Stigmatisering og jødehat i mediene
Se den svenske dokumentarfilmen Antisemittismens historie. Filmen varer i sju minutter.
Hvorfor hatet så mange europeere den jødiske minoriteten?
Hvordan bidro raseteorier til å stigmatisere jøder, og hvilke konsekvenser fikk det?
Hvordan påvirker konflikten mellom staten Israel og Palestina synet på jøder i Skandinavia i dag?
Hva er forskjellen mellom en jøde og en israeler?
I 2020 deltok Live T. Tveit (19), Thelma P. W. Sundby (19) og Elisa T. Bakken (18) fra Elvebakken videregående skole i en forskningskonkurranse i regi av Holbergprisen i skolen.
De undersøkte hvilket bilde Adresseavisen og Aftenposten ga av den jødiske minoriteten i Norge i årene rett før andre verdenskrig.
Studer forskningsrapporten Ikke kun mellom linjene: antisemittisme i norsk presse i årene 1938–1939
I avsnittene "Analyse og diskusjon" og "Avsluttende diskusjon" side 13-17 beskriver elevene de viktigste funnene i dette forskningsprosjektet. Hva går disse funnene ut på?
Dersom skolen din har tilgang til andre avisarkiver, kan du sammenligne framstillingen av jøder i Adresseavisen og Aftenposten med måten andre aviser framstilte jøder på i samme periode.
Det har vært flere voldelige handlinger rettet mot jøder og jødiske mål i Europa det siste tiåret. Søk etter informasjon på nettet og beskriv fem hendelser som har krevd menneskeliv.
Søk videre etter informasjon om konspirasjonsteorier om jøder som i dag spres i sosiale medier. Hva går disse konspirasjonsteoriene ut på?
Studer Institutt for samfunnsforsknings rapport fra 2019 Antisemittisme på nett og i sosiale medier i Norge: kjennetegn, avsendere og motvirkning.
Hvem er de viktigste avsenderne av antisemittiske ytringer på nett og i sosiale medier i Norge?
Hvordan mener forfatteren at medialisering bidrar til fordommer mot omskjæring av jødiske guttebarn?
Hvordan mener forfatteren at skolen kan bidra til å nyansere medialiserte fordommer?
Studer Kommunal- og moderniseringsdepartementets handlingsplan mot antisemittisme 2021–2023.
I handlingsplanen viser departementet til en studie gjennomført av European Union Agency for Fundamental Rights (FRA) i 2018. Studien viste at 28 prosent av europeiske jøder hadde opplevd trakassering i løpet av det siste året. Departementet viser også til en norsk undersøkelse gjennomført av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, hvor det går fram at to av tre jøder i Norge skjuler sin religionstilhørighet i offentligheten for å unngå negative reaksjoner.
Hvorfor er det å holde egen identitet hemmelig en trussel mot ytringsfrihet og demokrati i Norge?
Vurder i hvilken grad de tiltakene regjeringen beskriver i handlingsplanen, vil styrke ytringsfriheten til norske jøder.
Related content
I et medialisert samfunn bidrar mediene til å forme og endre religiøse forestillinger og religiøs praksis.