Sagn

Sagnet har som regel bare én episode, og det gir seg ut for å være sant. Det er ofte både tids- og stedsbestemt, og vi kan møte navngitte mennesker i handlinga, folk som har levd i virkeligheten.

Et lokalsagn er knytta til et bestemt sted, til bestemte personer eller til en bestemt hendelse. Et vandresagn er ei fortelling som vi finner igjen i ulike kulturer og tidsepoker, men der den samme handlinga knyttes til forskjellige personer og steder.

I de naturmytiske sagna er hovedemnet det overnaturlige og uforklarlige. Disse sagna forteller om alle slags overnaturlige vesener som vetter, underjordiske og mennesker som går igjen, om trolldom og om folk med overnaturlige evner. Mange naturmytiske sagn handler om mennesker som blir tatt av nøkken, draugen eller av de underjordiske.

"Draugens kamp med daudingene i Lurøy" er et eksempel på et naturmytisk sagn.

Historiske sagn er sagn som handler om historiske personer og hendinger. Dette betyr ikke at sagna er historiske i den forstand at de er sanne. Det er likevel interessen for den historiske personen, det historiske utgangspunktet eller den historiske tilknytninga som gjør at sagna lever videre.

Historiske sagn forteller om konger, kriger, opprør og dramatiske hendinger. Vinklinga er personlig, ofte også lokal. En del av disse sagna skildrer hendinger fra nyere tid, men det fins også historiske sagn som går tilbake til middelalderen, for eksempel ulike sagn om Olav den Hellige og om Svartedauden.

Sagnet om Jostedalsrypa er eksempel på et historisk sagn. Sagnet handler om hvordan pesta (svartedauden) utrydder alle menneskene i bygda Jostedalen i Sogn, så nær som ei ung jente. Et annet eksempel på et historisk sagn er sagnet om Kråka fra Spangereid som blei dronning av Danmark.

Opphavssagn er fortellinger som har som formål å forklare stedsnavn eller oppsiktsvekkende ting i naturen. De kan forklare spesielle naturfenomener, eller de kan gi fantasifulle forklaringer på opphavet til et stedsnavn.

Et eksempel er Langårdsundet mellom Skåtøy og Langøy i Kragerøfjorden, der sagnet sier at et svært troll satte seg på den ene sida av ei øy og skjøv fra med beina slik at øya sprakk opp i dette smale sundet. Olavsundet i Ny-Hellesund i Søgne skal ha oppstått da Hellig Olav seilte tvers gjennom fjellet med båten sin. Sagnet De syv søstre forklarer opphavet til ei av de mest kjente fjellrekkene i Nordland.

Det er ikke bare i eldre tider at sagn ble fortalt. Historier som forklarer nyere hendinger og fenomener, kaller vi gjerne vandresagn eller vandrehistorier. Du kan lese mer om dette i artikkelen om vandresagn: