Skip to content
Article

Langtransport av fotosynteseprodukter

Karplanter transporterer organiske stoffer mellom plantedelene. Karbohydrater fra fotosyntesen må for eksempel transporteres til rot, knopper og andre brukssteder. Transporten foregår i silvevet og kan best forklares med trykkstrømsmodellen.
Bøtte samler opp sevje fra et lønnetre. Foto
Langtransport av organiske stoffer som sukrose foregår i silvevet, som ligger like innenfor barken. Om våren strømmer vann med sukrose og nitrogenholdige forbindelser fra rota til bladknoppene. Da er det mulig å tappe den sukroseholdige sevja fra silvevet. Image: Science Photo Library, NTB / CC BY-SA 4.0

Silvevets oppbygning

Silrørselementer med silplater, følgeceller og plasmodesmata mellom følgeceller og silplater. Illustrasjon
Oppbygning av silvev. Image: OpenStax College / CC BY-SA 4.0

Silvevet hos blomsterplantene består av silrørselementer og følgeceller. Dette er levende celler, i motsetning til cellene i vedvevet.

Stabler av silrørselementer danner silrør som strekker seg fra bladene til rota. Silrørselementene mangler cellekjerne og andre viktige organeller, og de inneholder mindre cytoplasma. De er forbundet med hverandre via gjennomhullede skillevegger, såkalte silplater.

Silrørscellene jobber tett sammen med følgeceller. Følgecellenes funksjon er å transportere sukrose inn i og ut av silrørene.

Trykkstrømsmodellen

Trykkstrømsmodellen i planter. Video: Colibri Design / CC BY-SA 4.0

Det har lenge vært kjent at silvevet transporterer organiske stoffer, og at hastigheten er for høy til at den kan skyldes diffusjon. Trykkstrømsmodellen er en teori som forklarer hvordan sukrose (og andre organiske stoffer) blir transportert fra en kilde til et brukssted i planten. Kilden er som regel et produksjonssted (et blad). Bruksstedet kan være knopper, frukt og røtter. Legg merke til at et brukssted kan befinne seg over eller under en kilde. Rollene kan også snu i løpet av året. Om våren, før bladene er utvokst, er rota en kilde og bladene et brukssted. Om sommeren er det omvendt. Dette betyr at transporten i silvevet må kunne gå både oppover og nedover.

Hovedmomentene i trykkstrømsmodellen er som følger (tallene i teksten henviser til tallene i figuren under):

Tegning av trykkstrømsmodellen
Hovedtrekkene i trykkstrømsmodellen. Tallene viser til prosesser som er forklart i teksten. Image: Johan Vikan / CC BY-SA 4.0

  • Karbohydrater i form av sukrose lastes aktivt inn i silrørene fra kilden (1). Ved bruksstedet lastes sukrose aktivt ut av silrørene (2). Det er følgecellene som står for inn- og utlastingen.

  • Den høye sukrosekonsentrasjonen i silrørene ved kilden fører til at vann trenger inn i silrørene fra vedvevet ved osmose (3).

  • Ved bruksstedet er konsentrasjonen av sukrose i silvevet lavere, fordi sukrose kontinuerlig lastes ut. Dette fører til at vann forlater silvevet ved osmose (4).

  • Transporten av vann inn i og ut av silrørene skaper en trykkforskjell i silvevet mellom produksjonsstedet (høyere trykk) og bruksstedet (lavere trykk).

  • Trykkforskjellen driver en strøm av vann gjennom silrørene, fra kilden mot bruksstedet (5). Den oppløste sukrosen følger passivt med i denne vannstrømmen.

Tenk gjennom

Hvilke(n) av observasjonene er i tråd med trykkstrømsmodellen:

  • På dagtid, om sommeren, strømmer væsken i silvevet nedover, fra bladverket mot rota. Transporten avtar om natta.

  • Væske (sevje) pipler ut fra silvevet når du sager av ei grein.

  • Følgecellene har et stort antall mitokondrier.

  • Ulike oppløste stoffer forflytter seg med ulik hastighet i silvevet.