket etter døden?

Del 2: Del og diskuter

Krøll sammen lappen du har skrevet på. En i klassen samler inn lappene. Deretter deler hen ut en til hver elev i klassen.

  1. Alle i klassen skal lese høyt det som står på lappen de får utdelt.
  2. Diskuter i klassen:
    • Var det noen tanker om døden som gikk igjen i klassen?
    • Var det noen tanker om døden som overraska dere?
    • Bør vi snakke mer om døden? I så fall – hvorfor?

Del 3: Døden i litteraturen

Nå skal dere lese tre dikt om døden. Etter at dere har lest hvert av dikta, skal dere svare kort på dette:

  1. Hvilken holdning viser diktet til døden? Dødsangst? Dødslengsel? Annet? Begrunn ved å peke på minst ett sitat fra teksten.
  2. Sier diktet noe om hva som skjer med mennesket etter døden? I så fall – hva?

Dikt 1

Det første diktet dere skal lese er "Besøk" fra 1968. Det er skrevet av Jens Bjørneboe, og du finner diktet på side 93 i diktsamlinga Aske, vind og jord på Nasjonalbiblioteket.

Dikt 2

Diktet "Vi holder livet" åpner diktsamlinga Den syvende natt (1947) av Inger Hagerup. Du finner det på s. 7 i diktsamlinga Den syvende natt på Nasjonalbiblioteket.

Dikt 3

"Døden" er det korte navnet på diktet med samme tema, skrevet av Ragnar Hovland (1996). Les diktet i diktsamlinga Katten til Ivar Aasen møter hunden frå Baskerville på Nasjonalbiblioteket.

Del 4: Omskriving av døden

Både i litteraturen og i dagligtalen har det vært vanlig å omskrive døden. Det vil si at vi ikke kaller den ved dens navn, men gir den navn som "den lange natt", "den evige søvnen" eller "den siste reis".

  1. Les dikta om igjen. Hvilke omskrivinger bruker de to dikta om døden? Bruk gjerne fagbegreper som "personifisering", "humor" og "verdilada ord" i beskrivelsen din.
  2. Hvordan får omskrivinga fram den holdninga dikta viser til døden?
  3. Diskuter: Hvorfor tror dere det er så vanlig å bruke omskrivinger og språklige bilder om døden?

Eufemisme

Vi kan også bruke ordet "eufemisme" om omskrivinger av døden.

En eufemisme er et uttrykk som "pakker inn" noe som ville blitt oppfatta som skremmende, uhøflig eller støtende hvis vi hadde uttrykt oss direkte. Vi bruker for eksempel ofte eufemismer når vi snakker om temaer som død, krig, sykdom, kroppsfunksjoner og sex.

Del 5: Døden i bildekunsten

Døden er ikke bare et vanlig motiv i litteraturen, men også i bildekunsten. Finn tre ulike framstillinger av døden i bildekunsten som du mener har samme tema som de tre dikta du har lest. Bruk internett som hjelp.