Pedagogikk og didaktikk

Pedagogikk handler om prinsippene for hva som er god opplæring, oppdragelse, læring og utvikling, sosialisering og danning. Pedagogikkens forskning og teorier gir oss kunnskap om hva som er god undervisning og oppdragelse, og hva vi bør gjøre for å få det til. Det handler om hva læring er, hvilke teknikker som bidrar til læring, og hvordan vi kan legge til rette for gode læringsprosesser som påvirker barnets utvikling og sosialisering.

Pedagogikk gir oss innsikt i hvordan barn lærer, hvordan kultur og samfunn påvirker oppdragelsessituasjonen og barns oppvekst, hva som er godt for et menneske, hva som er grunnleggende verdier, og hva som kan eller bør være mål for oppdragelse eller undervisning. Hva som til enhver tid er god pedagogikk, bygger på forskning, teorier og praktiske erfaringer, og det vil være i endring.

På alle institusjoner hvor en barne- og ungdomsarbeider kan arbeide, er kunnskap og forståelse for hva og hvilke teknikker som skaper god omsorg og lek, læring og danning, viktig. Denne kunnskapen er viktig fordi det er det du skal arbeide med til daglig.

Men kunnskap om hva som er god pedagogikk, er ikke tilstrekkelig. En barne- og ungdomsarbeider må også vite hvordan han eller hun kan tilrettelegge for omsorg og lek, læring og danning. Det er her didaktikken kommer inn og kan gi deg kunnskap om hvordan du kan planlegge, tilrettelegge og vurdere prosesser i dagliglivet.

Mens pedagogikk dreier seg om hva som er best å gjøre, handler didaktikk om hvordan vi kan gjøre det beste. Det handler om å integrere teoretisk innsikt med praktisk planlegging. Didaktikk er en del av pedagogikken. Didaktikken har som formål å bedre praksis gjennom å gi redskaper for refleksjon over pedagogiske prosesser.

Begrepet didaktikk kommer fra gresk og betyr å "lære fra seg", "undervise" eller "klargjøre". Vi kan se didaktikk som undervisningskunst, særlig i sammenheng med barn og unge der vi skal planlegge for et innhold som gir gode hverdager, samtidig som vi skal være mottakelige for barns spontane innspill. Vi skal tilpasse arbeidet til barnas alder og funksjonsnivå. I tillegg skal vi sørge for et innhold som gjør barn rustet til å møte utfordringer i en verden vi ennå ikke har opplevd.

En vid definisjon av didaktikk inkluderer spørsmål og overveielser av både begrunnelser, mål, innhold, praktisk tilrettelegging (organisering) og vurdering av det arbeidet vi gjør. Det dreier seg om refleksjon omkring spørsmålene hva, hvorfor og hvordan vi vil gjøre/veilede/klargjøre/undervise og i tillegg hvordan det gikk, og hva vi vil vi forkaste, forbedre eller ta med oss videre.

Didaktikken gjør det mulig for oss å danne oss et helhetsbilde av det pedagogiske arbeidet. Didaktikken spenner over hele den pedagogiske prosessen – fra planlegging til gjennomføring, vurdering og videre planlegging. Vi setter oss mål for arbeidet, velger ut innhold og arbeidsmåter som kan lede mot målene, og vi vurderer det vi gjør, og det som blir gjort, og tar med oss disse vurderingene i vårt videre arbeid.

I barnehage, SFO, bolig og fritidsklubb er grunntanken at barn skal møte et innhold som bidrar til helhetlig utvikling og til at barna utvikler seg til handlende og ansvarlige individer i samfunnet. Innholdet i disse institusjonene skal legge til rette for best mulig omsorg, gi barn og unge muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser. Samtidig skal innholdet formidle verdier og kultur og støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær med utgangspunkt i interessene, kunnskapene og ferdighetene deres. På den måten skal innholdet bidra til å ivareta barns behov for omsorg og lek og fremme læring og danning.

En barne- og ungdomsarbeider skal velge innhold og arbeidsmåter som bidrar til dette i alle hverdagssituasjoner og rutinesituasjoner, i lek og sosialt samspill og i de formelle og planlagte aktivitetene.

Didaktikken gir oss hjelp til å få oversikt og reflektere både før vi starter arbeidet, underveis og i vurderingene etterpå. Når vi planlegger for aktivitet, starter vi ofte med å vurdere situasjonen til barnet eller barnegruppa. Vi ser på hva vi har gjort, og hvordan det arbeidet vi har gjort, har fungert. Deretter tar vi utgangspunkt i rammeplanens formål og prinsipielle syn og planlegger hvordan vi ønsker at det skal være, eller hvordan vi vil at utviklingen skal skje. På den måten vil vi hele tiden forholde oss aktivt til det vi gjør, og det som er forventet av oss.

Samtidig gjør didaktikken det mulig for oss å se sammenhenger og bli bevisst de forskjellige elementene vi må ta hensyn til i tilretteleggingen av dagliglivet for å ivareta barnas behov. Didaktikken hjelper oss dermed både til å observere og til å reflektere over hvordan ting er, og hvordan vi kan arbeide mot nye mål. Den er til støtte for å gjøre praksis mer konkret og for å finne flere muligheter for å handle i en mangesidig hverdag.

Didaktikken gir oss begreper som kan være til hjelp både til å observere og til å reflektere over hvordan ting er, og hvordan vi kan arbeide mot nye mål. Didaktikken er til hjelp i din egen tenkning og planlegging, og dermed bidrar den til din egen utvikling mot en profesjonell yrkeskompetanse. En kompetanse som innebærer ulike arbeidsmåter og teknikker, og også kompetanse i å vurdere og videreutvikle ditt eget arbeid. Å ha kompetanse i didaktisk planlegging innebærer å kunne planlegge virksomheten innenfor de rammene som er satt i lover og forskrifter (rammeplan), og i planverket for institusjonen (årsplan).

I tillegg kan didaktikken være et redskap i samarbeidet med barn, foresatte og andre når vi skal kommunisere om institusjonenes mål og innhold.

Didaktikken bidrar til å gi deg oversikt og struktur og mulighet til refleksjon over egen yrkesutøvelse og vurdering av hvilket innhold og arbeidsmåter du skal velge. Den inviterer deg som barne- og ungdomsarbeider til å være kreativ i ulike prosesser som du skal lede og motivere til. Didaktikken er dermed et nødvendig redskap i barne- og ungdomsarbeiderens yrkesutøvelse.

Gunnestad, A. (2014). Didaktikk for barnehagelærere. En innføring. Universitetsforlaget.