Skip to content
Article

Planlegging og improvisasjon

I arbeidet med barn og unge vil det alltid oppstå situasjoner der det er nødvendig med improvisasjon. Å være en dyktig og kreativ barne- og ungdomsarbeider i improvisasjonsøyeblikket er avhengig av forberedelser og øving.

Planlegging og improvisasjon

I yrkesutøvelsen din som barne- og ungdomsarbeider skal du i samarbeid med kollegaer planlegge og organiserer hverdager på en slik måte at det bidrar til å ivareta barns behov for omsorg og lek og å fremme læring og danning. Dere skal tilrettelegge og lede arbeidet mot dette. Selv om dere lager gode planer og har tenkt over hvordan dere vil handle for å oppnå dette, må dere i tillegg ha evnen til å improvisere, å vite hvordan dere skal handle i øyeblikket.

Du jobber med levende mennesker, og det vil alltid oppstå situasjoner som du ikke kunne forutsett og planlagt på forhånd. I møte med barna skjer det uforutsette ting som du må forholde deg til. Barna har andre kunnskaper, erfaringer og perspektiver enn det vi har. Du må kunne håndtere det uforutsette og kunne endre det planlagte hvis det blir behov for det. Ofte kan det kreve en delvis eller total endring av det dere har planlagt. Du må derfor være forberedt og våge å gå utenfor det planlagte.

Åpen for det uforberedte

Improvisasjon betyr å være åpen for og akseptere at en situasjon kan ta uventete retninger, og handle deretter. Enhver barne- og ungdomsarbeider må kjenne faget sitt og omgivelsene sine godt for å kunne improvisere. For å lykkes med improvisasjon kreves det kunnskap om hva omsorg og lek er, og om hva som fremmer læring og danning. En barne- og ungdomsarbeider skal alltid være omsorgsfull og engasjert, også når vi må improvisere. Det handler om at du er til stede i nuet, i det som skjer her og nå, og justerer både deg selv og det du har planlagt, ut fra barnas innspill og behov og det som har oppstått. På den måten gir du også barna mulighet til å utforske og prøve ut egne idéer.

Å ha evnen til å improvisere er derfor en viktig egenskap i arbeid med barn og unge. Vi utvikler denne egenskapen hovedsakelig gjennom erfaring. Vi må øve på å være til stede og lytte aktivt og å være åpne for at det er ulike måter å løse en oppgave eller en situasjon på. Vi må også øve opp forestillingsevnen vår, for på den måten prøve å forutse hva utfallet kan bli av ulike handlinger. Samtidig må vi tørre å utforske, være kreative og prøve oss fram for å se hva som fungerer.

"Den døde mus-pedagogikken"

I arbeidet med barn og unge vil det oppstå uforutsette ting som kan overraske barna. Hvordan kan vi gripe disse øyeblikkene og gi barna tid til å undre seg? I barnehagesammenheng snakker vi ofte om "den døde mus-pedagogikken". En dag har dere voksne planlagt at barnegruppa skal på tur til et bestemt turmål. Underveis på turen oppdager barna ei død mus. De blir veldig opptatt av musa og stiller mange spørsmål knyttet til den. Her er det mulighet for å improvisere, gripe øyeblikket og la barna få tid til å undre seg. Da utnytter dere barnas interesse og engasjement for å skape ny forståelse og kunnskap, og det skjer læring. Når dere gjør det, ivaretar dere også barns medvirkning. Barna opplever at de er en del av fellesskapet og kan påvirke det som skjer, og de erfarer at egen deltagelse bidrar til endring. Så i stedet for å gjennomføre turen slik dere hadde planlagt, griper dere barnas innspill og gir slipp på det planlagte. Dere vet ikke hvor denne prosessen vil føre dere, men dere åpner for barns nysgjerrighet og utforskningsbehov, og lar dermed ikke planen bli til hinder for det.

Struktur og fleksibilitet

I det pedagogiske arbeidet med barn og unge trenger vi planer for at ikke dagene skal bli for preget av rutiner og tradisjoner. Vi skal, for å arbeide i tråd med lovverket, planlegge for et innhold som ivaretar barns behov for omsorg og lek, fremme læring og danning. Men planene vi lager, må også være fleksible, slik at vi tar høyde for det uforutsette og er åpne for det som skjer underveis. Vi må finne en balanse mellom det å ha kontroll gjennom planer og det å være fleksible for å kunne ta hensyn til og følge barns initiativ og interesser. Å ha evnen til å se hva som skjer, og leve seg inn i barnas liv og tørre å sette seg selv og planene på spill for å gi rom for det som skjer her og nå, bidrar til at vi også gir rom for barnas levde liv.

Planer kan bidra til å gi oss trygghet i rollen vår som barne- og ungdomsarbeider. Åpne og fleksible planer gir rom for evaluering og endringer underveis. Når du er trygg i rollen din, er det også enklere å improvisere og gi rom for det spontane, uforutsette og barns medvirkning. Vi må kunne gjøre kloke vurderinger av hva som blir best i de aktuelle situasjonene som oppstår. Til det kreves det erfaring, kunnskap og kritiske refleksjoner over det arbeidet vi gjør.

Improvisasjon handler om å justere opplegget i øyeblikket og vurdere hva som blir best. Det er en måte å forholde seg kritisk på til det vi gjør i hverdagen. Improvisasjon og pedagogisk dokumentasjon henger nært sammen. Når du vurderer det du gjør og har gjort, spontant eller planlagt, kan du vurdere om arbeidet ditt bidrar til å ivareta barns behov for omsorg og lek og fremmer læring og utvikling. Vi kan da se på improvisasjon som en reflekterende praksis, som gir deg mulighet til å endre praksisen til fordel for barnas nysgjerrighet, interesser og behov. Det gir også større rom for barnas medvirkning i hverdagen.

Utfordringer til deg

  1. Hvorfor må vi planlegge arbeidet vårt med barn og unge?

  2. Hvordan kan du bruke improvisasjon i arbeidet med barn og unge?

  3. Hvorfor er det å kunne improvisere en viktig egenskap hos en barne- og ungdomsarbeider?

Kilde

Steinsholt. K. & Sommerro. H. (2006). Improvisasjon – det å være til stede når noe skjer. I K. Steinsholt & H. Sommerro (Red.), Improvisasjon: Kunsten å sette seg selv på spill (s. 9–22). Cappelen Damm.