Bølgefenomen

Hvis du ser på bølgen som en dråpe som starter i en skål, ser du at den går fram og tilbake noen ganger mellom sentrum og veggen før den dør ut. Dersom en bølge møter en vegg, vil den reflekteres tilbake, men hvis den kommer inn på skrå mot en vegg, vil den skifte retning på samme måte som en ball og en lysstråle gjør.

Både partikler og bølger følger refleksjonsloven. Den sier når en bølge treffer en overflate, er vinkelen bølgen treffer overflaten med, like stor som vinkelen bølgen reflekteres ut med. Med andre ord: Innfallsvinkelen er lik utfallsvinkelen.

I vann kan vi observere at bølgene har en tendens til å bøye av bak en holme, en molo eller liknende. Dette er bøyning, slik du ser på bildet.

Det er dette som gjør at du kan høre lyd selv om du står bak et hjørne. Lyd er bølger som bøyer seg rundt kanter og fyller ut hele rommet.

Hva ville vært forskjellig dersom lyd hadde vært partikler?

Under kan du se en modell av to bølger med motsatt retning. Studer hva som skjer når de møtes og passerer hverandre.

Bølgene forandrer seg ikke etter at de har passert hverandre. Legg merke til at utsvingene for de to bølgene legges sammen når de er på samme sted. Det er dette som kalles overlagring.

Figuren viser to punkter som sender ut like bølger. Det kan for eksempel være to høyttalere som sender ut helt like lydbølger.

Vi ser et mønster av bølgetopper og bølgebunner (striper av lys og mørk farge). Det er sektorer der lyden svinger kraftig mellom bølgetopp og bølgebunn, men mellom disse sektorene er det diffuse soner hvor det ikke svinger i det hele tatt!

Hvis dette er lyden fra to høyttalere, og vi går på tvers langs en rett linje i bildet, vil vi vekselvis høre sterk lyd og ingen lyd. Dette fenomenet kalles interferens og er et karakteristisk mønster som oppstår når bølger overlagrer.