Skip to content
Article

Hva er mikroorganismer?

Mikroorganismer er organismer som er så små at vi ikke kan se dem uten mikroskop. Det finnes veldig mange forskjellige typer mikroorganismer. Noen kan gjøre oss syke. Andre er nyttige og helt nødvendige.
Bokser med farger og clip-art som viser ulike typer mikroorganismer: bakterier, virus, sopp, alger og encellede organismer. Illustrasjon.
Image: Biorender / CC BY-NC-SA 4.0

Mikroorganismer er små og forskjellige

Organismene i gruppa mikroorganismer har ikke blitt plassert der fordi de likner på hverandre, eller fordi de er i slekt. Det de har til felles, er at de er så små: Vi må bruke mikroskop for å kunne se enkeltindivider. Men når de blir flere, kan de danne så store kolonier at vi kan se dem med det blotte øye.

Til gruppa mikroorganismer regnes

  • bakterier
  • virus
  • sopp

  • alger

  • andre små eukaryoter

Enkelte organismer blir regnet som mikroorganismer selv om vi kan se dem uten mikroskop. Eksempler på dette er parasittene bendelorm, barneorm og trikin.

Oversikt over størrelsen til ulike typer mikroorganismer. I stigende rekkefølge vises disse organismene: atom, C60-molekyl, fettstoff, protein, poliovirus, influensavirus, meslingvirus, mitokondrie og bakterie, rød blodcelle, plantecelle og dyrecelle, pollen og menneskeegg, og froskeegg. Organismene fra C60-molekyl til og med bakterie kan ses i elektronmikroskop. Organismene fra influensavirus til og med froskeegg kan ses i lysmikroskop. Illustrasjon.
Relativ størrelse på mikroorganismer og strukturer som ikke er mikroskopiske. Skalaen er logaritmisk. Det betyr at for hver strek du beveger deg mot høyre, øker størrelsen 10 ganger. Et typisk virus er omtrent 100 nm langt. Det er 10 ganger mindre enn en typisk bakterie, som igjen er 10 ganger mindre enn ei typisk plante- eller dyrecelle. For at vi skal kunne se noe med det blotte øyet, må det være minst 0,1 mm langt. Image: Rice University / CC BY 4.0
Film om prokaryote og eukaryote organismer

I gruppa mikroorganismer inngår organismer som er bygd opp av både prokaryote og eukaryote celler. I denne filmen blir du kjent med likheter og forskjeller mellom de ulike celletypene. I tillegg lærer du mer om bakteriecella, det encellede tøffeldyret, dyrecella og plantecella.

Mikroorganismer er både nyttige og skadelige

De fleste mikroorganismene er harmløse for oss. Mange av dem er faktisk nyttige, og noen er helt nødvendige. I naturen spiller mikroorganismer en helt avgjørende rolle som nedbrytere i økosystemer.

Vi mennesker bruker mikroorganismer til å lage mat og medisiner. De finnes i og utenpå kroppen vår og hjelper oss med å holde oss friske. Noen få mikroorganismer kan gjøre oss syke og til og med ta livet av oss. Det er viktig å ta vare på de nyttige mikroorganismene, samtidig som vi ikke blir utsatt for de skadelige.

Kunnskap om mikroorganismer ga bedre levekår

Mann står ved bord med hund oppå. Mannen holder det som kan se ut som en medisinflaske, fram mot hunden. Karikaturtegning.
Louis Pasteur jobbet blant annet med å utvikle en vaksine mot rabies (hundegalskap), slik denne karikaturtegningen antyder. Image: Wellcome Images / CC BY-SA 4.0

Vitenskapsmannen Louis Pasteur levde i siste halvdel av 1800-tallet. Han regnes som en av grunnleggerne av læren om mikroorganismer: mikrobiologi. Han har også gitt navn til prosessen der bakterier i melk drepes når melka varmes opp: pasteurisering.

Oppdagelsene til de som jobbet med mikrobiologi på denne tida, førte til at folk fikk bedre levekår. De skjønte nemlig hvordan god hygiene og kontroll med drikkevann og mat kunne hindre utbrudd av farlige sykdommer.

Kilder

Ignaz Semmelweis. (2020, 27. april). I Wikipedia. Hentet 19. mai 2020 fra https://no.wikipedia.org/wiki/Ignaz_Semmelweis

Louis Pasteur. (2020, 20. januar). I Wikipedia. Hentet 19. mai 2020 fra https://no.wikipedia.org/wiki/Louis_Pasteur

Parker, N. et al. (2016, 1. november). Types of Microorganisms. I Microbiology. OpenStax. Hentet 18. mai 2020 fra https://openstax.org/books/microbiology/pages/1-3-types-of-microorganisms