Skip to content
Article

Sopp, alger og encellede organismer

I tillegg til bakterier og virus hører også sopp, alger og encellede organismer med til mikroorganismene. Alger er planter, encellede organismer er dyr, og sopp er noe midt imellom.

Kollasj med bilder av ulike typer sopp. Foto.
Sopp finnes i mange forskjellige former. Det er bare de minste soppene som regnes som mikroorgansimer. Når disse blir mange nok, kan de også bli synlige uten mikroskop, slik som muggsopp på brød. Image: BorgQueen / CC BY-SA 4.0

Sopp – trekk fra både planter og dyr

Når du hører ordet «sopp», tenker du kanskje på fluesopp eller kantarell? Selve soppen består av tusenvis av tråder (hyfer) nede i jorda. Fluesoppen og kantarellen er formeringsorganet til det som er selve soppen. Denne delen av soppen kalles fruktlegemet. Hos muggsopper ser man sopphyfene lettere, og her er fruktlegemet mindre framtredende enn hos de soppene vi spiser.

Noen fellestrekk hos sopp og planter er at de formerer seg med sporer, og at de er ubevegelige. Soppene har også cellevegger, men de består av kitin og ikke av cellulose som hos plantene. Soppene er plassert i et eget rike (soppriket), siden de mangler klorofyll og ikke kan «lage» sin egen næring.

Hvite tråder i brun jord. Foto.
Mycel er trådformet og det som utgjør selve «soppen». Image: Lex vB / CC BY-SA 4.0

Siden sopp ikke kan drive fotosyntese, må de ta opp organiske forbindelser fra andre organismer. Mange av soppene skaffer seg næring fra nedbrytning av døde planter eller ved å leve i symbiose med andre organismer. Fordøyelsen foregår på utsiden av kroppen, og de tar opp næringen gjennom den ytre overflata.

Både sopp og dyr har glykogen og fett som opplagsnæring, og aldri stivelse som hos plantene.

Alger

Nærbilde av flagelat. Foto.
Dinophysis acuta er en såkalt fureflagelat som produserer giftstoffer som forekommer i blåskjell. Giften gir oppkast, diaré og magesmerter. Image: Alexandra Kraberg / CC BY 4.0

Alger er organismer med fotosyntese, og de lever hovedsakelig i vann. De kan bestå av én eller flere celler. De encellede algene kalles gjerne planteplankton.

Blågrønnbakterier (som til tross for navnet er alger) kan produsere giftstoffer som gjør vannet de er i, giftig. Det er også alger som gjør blåskjell giftige under spesielle forhold.

Encellede dyr – protozoer

Protozoer er dyr som består av kun én celle. De har cellekjerne, men mangler nervesystem og organer for å frakte næring og avfallsstoffer. De lever som regel som parasitter på andre organismer. Noen typer protozoer er:

  • sporedyr (plasmodiumarter gir malaria, og Toxoplasma gondii gir toksoplasmose)
  • flagellater (giardia)
  • amøber
Mikroskopbilde av en parasitt med tråder. Foto.
Elektronmikroskopbilde av parasitten giardia (Giardia muris trophozoite). Denne giardiaarten har fire par flageller, som gjør at den kan bevege seg. Giardia kan forekomme i forurenset drikkevann og gir diaré. Image: Centers for Disease Control and Prevention / Public domain

Kilder

Gulden, G., Eckblad, F. og Høiland, K. Sopp. (2017, 11. desember). Hentet 18. mai 2020 fra https://snl.no/sopp

Mattilsynet. (2013, 30. mai). Algegifter (algetoksiner). Hentet 18. mai 2020 fra https://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/uonskede_stofferimaten/biologiske_gifter/algegifter/algegifter_algetoksiner.5690

Tønjum, Tone. (2019, 1. juni). Protozoer. Hentet 18. mai 2020 fra https://sml.snl.no/protozoer