Oppsett av virtuell maskin med VirtualBox

VirtualBox er en type 2-hypervisor. Dette vil si at den kjører på toppen av vertsmaskinens ordinære operativsystem. En type 2-hypervisor er dermed mindre stabil og effektiv sammenliknet med type 1-hypervisorer. Type 1 kjører rett på maskinvaren og gir kortere avstand mellom de virtuelle maskinene og maskinvaren. Siden VirtualBox er en type 2-hypervisor, er det ikke så aktuelt å bruke denne i aktive driftsmiljøer med faste virtuelle maskiner, men programvaren er enkel å bruke og veldig praktisk å bruke i testoppsett.

Denne veiledningen går gjennom oppsettet av en virtuell Linux-maskin ved hjelp av VirtualBox på en vertsmaskin som kjører Windows 10 som operativsystem. For de som bruker Mac, kan det være små forskjeller i framgangen.

Last ned og installer VirtualBox på maskinen din. Se hjemmesiden til VirtualBox. Velg VirtualBox for Windows hosts hvis maskinen din bruker Windows som operativsystem. For Mac er det en egen versjon for MacOS på Intel-prosessor eller MacOS på ARM-prosessor (M1/M2). Velg den som stemmer overens med din maskin.

Under installasjonen vil du bli spurt om standardplassering for virtuelle maskiner. Her må du velge et område på vertsmaskinen hvor du har nok ledig plass. Under språkvalg bør du velge engelsk, da dette er brukt i denne veiledningen. Det er mulig å justere språk i innstillingene til VirtualBox etter installasjonen.

Vi anbefaler også at du laster ned nyeste VirtualBox Extension Pack. Denne må installeres etter selve VirtualBox og gir støtte for en del ekstra funksjonalitet.

Start VirtualBox og trykk på "New" som ligger på midten av ikonlinja på toppen. Da starter en enkel installasjonsguide.

Gi den virtuelle maskinen din et fornuftig navn og bestem hvor filene skal plasseres. VirtualBox samler alle filene som tilhører den virtuelle maskinen, i ei hovedmappe under plasseringen du velger.

Velg hvilken type operativsystem du tenker å installere, og versjon. I dette eksempelet vil vi bruke 64 bit Ubuntu Linux.

Trykk "Next" for å gå videre.

På neste side skal du bestemme hvor mye av vertsmaskinens arbeidsminne (RAM) og hvor mange prosessorkjerner som skal gjøres tilgjengelig til den virtuelle maskinen.

Skriv inn verdiene i feltene eller bruk skyveknappen (sliderene) for å justere verdiene.

Hvor mye ressurser har vertsmaskinen totalt?

VirtualBox sjekker hvor mye arbeidsminne og antall prosessorkjerner vertsmaskinen har. Dette er verdien helt til høyre i skalaene på skjermen.

Hvor mye ressurser bør den virtuelle maskinen ha?

I teorien kunne du ha gitt den virtuelle maskinen tilgang til så å si alt av maskinens ressurser, men dette vil gjøre det vanskelig for vertsmaskinen å fungere skikkelig.

Den anbefalte løsningen er å gi den virtuelle maskinen nok ressurser til å dekke behovet og litt mer. Hvis du skal kjøre mange virtuelle maskiner, må ressursene fordeles mellom disse.

Hvor mye arbeidsminne trenger din virtuelle maskin?

En virtuell maskin har som oftest få eller bare én hensikt – for eksempel at den skal levere webservertjeneste. Da er det lite poeng i å gi den mer arbeidsminne enn den faktisk kommer til å trenge.

Forskjellige operativsystemer og tjenester har forskjellige behov, så du bør undersøke hvor mye arbeidsminne din virtuelle maskin trenger.

Neste steg er å sette opp en virtuell harddisk til den virtuelle maskinen.

Når du setter opp en ny virtuell maskin, vil du også sette opp en ny virtuell harddisk. Dette er valgt som standard.

Juster hvor stor den virtuelle harddisken skal være. Verdien du setter, er den øvre grensen for den virtuelle harddisken, ikke hvor mye plass den faktisk tar på vertsmaskinen. Plassen den virtuelle harddisken tar på vertsmaskinen, vil være så stor som den faktiske brukte lagringsplassen på den virtuelle maskinen. Det er dermed helt trygt å gi den virtuelle harddisken noe ekstra plass.

Når du er ferdig, trykker du på "Next" for å gå videre.

Du vil nå få opp et sammendrag av grunnkonfigurasjonen til den virtuelle datamaskinen.

Se gjennom og velg "Finish" hvis du er fornøyd med oppsettet.

Den virtuelle maskinen blir nå konfigurert, og du blir sendt tilbake til hovedvinduet i VirtualBox.

Virtuelle maskiner du har opprettet, vises til venstre. Ved å trykke én gang på maskinen får du opp mer informasjon om den til høyre.

Velg din virtuelle maskin og trykk på "Settings" i ikonlinja på toppen av hovedskjermen. Du kan nå gjøre ekstra tilpasninger til den virtuelle maskinen.

Obs: Hvis den virtuelle maskinen er startet, vil du ikke kunne forandre en del av innstillingene. Slå av den virtuelle maskinen for å få tilgang til alle tilpasningsvalgene.

I de fleste tilfeller ønsker vi at den virtuelle datamaskinen skal kunne koble seg til nettverk og internett. Dette kan gjøres på flere måter.

Finn innstillingene for nettverk ved å trykke på "Network" i den venstre kolonnen.

Som standard brukes "NAT", dette gjør det mulig for den virtuelle maskinen å nå internett gjennom vertsmaskinens egen IP-adresse. Dette er enkelt og praktisk, det er også mulig å sette opp "port forwarding" som gjør at enkelttjenester på den virtuelle maskinen kan nås fra en annen datamaskin i nettverket.

"Bridged Adapter" kobler sammen den virtuelle maskinens nettverkskort med vertsmaskinens fysiske nettverkskort. Flere virtuelle maskiner og vertsmaskinen kan gjøre dette samtidig, og hver enkelt vil få en unik IP-adresse av det fysiske datanettverkets DHCP-server, eller de kan sette sine egne statiske IP-adresser. Bruk av "Bridged Adapter" er en enkel løsning for å gjøre den virtuelle maskinen lett tilgjengelig i lokalnettverket og gi internettilgang. Dette er spesielt praktisk dersom den virtuelle maskinen skal kjøre servertjenester i lokalnettverket.

Hvis du setter opp et system som en del av en skoleoppgave, er det sannsynlig at læreren din har en preferanse for hvilken nettverkstype du skal bruke.

Gjør ønskede forandringer og trykk "OK" for å komme tilbake til VirtualBox sitt hovedvindu.

Siden den nye virtuelle maskinens harddisk er tom, må vi installere et operativsystem. Operativsystemet kommer i ei ISO-fil som vi kobler til en virtuell cd/dvd-spiller til den virtuelle maskinen.

Ei ISO-fil vil inneholde alt innholdet som tradisjonelt lå på en cd eller dvd. Disse er derfor mye brukt for å formidle operativsystemer.

ISO-filer for både Linux og Windows er lett tilgjengelig via internett. Hvis du setter opp en virtuell maskin som en del av et skolearbeid, kan det være at læreren din ønsker at du skal bruke et bestemt operativsystem og ISO. Skaff denne ISO-fila og legg den inn på vertsmaskinen.

Gå til VirtualBox sitt hovedvindu og dobbelklikk på den virtuelle datamaskinen i lista til venstre. Dette starter den virtuelle maskinen.

Første gang du starter opp den virtuelle maskinen, (og dersom du ikke valgte ei ISO-fil under oppsettet), vil du få en feilmelding som den på bildet.

Trykk på den lille pila helt til høyre i dvd-feltet. Velg "Other...". Et navigasjonsvindu vil åpnes, og du må navigere til og velge ISO-fila du lastet ned.

Når du har valgt ISO-fil, velger du "Mount and Retry Boot".

Den virtuelle maskinen vil nå starte med utgangspunkt i ISO-fila du valgte. Et vindu vil åpnes, og du kan manipulere det med tastatur og noen ganger datamus.

Når musepekeren brukes inne i vinduet som viser den aktive virtuelle maskinen, kan det være vanskelig å få den ut igjen. Bruk den høyre CTRL-knappen for å gå ut av vinduet.

Hvis du trykker på lukkekrysset til den virtuelle maskinen, gir du beskjed til systemet at du ønsker å skru av den virtuelle maskinen. Du får da opp valg for hvordan du vil gjøre dette. Vi anbefaler derfor at du bruker minimereknappen hvis du ønsker å fortsette å ha den virtuelle maskinen gående, men uten at den skal ta opp skjermplass på vertsmaskinen.