Fagartikkel

Hvorfor blei naturen sentral for nasjonsbygginga?

Da Norge skulle etablere seg som egen nasjon, fikk naturen en sentral posisjon. For hva er det vi har, som er særegent norsk? Ikke prangende slott og mektige katedraler, men ville fosser, dype fjorder og høye fjell.

Fra Stalheim. Maleri. — Fra Stalheim, malt av Johan Christian Dahl i 1842. Image: J.C. Dahl / Public domain

Gamle Norig

0:00

Progress bar

-0:00

Choose speed

Audio: Ivar Aasen, Alfred Maurstad / CC BY-SA 4.0

Les teksten til diktet "Gamle Norig" av Ivar Aasen.

Tilbake til naturen

Det er flere grunner til at naturen får så stor betydning for utviklinga av norsk nasjonal identitet. For det første var man inspirert av den franske opplysningsfilosofen Jean-Jacques Rousseau (1712–1778). "Tilbake til naturen" var hans motto. Det er naturen, ikke sivilisasjonen, som er best for menneskene. Også innenfor førromantikk og romantikk hadde ekte og uberørt natur ei sentral betydning. Romantikerne fant Gud i naturen, og naturen fikk på den måten en egenverdi. Man var også opptatt av at mennesket formes av den naturen de lever i.

Ikke slott, men storslått

Tanken om naturens særegne verdi blei viktig for de norske nasjonsbyggerne. Ei forklaring på dette er at i Norge hadde vi ikke stort annet enn naturen å være stolte av. Vi hadde ingen mektige katedraler eller vakre slott, men vi har storslått natur.

Vinternatt i Rondane av Harald Sohlberg. Maleri. — Vinternatt i Rondane, malt av Harald Sohlberg i 1914. Image: Harald Sohlberg / Public domain

Så mens andre nasjoner har tradisjoner knyttet til diktning om hovedstaden eller andre sentrale byer, har mye av vår kulturarv vært knyttet til diktning om fjell og hav. Strofer som "Mellom bakkar og berg ut med havet" eller "Furet, værbitt over vannet" er sunget i generasjoner – og framhever at naturen er særegen for vår nasjon.

Nordmannen

0:00

Progress bar

-0:00

Choose speed

Audio: Nils Erik Kvamme / CC BY-SA 4.0

Diktet "Nordmannen av Ivar Aasen"

Millom Bakkar og Berg ut med Havet
heve Nordmannen fenget sin Heim,
der han sjølv heve Tufterna gravet
og sett sjølv sine Hus uppaa deim.
Han saag ut paa dei steinutte Strender;
det var ingen, som der hadde bygt.
«Lat oss rydja og byggja oss Grender,
og so eiga me Rudningen trygt.»
Han saag ut paa det baarutte Havet;
der var ruskutt aa leggja ut paa;
men der leikade Fisk ned i Kavet,
og den Leiken den vilde han sjaa.
Fram paa Vetteren stundom han tenkte:
Giv eg var i eit varmare Land!
Men naar Vaarsol i Bakkarne blenkte,
fekk han Hug til si heimlege Strand.
Og naar Liderna grønka som Hagar,
naar det laver av Blomar paa Straa,
og naar Næter er ljosa som Dagar,
kann han ingenstad vænare sjaa.

Løsriving fra Danmark

Et annet viktig aspekt var at Norge skulle framstå som en selvstendig nasjon, ikke som en del av det gamle kongeriket Danmark-Norge. Vår natur, og da særlig de mektige fjellandskapene på Vestlandet og i Nord-Norge, er fundamentalt forskjellig fra det pannekakeflate danske landskapet. Slik er naturen med på å understreke det særegent norske.

Naturen – et norsk varemerke

Fokuset på norsk natur som noe særegent startet altså allerede på 1800-tallet. I markedsføringen av Norge som turistnasjon er det fremdeles ofte den særegne norske naturen man framhever. Fjell, fjorder og fosser pryder forsida på turistbrosjyrene og har blitt et norsk varemerke.

Norsk natur blir også brukt i markedsføring av norske produkter. Freias kuer beiter på saftige norske setervoller, og tranen vi drikker, er lagd av torsk som har svømt i norsk ishavsvann.