Pårørende som ressurs

Når pasienten samtykker til det, kan helsepersonell gi informasjon til nærmeste pårørende uten å bryte taushetsplikten. Det er pasienten selv som bestemmer hvem som er nærmeste pårørende, det kan være en venn eller andre som ikke er i familie med pasienten.

I utgangspunktet skal helsepersonell alltid be om pasientens eller brukerens samtykke før de gir pårørende opplysninger. Nærmeste pårørende har likevel rett til informasjon også i akutte situasjoner der det ikke er mulig å få pasientens samtykke, for eksempel dersom pasienten er bevisstløs eller i midlertidig psykisk ubalanse.

Informasjonen må gis på en hensynsfull og støttende måte, og det må avklares på forhånd med pasienten hvilken informasjon som skal gis til hvem. Andre pårørende kan også få informasjon dersom pasienten har samtykket til det.

Pårørende kan være en viktig kilde til informasjon både når det gjelder helseopplysninger, og hva som er viktige verdier for den som er syk. Godt samarbeid med pårørende bidrar til at helsepersonellet bedre kan tilpasse det helhetlige tjenestetilbudet til hver enkelt brukers ønsker og behov.

Når barn er pårørende fordi mor eller far er alvorlig syk, er det helsepersonellets plikt å bidra til at mindreårige barn blir ivaretatt. Sykehus og andre helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten er pålagt å ha personell som har ansvar for oppfølging av barn som pårørende.