Motorisk utvikling

Barn deltar i hverdagslivet gjennom kroppslige handlinger. For å mestre hverdagslivets utfordringer er barn avhengig av å ha en viss generell motorisk kompetanse. Motorikk er kroppens og musklenes viljestyrte bevegelser og bevegelsesevne. Motorikken kontrolleres av hjernen og styres gjennom egne nerver. Motorisk kompetanse beskriver evnen til å gjennomføre ulike kroppslige bevegelser. Denne kompetansen er viktig for å kunne mestre praktiske oppgaver, og den har betydning for det fysiske aktivitetsnivået.

Barne- og ungdomsårene er kjennetegnet ved store endringer i kroppslig og psyko-sosial vekst og utvikling, der både fysiologiske og nevrobiologiske faktorer, motoriske kompetanse og selvbilde utvikles. Positive mestringsopplevelser med fysisk aktivitet og samspillet med andre barn og unge under fysisk aktivitet kan bidra til å styrke barns selvbilde.

Fysisk og motorisk utvikling er en livslang forandringsprosess som omfatter bevegelsesatferd og bevegelsesferdigheter, kroppens størrelse, form og proporsjoner. De fysiske og motoriske forandringene er knyttet til bestemte livsfaser, men de er ikke forutbestemt av disse fasene.

Utviklingsprosessen drives fram i et samspill mellom barnets egne genetiske anlegg (modning og vekst) og ytre forhold (miljøpåvirkning og sosialisering). I tillegg har handlings- og erfaringsmulighetene barnet opplever i miljøet rundt seg, stor betydning.

Barn er forskjellige, og utviklingen er individuell. Det er derfor stor variasjon i barns normale utvikling, og det er det viktig å være klar over. Utviklingen avhenger av barnets medfødte egenskaper og tidligere erfaringer. Noen vil være tidligere enn gjennomsnittet, andre litt seinere.

Grunnleggende bevegelser er for eksempel å krype, krabbe, sitte, reise seg, stå, gå, løpe, hoppe, hinke, klatre og kaste. Utviklingen av disse ser ut til å foregå i en bestemt rekkefølge: fra å krype til å gå, løpe og hoppe. Disse ferdighetene følger gjerne etter hverandre, der en forutgående ferdighet er en forutsetning for utviklingen av den neste. Det gjelder ikke for alle, men utvikling bygger på det barnet har lært tidligere.

Tidligere mente man at utviklingen skjedde etter hvert som nervesystemet modnet. I dag har nyere forskning vist at både nervesystemet og bevegelsesapparatet må stimuleres for at utvikling og læring skal foregå. Å være i aktivitet og i bevegelse vil ha betydning for utvikling av barns motoriske kompetanse.

Det er viktig for barnet å lære seg grunnleggende bevegelser og kroppskontroll. Barn "trener" hele tiden på å mestre å bevege kroppen i hverdagsaktiviteter og lek. De holder på til de får det til. Når de mestrer en utfordring, vil de søke nye utfordringer som trener opp grunnmotorikken. Barn utforsker kvaliteter på bevegelsene gjennom de erfaringene de gjør, slik som hurtighet, kraft, utholdenhet og bevegelighet. Å legge til rette for allsidig aktivitet der barnet får bevege seg i varierte omgivelser, har betydning for barnets fysisk og motoriske utvikling.

Det er viktig å være klar over at motoriske ferdigheter, som alle andre ferdigheter, alltid kan læres, utvikles og forbedres. Det avhenger av hvor mye de stimuleres.

Koordinasjon er evnen til å samordne kroppsbevegelser med hverandre og til omgivelsene. Det er samspillet mellom sanser, nerver og muskler i én bevegelse. De koordinative egenskapene er balanse, rytme, reaksjonsevne, rom-orientering, tilpasset kraft og innsats og koordinasjon mellom øye–hånd eller øye–fot. Disse egenskapene er grunnelementer i alle bevegelser og danner basis for læring av nye bevegelser.

En barne- og ungdomsarbeider trenger å vite noe om det gjennomsnittlige motoriske utviklingsforløpet for å møte utviklingsprosessene til det enkelte barnet og barnegruppen. Da kan du tilrettelegge det pedagogiske innholdet slik at barna får handlings- og erfaringsmuligheter som bidrar til den motoriske utviklingsprosessen. Hvilke oppgaver og materiell du bringer inn, og hvordan du tilrettelegger det fysiske og sosiale miljøet, har betydning for barns muligheter til å utvikle de motoriske ferdighetene sine.

Fjørtoft, I., Kjønniksen, L. & Støa, E. M. (2018). Barn – unge og fysisk aktivitet. Operasjonalisering av anbefalingene om fysisk aktivitet og stillesitting for barn og unge i alderen 0–18 år. https://openarchive.usn.no/usn-xmlui/bitstream/handle/11250/2578038/2018_12_Fjortoft.pdf

Mjaavatn, P. E. & Fjørtoft, I. (2008). Barn og fysisk aktivitet – med hovedvekt på aldersgruppa 0–16 år. Informasjon og veiledning til foreldre og andre voksne. https://bibliotek.bufdir.no/BUF/101/Barn_og_fysisk_aktivitet.pdf

Moser, T. & Storli, R. (2014). Fysisk og motorisk utvikling. I V. Glaser, I. Størksen & M. B. Drugli (Red.), Utvikling, lek og læring i barnehagen. Forskning og praksis (s. 100–126). Fagbokforlaget.