Fiksjonsfilm

En fiksjonsfilm er basert på en oppdiktet historie. Filmen kan likevel ta utgangspunkt i en faktisk hendelse. Et eksempel er filmen Titanic. Det er et faktum at skipet Titanic gikk ned, men kjærlighetshistorien i filmen er oppdiktet.

Begrepet spillefilm brukes om lengre fiksjonsfilmer som bygger på et filmmanus med detaljerte sceneanvisninger. På fagspråket kalles det en dreiebok. Skuespillerne framfører replikkene i manus, samtidig som de følger instruksjonene til regissøren.

Kortere fiksjonsfilmer blir kalt for novellefilmer eller kortfilmer.

Det vi får se i filmen, er ikke hele historien, men utvalgte personer, scener og hendelser. De utvalgte hendelsene blir satt sammen slik at vi ser en logisk sammenheng. Dette kaller vi plott eller handlingsgang. Plottet kan bygges på ulikt vis, det fins flere modeller eller mønstre.

Måten plottet er bygd opppå, kaller vi også for dramaturgi. Ordet dramaturgi stammer fra det greske ordet dramatúrgein, som betyr å komponere et drama. Opprinnelig var dramaet en tekst som ble framført i et teater. I dag bruker vi ordet dramaturgi generelt om det å bygge opp en spenningskurve i alle slags tekster, i film og fjernsyn, til og med i musikken.

Et dikt, en novelle eller en roman består av ord og setninger som er satt sammen på en bestemt måte. Filmen har sitt eget språk. I kinosalen er oppmerksomheten vår først og fremst rettet mot personene på filmlerret og det miljøet historien utspilles i. God skuespillerkunst og riktig valg av location og lyssetting er avgjørende for at vi skal bli fanget inn av filmens fiktive virkelighet.

Men det som skjer bak kamera, er like viktig som det som foregår foran kameralinsene. Opplevelsene våre styres gjennom valg av bildeutsnitt og kamerabevegelser. Vi beveges av nærbilder av et tårevått ansikt og suges inn i spennende actionscener der kamera beveger seg i høyt tempo.

Det aller viktigste arbeidet skjer likevel til slutt når alle filmklipp settes sammen til en helhet. Klippingen styrer vår opplevelse av sammenhengen mellom de ulike bildesekvensene i filmen. En rask klipperytme får hjertet til å banke ekstra fort. Hva er det vi er på vei mot bak neste sving? I moderne fiksjonsfilmer spiller lydbildet en viktig rolle. I tillegg til dialog og miljølyd, er effektlyd og musikk en viktig del av det moderne filmspråket.

Filmspråket har utviklet seg forskjellig i ulike deler av verden. Fransk Film noir og danske dogmefilmer er velkjente filmspråk. I dag finner vi de største produksjonsmiljøene i Hollywood (USA) og i Mumbai (India).

Hollywood-tradisjonen dominerer på norske kinoer og på fjernsyn. Disse filmene har gitt navn til en egen fortellemåte, som vi kan kalle Hollywood-modellen. Den amerikanske filmregissøren David Wark Griffith (1875–1948) regnes som Hollywood-dramaturgiens opphavsmann. Men Hollywood-modellen har historiske røtter langt tilbake i tid. Den likner blant annet sterkt på modellen for tragedien som Aristoteles beskrev i sin Poetikk (håndbok i diktekunst) for over 2000 år siden.

Betegnelsen Bollywood brukes om filmer som er produsert i Mumbai i India. Byen het tidligere Bombay, og derfor er H-en i Hollywood gjort om til en B. I dag lages det dobbelt så mange spillefilmer i Mumbai som det lages i Hollywood. De fleste Bollywood-filmene handler om kjærlighet. Ofte er det en rival, eller forholdet til parets foreldre, som truer forholdet mellom de to som elsker hverandre. Musikk og dansescener er viktige virkemidler.