Trollviser, dyreviser og skjemteviser - Norwegian (PB) - NDLA

Skip to content
Fagartikkel

Trollviser, dyreviser og skjemteviser

Trollviser, dyreviser og skjemteviser er undergrupper av folkevisene våre. Kanskje lærte du noen av dem da du var liten? Flere av disse visene har vært og er fremdeles populære å synge.

Trollviser

De fleste av de nordiske trollvisene handler om mennesker som vonde krefter får makt over. I visa "Villemann og Magnill" er det en ond skjebne som gjør at nøkken får makt over Magnill. Men den kjærligheten Villemann føler for henne, gir ham større makt enn de onde kreftene – han greier til og med å snu selve skjebnen og redder henne fra nøkkens grep.

Villemann og Magnill

Villemann gjekk seg te storan å,
Hei fagraste lindelauvi alle
Der han ville gullharpa slå
For de runerne de lyster han å vinne

Villemann gjenge for straumen å stå,
Hei fagraste lindelauvi alle
Mesterleg kunne han gullharpa slå
For de runerne de lyster han å vinne

Han leika med lente, han leika med gny,
Hei fagraste lindelauvi alle
Og fugelen tagna på grønande kvist
For de runerne de lyster han å vinne

Han leika med lente, han leika med gny,
Hei fagraste lindelauvi alle
Han leika Magnhild av nykkens arm
For de runerne de lyster han å vinne

Men då steig trolli upp or djupaste sjø,
Hei fagraste lindelauvi alle
Det gjalla i berg og det runga i sky
For de runerne de lyster han å vinne

Då slo han si harpe til bonns i sin harm,
Hei fagraste lindelauvi alle
Og utvinner krafti av trollenes arm
For de runerne de lyster han å vinne

Mange trollviser handler om unge jenter som blir "bergtatt" av trollet. Eksempler på slike viser er "Liti Kjersti" og "Margjit Hjukse". Bakgrunnen for disse visene kan være fortellinger om jenter som ble voldtatt og drept. Slikt har skjedd til alle tider, men i middelalderen ble disse historiene forklart ved at det var de underjordiske som hadde tatt jentene med seg inn i berget.

Trollviser i moderne drakt

Denne versjonen av "Villeman og Magnill", laga av det tyske metal-bandet In Extremo, er bare én av mange innspillinger der folkevisene får en "ny" innpakning. Søker du etter titlene på for eksempel YouTube, finner du mange versjoner.

Humoristiske viser

Dyreviser og skjemteviser nevnes vanligvis i samme gruppe, fordi de fleste dyreviser er skjemteviser. Disse visene, som er yngre enn de andre, skiller seg ut ved å være humoristiske. Humoren kunne ofte være ganske frisk. Eksempler på skjemteviser er "Visa om Mass og Lasse" og "Kjerringa med staven".

Kjerringa med staven - Tone Krohn

0:00
-0:00
Audio: Tone Krohn, Tone Krohn / CC BY-SA 4.0

Kjerringa med staven

Kjerringa med staven høgt oppi Hakadalen
Åtte potter rømme, fire merker smør
Såleis kinna Kari, Ola hadde før
Kjerringa med staven

Kjerringa med kjeppen hoppa over bekken
Og så datt ho uti, og så var ho blaut
Og så gikk ho heimatt, og så fikk ho graut
Kjerringa med kjeppen

Kjerringa me sleiva satt høgt oppi kleiva
Og så vart ho vare jutulad'n då
Jammen var det kara' før i verda og
Kjerringa med sleiva

Kjerringa med turua satt høgt oppi furua
Og så kom ein hare hoppande forbi
Han sa, sit du bare, tiritiriti
Kjerringa med turua

Kjerringa ho stridde, så kom ein fyr og fridde
Vil du vera kjerring, skal eg vera mann
Vil du koke kaffi, skal eg bera vann
Kjerringa ho stridde

"Den bakvendte visa" er ei dyrevise som også er ei skjemtevise. Den fins i mange versjoner rundt om i landet. Nedenfor finner du utdrag fra en moderne versjon.

Den bakvendte visa

Eg beisla min støvel, og sala mitt sverd
So batt eg merra ved sida
så reidde eg med til kattemordsferd
skulle standa den farlege strida

Ref:
Eg låg og eg datt
eg drøymde i natt
eg totte den visa var bakvendt ratt.

Tenk over og diskuter: Hva tror dere er årsaken til at de tradisjonelle folkevisene fremdeles er populære og spilles i moderne versjoner?

Related content

Subject material
Folkeviser

Om opphavet til middelalderballader og folkeviser, og om stil og form i tekstene.

Source material
Liti Kjersti

Folkevisa Liti Kjersti er ei trollvise om ei ung jente som lar seg lokke.

Written by: Dyre Aanund Vaa.
Last revised date 02/17/2021