Balanse

Med balanse mener vi fordelingen av de enkelte elementene i for eksempel en komposisjon. Når du lager et produkt, er det viktig at det ikke oppleves som om det vipper mot den ene eller andre siden.

Det enkleste er å lage balanse ved å ha lik mengde på begge sider. Men det er flere mer spennende måter å skape balanse i et arbeid på. Noen farger er lyse og virker lette, mens andre er mørke og tunge. Noen elementer virker kompakte og tunge, mens andre er mer transparente og lette. Luft og mellomrom, kontraster, proporsjoner, bevegelse, lette eller tyngre farger, materialer og former kan skape visuell likevekt i et arbeid.

Asymmetrisk balanse

De modernistiske stilretningene som oppsto etter første verdenskrig, benyttet seg av asymmetri for å gjenspeile farten i det moderne samfunnet.

Asymmetrisk balanse er når det er ulik visuell vekt på objektene som balanserer hverandre. Dersom vi deler produktet med en midtakse, vil det ikke være likt på de to sidene, men vi vil allikevel kunne skape en asymmetrisk balanse.

Det kan være at mange små blomster skaper motvekt til en stor. Det kan være et mønster i tekstilet som skaper motvekt til en stor lomme. Asymmetri skaper bevegelse og spenning.

Symmetrisk balanse

Symmetrisk balanse er når produktet er balansert med forholdsvis like objekter på hver side av en tenkt akse. Symmetrisk balanse skaper harmoni, en følelse av noe klassisk og litt høytidelig. Men den virker også statisk eller stillestående, og kan oppleves som kjedelig.

Interiøret i Håkonshallen ved Bergenhus festning er plassert slik at det blir symmetri om en midtakse i rommet. Når komposisjonen er lik på begge sider av en midtakse, sier vi at den speiler seg.

Radial balanse

En annen form for symmetrisk balanse er radial balanse. Det er når formen stråler ut fra et midtpunkt, for eksempel kronblader rundt en blomst. Dette kan fort bli veldig statisk. I et symbol eller ikon, i en logo eller et skilt kan det fungere fint, for da må vi bruke former som er lette å oppfatte og huske. I den tidligere logoen til Statoil (nå Equinor) ser vi at utgangspunktet er radial symmetri, men det er tilført kontrast i størrelsene i de ulike delene.

Det gylne snitt skaper asymmetrisk balanse. Det gylne snitt er et matematisk begrep som omtrent tilsvarer størrelsesforholdet 3:5. Tredelsregelen er en forenkling av dette, og den er ofte en mer effektiv måte å dele flater på. Helt enkelt kan vi si at dersom vi deler en flate i tre like deler både horisontalt og vertikalt, vil delelinjene ligge omtrent i det gylne snitt. De beste fokuspunktene finner vi der linjene krysser hverandre, og det er der vi gjerne plasserer viktige elementer.

I bildeeksempelet er personen plassert i et slikt fokuspunkt, og horisonten er plassert langs den ene horisontale linjen.

Det tomme området mellom, rundt, over, under eller inni objekter kaller vi luft eller negativt rom. Luften rundt er like viktig som de formene du faktisk setter inn i en komposisjon. Komposisjoner med mye luft oppfattes gjerne som mer stilfulle enn dem der elementer står tett sammen.

For å skape motvekt til et element kan du bruke luft eller negativt rom. En stor tom flate kan skape motvekt til et stort element. Uten den store tomme flaten i gaten vil det fort oppleves som at komposisjonen i bildet ved siden av vipper mot venstre.

Dersom du lager en fotovegg over sofaen i en stue for en kunde, skaper du spenning ved å lage en asymmetrisk komposisjon. For at du skal oppleve at fotoveggen er i balanse, må du ta hensyn til negativt rom mellom rammene og luft rundt komposisjonen. Mange små elementer kan skape motvekt til et eller flere store. En ren, stor og tom flate på veggen kan skape ro og balanse i det helhetlige uttrykket.