Skip to content
Article

Barn og unges sosiale utvikling

Når du skal jobbe med barn og unge, er det viktig at du har kunnskap om hva som ligger i sosial utvikling i ulike aldersgrupper. Du må også vite hvor viktig gode sosiale relasjoner for en sunn og positiv utvikling for barn og unge.

Hvilke kunnskaper trenger barne- og ungdomsarbeideren?

Som barne- og ungdomsarbeider må du vite noe om sentrale trekk i barns sosiale utvikling. For å kunne fremme god sosiale utvikling er det viktig at du vet hvor barnet befinner seg i utviklingen sin generelt. Du må bli godt kjent med barnet. Observer det i ulike situasjoner og følge godt med i utviklingen. Tilknytning og gode relasjoner til både de voksne og de andre barna er en viktig forutsetning for sosial utvikling. Voksne som viser at de er glade i barnet og ønsker barnet noe godt, har bedre utgangspunkt for å utvikle og fremme gode sosiale ferdigheter hos barnet.

Gode voksenmodeller, som har en felles forståelse for hva gode sosiale ferdigheter er, skaper en forutsigbar verden for barns sosiale utvikling. Derfor bør barnehage, skole/SFO, klubb og bolig i samråd og samarbeid med foresatte legge en felles plan for hvordan de kan styrke enkelte barn eller barnegrupper i den sosiale utviklingen deres. Forskning har vist at barn og unges sosiale utvikling går framover når de voksne, i tett samarbeid, jobber først og fremst med hele barnegruppa. I tillegg må vi jobbe med enkeltbarn som trenger ekstra støtte.

Barnehagen

De fleste barn begynner i barnehagen rundt ettårsalderen, og de viser tydelig interesse for å komme i kontakt med andre barn og voksne. De samhandler med omgivelsene sine ved hjelp av blikk, kroppsspråk og lyder. Etter hvert som de utvikler seg, bruker de språket mer aktivt i samhandling med andre, i tillegg til kroppsspråket.

Barn i barnehage samhandler med og forholder seg til jevnaldrende på forskjellige måter, noen er pågående, noen er sjenerte og tilbakeholdne. Alt dette er normalt. Det er viktig at vi oppmuntrer barna til å hjelpe hverandre, dele og vise omsorg for andre. Vi må vise barna at vi legger merke til slike handlinger, og at slike egenskaper er etterspurt og verdsatt.

I toårsalderen øker samspillet mellom barna, de viser glede når de møtes, de trøster hverandre og hjelper hverandre, samtidig som de hevder seg selv.

I tre–fireårsalderen begynner ofte de sosiale relasjonen å utvikle seg til sterke vennskapsbånd. Undersøkelser har vist at i fireårsalderen har omtrent halvparten av barna et spesielt nært forhold til et annet barn.

I fem–seksårsalderen blir barna bedre i stand til å utsette sine egne behov og å samarbeide, behovet for å høre til i grupper blir tydeligere, og de oppsøker andre for å være sammen og leke.

Video: Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning / Læringsmiljøsenteret Universitetet i Stavanger / CC BY-NC-ND 4.0

Barneskolen

Mange tenker at for barn som begynner på skolen, er det viktig å lære å skrive og lese, men det å ha en god sosial utvikling har vist seg å være vel så viktig. Også i barneskolen skjer utvikling av sosial kompetanse gjennom sosialt samspill, lek og andre hverdagsaktiviteter. Barn og unge må lære seg å følge reglene for atferd, komme overens med jevnaldrende og løse konflikter på en god måte.

Å være en del av flokken og å ha en venn du møter hver dag, er viktig fra første skoledag. Barn trenger vennerelatert sosiale ferdigheter for å kunne skaffe seg og holde på venner og omgås på en positiv måte. Vennskap dreier seg nå om å være forståelsesfull og til å stole på og å ha en å være sammen med. I tillegg er læringsrelaterte sosiale ferdigheter viktig å lære seg i skolen. Det handler om å starte og fullføre skolefaglige oppgaver. For skolebarn er det viktig å lære å lytte oppmerksomt, delta i gruppearbeid, ta initiativ og ha fokus på læringsoppgaver.

Ungdomsalderen

Utover i ungdomsskole og videregående skole inntrer nye forventninger og større krav til sosiale ferdigheter både fra de voksne og jevnaldrende. Frigjøring fra foreldrene blir tydeligere ved utforsking av voksenverden, og ungdommene søker venner for å oppnå trygghet. Venner, på tvers av kjønn, blir viktigere og viktigere for ungdommens sosiale utvikling. Nå handler vennskap om å finne likesinnede, hvor felles interesser og holdninger er viktig.

Ungdomstiden kjennetegnes ved usikkerhet på seg selv og de sosiale relasjonene man inngår i. Det å lære seg å være sammen med andre er et viktig skritt i den sosiale utviklingen, og venner har stor betydning i denne prosessen. Overgangen fra ungdomsskole til videregående kan for mange ungdommer være krevende, og støtte og nærhet fra de voksne er viktig. De læringsrelaterte sosiale ferdighetene i videregående skole, som å starte på og fullføre arbeid, er noe annerledes enn på ungdomsskolen. På videregående er eleven mer ansvarlig for sin egen læring og utvikling, og lærerne forventer at eleven tar sitt ansvar.

De vennerelaterte sosiale ferdighetene endrer seg også noe på videregående. I tillegg til å finne likesinnede venner blir det å finne sin egen identitet viktig. Nye venner dukker opp, ungdommen blir kjent med nye steder, og nye situasjoner oppstår. Da kan det være godt for de unge å ha kloke voksne de kan snakke med, som viser empati, og som støtter de unges vei til ansvarlighet, selvhevdelse og selvkontroll.

Utfordringer til deg

  1. Å ha en venn er viktig uansett hvor vi er i livet. Hvordan har ditt bilde på en venn endret seg fra barnehagen og barneskolen til ungdomstiden?
  2. Å tilpasse seg ulike miljøer er også viktig for oss mennesker. Hvordan tror du at elevrollen endrer seg fra barneskolen til ungdomsskolen og videregående skole?
Kilder

Ogden, T. (2015). Sosial kompetanse og problematferd blant barn og unge. Gyldendal Akademisk.

NOU 2010: 7. (2010). Mangfold og mestring: Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/NOU-2010-7/id606151/

Tetzchner, S. von (2020). Utviklingspsykologi (2. utg.). Gyldendal Akademiske.