Kjøreregler for formelle diskusjoner - Media and information knowledge 2 - NDLA

Skip to content
Fagartikkel

Kjøreregler for formelle diskusjoner

Diskusjoner og debatter kan være mer eller mindre formelle. Her skal vi se på kjørereglene for hvordan vi diskuterer i mer formelle settinger.
Folkemøte på Holmlia etter en skyteepisode. Politi og nasjonale og lokale politikere på podiet. Foto.
Folkemøte på Holmlia. Etter en skyteepisode diskuterer beboere hva som kan gjøres for et tryggere nærmiljø, sammen med politi og politikere. Hva tror du vi kan oppnå med å arrangere diskusjoner som denne? Image: Frode Hansen / CC BY-NC 4.0

Kjøreregler for diskusjon

For at en diskusjon med mange deltakere skal foregå i ordna former, trengs det en ordstyrer som leder diskusjonen, og som sørger for at regler og tidsrammer blir overholdt.

Innlegg

Gangen i diskusjonen er vanligvis slik: Ordstyreren ønsker velkommen og presenterer saken som skal diskuteres. Etter denne innledninga kan deltagerne be om ordet ved å rekke opp handa.

Ordstyreren noterer navna på talerlista og gir ordet til deltagerne etter tur. Når en deltager er ferdig med innlegget sitt, stryker ordstyreren navnet fra lista og gir ordet til neste taler. Det er mulig å tegne seg på lista flere ganger.

Replikk

Men det fins også en annen måte å komme til orde på: Vi kan be om replikk. En replikk er en kort kommentar til det siste innlegget. Vi kan altså ikke ta opp et nytt punkt i en replikk. Da må vi tegne oss på talerlista i stedet, slik at vi kan holde et innlegg.

Vi ber om replikk ved å rekke opp hånda og si "Replikk!", eller ved å rekke to fingrer i været i V-tegn. Det er vanlig å tillate to replikker per innlegg.

Pass på tidsramma

Ordstyreren må også passe på at tidsramma for diskusjonen blir overholdt. Hvis tida begynner å bli knapp, kan hen begrense taletida eller sette strek. Da gir hen beskjed til deltagerne om at de som ønsker å ha innlegg, må tegne seg på talerlista med en gang. Når strek er satt, kan ingen tegne seg mer.

Ordstyreren avslutter så diskusjonen med ei kort oppsummering av hva deltagerne har kommet fram til. Dersom diskusjonen skal munne ut i et vedtak, går saken nå videre til avstemning.

God tone og oppførsel i en diskusjon

Ordstyreren skal også sørge for at alle deltagerne "oppfører seg som folk". Tonen skal være høflig og saklig. Fornærmelser og trakassering er uakseptabelt i en diskusjon.

Møteplagere er en merkelapp som ofte settes på personer som diskuterer bare fordi de liker å høre sin egen stemme. Det er ikke bra om en person dominerer debatten, for det skal være rom for mange synspunkt og stemmer i en god diskusjon. Vi kan stoppe enkelte fra å ta opp for mye av fellestida ved å begrense taletida til hver enkelt og ha en egen tidtaker som gir beskjed når tida er ute.

Vi kan også foreslå å begrense antall innlegg hver deltager kan ha. Det er sjelden at flertallet på møtet hindrer oss i å gjøre dette. Ellers gjelder det å klubbe ned alle forsøk på avbrytelser og innlegg utenfor talerlista.

I tillegg har ordstyrer lov til å avbryte innlegg som ikke gjelder saken som blir diskutert. Dette kan også løses ved å ha en egen relevans-sjekker, som kan gripe inn når noen beveger seg for langt bort fra saken.

Rollespill med debatt i klassen. Foto.
Diskusjoner i klasserommet kan også være mer eller mindre formelle. Når deltok du sist i en formell debatt i klassen din? Fulgte dere noen av kjørereglene over? Image: Kristin Bøhle / CC BY-SA 4.0

Hvordan lykkes som deltager i diskusjonen?

Reglene over er viktige kjøreregler for både de som leder og de som deltar i diskusjonen. Men hva med selve innholdet i diskusjonen? Her ser vi nærmere på hva du må tenke på for å lykkes som debattant.

Still forberedt

Dersom du vil oppnå noe i en formell diskusjon, må du stille forberedt. Studer sakskartet nøye. Er det saker der som du synes er viktige?

Les gjennom sakspapirene og kontakt møteledelsen dersom du synes informasjonen er mangelfull. Det er for seint å be om dette når du kommer på møtet.

Du stiller mye sterkere i en diskusjon dersom du på forhånd har tenkt gjennom det du vil si og kan dokumentere påstandene dine. Tenk også over hvilke argumenter motstanderne dine mest sannsynlig vil komme med, og hvordan du kan møte dem.

Tips til en vellykka diskusjon

Under diskusjonen er det viktig at du følger med på det som skjer, slik at du ikke hefter andre med utspill som bygger på feiloppfatninger og misforståelser. I tillegg gjelder det å være høflig og rolig. Noen diskusjonstips:

  • Vær kort! De fleste syns det er slitsomt med lange enetaler. Uttrykk deg presist og knapt, og på enkleste måte.
  • Snakk om én ting om gangen! Har du mye på hjertet, be heller om ordet en gang til.
  • Bruk gjerne konkrete eksempler, det engasjerer og letter forståelsen.
  • Hold deg til saken! Da vinner du sympati, og alle sparer verdifull tid.
  • Vær positiv! Pek på fordelene ved forslaget ditt framfor å rakke ned på motstanderen. Understrek det dere begge er enige om. Når du kritiserer, bør du komme med et forslag som du mener er bedre.

  • Lytt! Hør godt etter hva de andre sier og noter det viktigste. Ikke avbryt, men vent til det er din tur før du kommer med motargumenter.


Lær mer:

Mange formelle diskusjoner starter med at en innleder holder et innlegg om saken som skal diskuteres. Her ser vi på hva du må tenke på i en slik rolle:

  • Når du skal innlede til debatt, kan du velge mellom flere strategier. Grunnregelen for alle slags innledninger er: Uttrykk deg så kort at det blir god tid til diskusjon etterpå. Ei innledning skal ikke være noe foredrag.
  • Når du skal innlede til debatt, er det også viktig at du samarbeider tett med de som leder diskusjonen, slik at de vet hva du kommer til å gjøre. Det kan også hende at møteledelsen ønsker seg ei bestemt type innledning.
  • Du kan kort presentere de ulike hovedsynspunkta i saken. Har du egne synspunkt, må du passe på at de ikke farger framstillinga di. Synes du det er vanskelig å opptre nøytralt, bør du vurdere å gi oppgava til en annen.
  • Dersom du er glødende opptatt av en sak, kan du være rett person til å få fart på en diskusjon. Engasjementet ditt kan aktivisere andre, selv om de ikke er enige i synspunkta dine. En liten advarsel: Snakk ikke for lenge! Da risikerer du at tilhørerne blir lei hele saken.
  • Skal du innlede i ei forsamling der du vet at det er problemer med å folk til å snakke, kan det lønne seg å gi dem et lite spark bak! Sett saken på spissen, overdriv konsekvensene eller gi ei humoristisk framstilling av en ellers alvorlig sak. Dette er ikke noen innledningform for amatører, men den kan være svært effektiv når den lykkes.


Related content






Written by: Marion Federl.
Last revised date 04/01/2020