Samtykke og samtykkekompetanse

Samtykkekompetanse vil si at pasienten har innsikt i og er i stand til å vurdere konsekvensen av sine valg etter at tilstrekkelig informasjon er gitt.

Samtykke kan gis uttrykkelig ved at pasienten sier at han eller hun er villig, eller det kan gis stilltiende ved at pasienten ikke sier noe, men strekker ut armen så det kan tas blodprøve.

Enkelte pasienter, for eksempel de som er demente eller bevisstløse, mangler helt eller delvis samtykkekompetanse. Det vil si at de ikke lenger har full innsikt i sin egen livssituasjon, og at de ikke forstår hva et samtykke vil si.

Pasient- og brukerrettighetsloven gir adgang til å gi nødvendig helsehjelp til personer som mangler samtykkekompetanse og motsetter seg helsehjelp. Reglene gjelder all somatisk helsehjelp til blant annet personer med demens, mennesker med nedsatt psykisk funksjonsevne og mennesker med nedsatt fysisk funksjonsevne som for eksempel bevisstløse personer.

Som helsehjelp regnes handlinger der målet er å forebygge, bevare helsa, stille diagnose, behandle eller rehabilitere eller handlinger der målet er å gi pleie og omsorg.

Avgjørelse om manglende samtykkekompetanse må dokumenteres skriftlig av den som yter helsehjelp, og avgjørelsen skal legges fram for pasienten og nærmeste pårørende.

I saker som kan få alvorlige konsekvenser for pasienten, kan nærmeste pårørende og kvalifisert helsepersonell opplyse om hva pasienten ville ha ønsket av behandling. Pårørendes opplysninger skal i slike tilfeller føres i journalen.

Nærmeste pårørende er den som pasienten selv har oppgitt som sin nærmeste pårørende. Dersom pasienten ikke har oppgitt pårørende, gjelder denne rekkefølgen: ektefelle (partner/samboer), myndige barn, foreldre, myndige søsken, besteforeldre, andre nære familiemedlemmer, verge eller hjelpeverge.

Pasienter kan gi skriftlig fullmakt til en pårørende eller en annen som skal bistå på alle trinn i behandlingsprosessen. En slik fullmakt er gyldig også om den som undertegnet den, senere mister evnen til samtykke, for eksempel ved demens. Fullmakten bør spesifiseres med tanke på ansvarsområde og varighet, og den bør utformes så tidlig som mulig i et sykdomsforløp.