Elevtekst: Fagartikkel om konspirasjonsteorier

Konspirasjonsteorier i dagens samfunn

Du har kanskje hørt noen si at jorda er flat, og at månelandinga aldri skjedde. De aller fleste skjønner at slike myter er usanne, men det er også veldig mange som tror på dem. Hvor kommer slike vrangforestillinger fra? Hvem tror på dem? Og kan konspirasjonsteorier være en fare for samfunnet vårt?

Et eksempel er konspirasjonsteorier om koronapandemien. På sosiale medier gikk feilinformasjon ofte "viralt". Mennesker ble påvirket av feilinformasjonen, og gamle konspirasjonsteorier fikk liv igjen. Pandemien tok mange liv og påvirket hverdagen betydelig. Til tross for dette mente flere at viruset var en bløff, og konsekvensene av feilinformasjonen ble fatal for mange. Blant annet oppstod en usikkerhet rundt virusets funksjon og konsekvens. Ikke minst oppstod usikkerhet rundt virusets eksistens i seg selv, som igjen påvirket folkets tillit til myndighetene. Dette er et godt eksempel på hvordan konspirasjonsteorier er en fare for samfunnet.

Men hvordan oppstår egentlig disse teoriene? En årsak kan være at disse forestillingene skal gi en forklaring på de negative hendelsene som skjer i verden. En konspirasjonsteori er en forklaringsmodell som går ut på at ting som er galt i verden, skyldes at mektige grupper i hemmelighet sammensverger seg for å fremme sin egen skjulte agenda (Dyrendal, 2020). Det som kjennetegner en konspirasjonsteori, er at den bygger på få kilder. I tillegg er ofte kildene ukjente. Ifølge den amerikanske statsviteren Michael Barkun finnes det tre typer konspirasjonsteorier: hendelser, systemteorier og "superkonspirasjoner" (Dyrendal, 2020). Et eksempel på en hendelseskonspirasjon er drapet på John F. Kennedy og terrorangrepet mot USA 11. september 2001. Hendelseskonspirasjoner tar ofte utgangspunkt i en historisk hendelse og viser til mistanke om at en ondsinnet makt står bak tragediene.

En annen type konspirasjonsteori er systemkonspirasjoner. Systemkonspirasjoner er teorier om at samfunnssystemer blir forsøkt påvirket av hemmelige grupper. En slik konspirasjon ble brukt som begrunnelse for nazistenes forsøk på å utrydde jøder under andre verdenskrig. Teorien om den "jødiske verdenssammensvergelsen" fant sted etter at den forfalskede skriften Sions vises protokoller ble utgitt. Sions vises protokoller er et dokument som nazistene mente var en samling protokoller fra et hemmelig møte mellom jøder og frimurere (Simonsen, 2020). I disse var det formulert planer om å gripe makten og ødelegge all kristen kultur. Dette kjente antisemittistiske verket ble avslørt som falskt i 1921 (Simonsen, 2020). Ofte dannes det konspirasjonsteorier rundt religiøse minoritetsgrupper, som vist i eksemplet med jødene.

Den tredje og siste typen konspirasjonsteori er den såkalte "superkonspirasjonen". En superkonspirasjon er en samling av mange konspirasjoner. De henger ofte sammen, og det kan gjøre at mange "ser sammenhengene" og lar seg påvirke til å tro på teoriene.

Men hvem er egentlig menneskene som tror på disse mytene og forestillingene? De som tror på konspirasjonsteorier, ønsker ofte å fornekte sannhet. En typisk "konspirasjonsteoretiker" prøver å finne mønster i de uforventede og tragiske hendelsene som rammer verden. Det kan være kjendis-død, naturkatastrofer, terrorangrep og så videre. En som tror på konspirasjonsteorier, lager aldri teoriene selv, men manipulerer den informasjonen som allerede er gitt. De som har liten tillit til myndighetene, kan ha vanskelig for å tro på dem når de uttaler seg om tragiske hendelser. Ofte blir det lettere å tolke nyheter som de selv vil og leve med sin egen oppfatning av hva som hendte. Et godt eksempel på dette er det som skjedde da den amerikanske superstjernen Michael Jackson døde. Denne artisten var svært populær og betydde mye for millioner av mennesker. Da han sovnet inn etter en feildosering av sovepiller i 2009, ble en hel verden rystet. Det ble spekulert mye rundt dødsfallet, og nye konspirasjonsteorier dukket opp. Det var vanskelig for mange å ta innover seg dødsfallet, og noen valgte å leve i fornektelse. Konspirasjonsteorier om at Michael Jackson fortsatt levde, var vanlige. I moderne tid er det også vanlig at konspirasjonsteorier bygger på fornektelse. Etter at resultatene av det amerikanske presidentvalget i 2020 ble offentliggjort, valgte mange av Trumps tilhengere å leve i fornektelse. De mente at det var Trump som egentlig vant, men at noen hadde fusket med valgsystemet slik at Biden stakk av med seieren.

Mange vil sikkert le av de mange latterlige konspirasjonsteoriene som verserer, men de er faktisk en fare for samfunnet. Det at en gruppe mennesker velger å tvile på de tillitsvalgte og mektige representantene i et land, kan føre til uro og konsekvenser for resten av befolkningen. Da korona-viruset blomstret i 2020, fikk politikerne en stor utfordring. Viruset var helt nytt, og det var dødelig for mange. Politikerne måtte lage en plan som forhindret smitte, men som samtidig tok vare på sivilbefolkningens individuelle frihet. I pandemien var det viktig at hver enkelt gjorde sin del for å forebygge smitte. Dessverre var det slik at en stor andel mennesker ikke trodde på koronaviruset. Mange konspirasjonsteorier vokste fram. En av dem gikk ut på at viruset var noe samfunnsmaktene "fant på" for å få kontroll over befolkningen. Andre mente at viruset ble laget i et laboratorium i Kina for å forhindre overbefolkning. "Frihetsberøvelsen" førte til aggresjon hos mange. Koronafornekterne valgte å gå ut på åpen gate, unngå å følge restriksjoner og protestere. Protestene ble utført uten smittevern, noe som mest sannsynlig førte til smitte dem imellom. En annen konsekvens var at mange var redde for å ta koronavaksinen da den endelig var klar, som igjen førte til sykdom og død. Dette er eksempler på hvordan slike protester og fornektelser er egoistiske og kan føre til store konsekvenser for resten av befolkningen.

Som medlemmer av et samfunn har vi et stort ansvar for hva vi velger å ta innover oss og dele av informasjon. Såkalte "fake news" og annen feilinformasjon blir ofte delt via sosiale medier. Spesielt under pandemien spredtes det feilinformasjon daglig. Men hvordan vet vi egentlig hva som er sant og hva som er en konspirasjonsteori når vi leser noe på nett? Det første vi må gjøre er å finne ut om kilden er pålitelig. Så kan vi sammenlikne artikler om samme sak. Feilinformasjon blir veldig lett spredt og dukker ofte opp på grunn av algoritmer. De som står bak de store sosiale mediene, vet hvilke meninger og interesser vi har ut fra analyser om databruken vår. Algoritmene gjør også at vi lettere finner profiler med de samme meningene som vi har selv. Finner vi en tilhørighet online med folk med samme synspunkter, kan det ofte oppstå et "ekkokammer". I et ekkokammer blir samme mening gjentatt og forsterket. Det negative med ekkokamre er at kun én side av saken blir sett og belyst.

Faktisk er konspirasjonsteorier i dag så utbredt, at mange mener de er en trussel mot demokratier. I et demokrati er det viktig at alle synspunkter blir sett og hørt. Ifølge Store Norske Leksikon er definisjonen på et demokrati "… en styreform der folket, forstått som landets voksne innbyggere, velger representanter som utformer lovene og tar viktige politiske beslutninger" (Hovde et.al., 2021). I Norge har vi et representativt demokrati med stortingsvalg hvert fjerde år (Hovde et.al., 2021). Man er myndig og kan stemme ved både stortingsvalg og lokalvalg det året man fyller 18 år. I et demokrati er det ønsket at flere skal bidra, slik at samfunnsutviklingen blir mest mulig rettferdig for alle. En medborger er en som engasjerer seg, tar ansvar og er med på å påvirke samfunnet. Dersom stadig flere sverger til konspirasjonsteorier, vil demokratiet stå i fare. Konspirasjonsteoretikere kan begynne å tvile på de tradisjonelle maktoverhodene. I tillegg er det ofte slik at de som tror på konspirasjonsteorier, er vanskelige å diskutere med, og resultatet kan bli at flere forblir ensidige med fastlåste meninger. Som nevnt tidligere er det viktig at flere synspunkter blir sett og hørt i et demokrati. Det er viktig å ha egne meninger, men det er enda viktigere å ta godt imot andres. Jo mer vi lærer og diskuterer oss imellom, desto mer utvikler vi oss som mennesker. Demokratier er avhengige av godt reflekterte personer som er villige til å høre på flere synspunkter og kunne inngå kompromisser. Det er umulig å inngå kompromisser med konspirasjonsteoretikere i ekkokamre, som fornekter forskning og tror på myter.

Konspirasjonsteorier forsvinner ikke med det samme, men det er mulig å forhindre spredning av feilinformasjon. I et moderne samfunn får vi opplysninger fra overalt. Det er viktig å kunne skille mellom det som er sant og det som ikke er sant. Som medborgere har vi et ansvar for hva vi deler av informasjon. Konspirasjonsteorier blir lett spredt på sosiale medier og bygger ofte på feilinformasjon fra ukjente kilder. De som tror på konspirasjonsteorier, ønsker ofte å leve på en løgn framfor å møte den harde virkeligheten. Konspirasjonsteoretikere er ofte bastante og ser ting kun fra én side. I et demokrati er det viktig å se flere sider av en sak. Derfor kan vi si at konspirasjonsteorier er en fare for demokratiet. Kan dermed konspirasjonsteorier være en fare for samfunnet vårt?

Dyrendahl, A. (2020). Historievitenskap: Konspirasjonsteorier. I Store Norske Leksikon. https://snl.no/konspirasjonsteori

Simonsen, K. B. (2020). Konspirasjonsteorier: Sions vises protokoller. I Store Norske Leksikon. https://snl.no/Sions_vises_protokoller

Hovde, K-O., Svensson, P. & Thorsen, D. E. (2021). Politisk og økonomisk filosofi: Demokrati. I Store Norske Leksikon. https://snl.no/demokrati