Didaktisk planlegging: relasjonsmodellen

Overordnede mål

Lover og forskrifter viser oss hva som er formålet med arbeidet vårt. De gir oss de overordnede målene våre og er dermed førende for det arbeidet vi skal gjøre. Når vi planlegger ulike aktiviteter, må vi alltid ta utgangspunkt i lovverket. Det er viktig at vi forstår hva det sier at institusjonen skal bidra til, hva innholdet skal være, og hvilke verdier som skal ligge til grunn for arbeidet vårt. Lovverket er styrende for både det langsiktige og det daglige arbeidet. De gir retning for hva en ønsker barna skal oppleve og få kjennskap til.

Ifølge lovverket skal vi i barnehage og SFO planlegge for et innhold som bidrar til at barn og unge opplever omsorg, lek og aktiviteter, læring og danning tilpasset sine forutsetninger, i tillegg til trivsel og fellesskap.

Barnas og personalets forutsetninger

Med forutsetninger mener vi de kvalifikasjonene eller de ressursene og erfaringene barn og voksne har. Det handler blant annet om hvilke interesser, kunnskaper, ferdigheter og holdninger de har fra før, og hvilke personlige egenskaper de har.

I barnehage, SFO, bolig og fritidsklubb er barnas forutsetninger og behov førende for det pedagogiske arbeidet. Det er barna som leker, lærer, utforsker, undrer seg og oppdager, og deres forutsetninger skal derfor være utgangspunktet for det didaktiske arbeidet.

Når vi planlegger, må vi spørre oss hvilke forutsetninger og behov hos barna vi må ta hensyn til. Gjennom observasjoner, informasjon og vurderinger av det pedagogiske arbeidet skaffer du deg innsikt og forståelse for barnets forutsetninger, behov og interesser.

For å planlegge for en allsidig utvikling må vi vite noe om hvordan barn utvikler seg. Vi må vite hva som driver utviklingen fram, og kjenne til alderstypiske trekk på de ulike områdene.

I tillegg til at vi planlegger ut fra det enkelte barnets forutsetninger, skal vi planlegge ut fra den barnegruppa vi har. Vi skal planlegge for et fellesskap i barnegruppa, der barna opplever glede av å være sammen og leke, og der de i fellesskap får gjøre erfaringer som bidrar til helse, trivsel og læring.

Samtidig som vi tar utgangspunkt i barnas forutsetninger, må vi vite noe om personalets forutsetninger i den didaktiske planleggingen. Det har også betydning for hva og hvordan vi kan legge til rette for det innholdet vi ønsker oss. Hvilke kunnskaper og ferdigheter, erfaringer og interesser og personlige egenskaper har vi i personalet?

Rammefaktorer

I det daglige arbeidet har de praktiske rammefaktorene stor innvirkning på det pedagogiske arbeidet. Rammefaktorer er de ressursene vi disponerer.

Vi må ta utgangspunkt rammefaktorene og være kreative og se etter hva vi har mulighet til å gjøre.

Mål

Mål er det vi ønsker å oppnå, det vil si at vi har en idé om hvor vi vil hen. Lovverket gir oss de overordnede målene som skal ligge til grunn for arbeidet. Disse målene konkretiserer vi i mindre delmål i tilknytning til ulike aktiviteter. Her konkretiserer vi hva barna skal oppleve og få kjennskap til. Delmålene beskriver hva vi skal vektlegge i det pedagogiske arbeidet med barna, for eksempel i en aktivitet, i en rutinesituasjon eller i løpet av en bestemt periode.

Målene gir oss mulighet til å styre og velge innhold og arbeidsmåter. De hjelper oss til å velge og prioritere noe framfor noe annet. De kan brukes for å motivere, inspirere og engasjere. Målene bidrar til at arbeidet vårt ikke blir bestående av tilfeldigheter, men at vi er bevisste på hva vi arbeider mot, og hvordan vi kan organisere innholdet for å komme dit. De bidrar til at vi kan skape variasjoner i hverdagen.

Alle mål må sikte mot en allsidig utvikling og ta hensyn til barns behov for omsorg og utforsking. Målene bidrar også til å danne et samarbeidsgrunnlag innad i personalet og med de foresatte. De er et hjelpemiddel i vurderingen av virksomheten og det arbeidet vi gjør.

I barnehage, SFO, bolig og fritidsklubb er det naturlig å planlegge for prosesser. Disse prosessene handler om hvordan barna skal bli involvert og få gjøre sine erfaringer i løpet av prosessen

Vi kan også sette opp mål ut fra hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger vi ønsker prosessen skal bidra til.

Innhold

Innholdet er kjernen i virksomheten. Det er det vi gjør og bringer inn til barna av opplevelser og erfaringer, eller det barna selv bringer med inn. Det er de hendelsene eller aktivitetene vi retter oppmerksomheten mot. Det kan være hverdagslige situasjoner som måltider, påkledning og hvile, vennskap og relasjoner, lek, aktiviteter og turer eller ulikt kulturstoff som musikk, litteratur, drama og forming.

Rammeplanen gir føringer for innhold både i barnehage og SFO. Vi må legge til rette for et innhold som gir mulighet til lek, utforskning og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Innholdet skal gi barna utfordringer med utgangspunkt i interessene, kunnskapene og ferdighetene deres, slik at de opplever mestring og motivasjon og har det bra. Miljøet skal også støtte barnas nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær.

Når vi velger innhold, må vi ta utgangspunkt i barnas forutsetninger, behov og interesser. Det er nærmest ubegrenset hvilke emner og aktiviteter det er mulig å planlegge for. Vi må derfor reflektere over hva som er viktig å bringe inn i barnas liv.

Et viktig moment når vi velger innhold, er barns medvirkning. Vi må ta hensyn til det barna er opptatt av, og hva de velger å gjøre. De skal ha mulighet til å delta i både planlegging og vurdering av et prosjekt. I tillegg må vi planlegge innholdet slik at det er åpent for "de gylne øyeblikk". Det gir oss mulighet til å følge opp barnas spontane innspill. Vi må kunne veksle mellom spontane og planlagte aktiviteter.

Arbeidsmåter

Arbeidsmåter er den framgangsmåten vi vil bruke i gjennomføringen av en aktivitet. Arbeidsmåtene skal bidra til å skape interesse og engasjement for innholdet hos barna. På samme måte som innholdet skal arbeidsmåtene tilpasses hvert enkelt barn, barnegruppa og lokalmiljøet. Vi må ta utgangspunkt i barnas erfaringer, interesser, synspunkter og initiativ når vi velger arbeidsmåter. Barns medvirkning er her særlig sentral.

Arbeidsmåtene bør også beskrive hvordan de voksne skal opptre sammen med barna for å best mulig motivere og skape interesse og engasjement hos dem, slik at de får lyst til å delta og utforske.

Ut fra det valgte innholdet kan vi planlegge arbeidsmåtene praktisk, konkret og detaljert på forhånd. Vi kan også gjøre det spontant med rom for improvisasjon underveis ut fra det som skjer her og nå.

Vurdering

Vi skal vurdere det didaktiske og det pedagogiske arbeidet. Når vi vurderer arbeidet vi gjør, undersøker vi om vi når de målene vi har satt oss.

Når vi vurderer det didaktiske arbeidet i barnehage, SFO, bolig og fritidsklubb, må vi først og fremst konsentrere oss om arbeidsmåter, innhold og personalets gjennomføring. Vi må også vurdere forutsetningene som vi brukte som utgangspunkt i det pedagogiske arbeidet. Endringer av forutsetninger får betydning for refleksjonen vår over prosessene i det didaktiske arbeidet.

Vurdering bidrar til at vi blir bevisst det arbeidet vi gjør, og gir oss dermed mulighet til å videreutvikle oss selv og arbeidet vårt. Når vi vurderer arbeidet, får vi et grunnlag for refleksjon og diskusjon. Dette gir oss innsikt og forståelse. Vurdering vil på den måten bidra til å kvalitetssikre det pedagogiske arbeidet.

Alle som har deltatt i prosessen, må delta i vurderingen, både barna og personalet. Vi må observere for å se hva barna uttrykker underveis, og spørre barna hva og hvordan de opplevde prosessen. Vi må lytte til både tilbakemeldingene de gir muntlig, og det de viser gjennom kroppsspråket.

Underveis i det pedagogiske arbeidet vurderer vi når vi undersøker hvordan prosessen går, og om vi må gjøre endringer eller forbedringer. Etter at vi har avsluttet et pedagogisk arbeid, undersøker vi hva som fungerte, hva som ikke fungerte, og hvorfor.

Denne sluttvurderingen legger grunnlaget for videre arbeid og gir oss mulighet til å forbedre den pedagogiske planleggingen og det pedagogiske arbeidet. Vi undersøker hva vi skal videreføre, og om vi skal gjøre endringer. Dermed blir vurderingen en del av planleggingen av nye prosesser.