Analyse og tolkning av det empiriske materialet
I dette tolkningsarbeidet er det ofte en fordel å kunne støtte seg på et teoretisk perspektiv, en bestemt måte å forstå dataene på. Dere vil derfor gjerne oppdage at dere i analysefasen får igjen for at dere har satt dere inn i forskningstemaet allerede mens dere arbeidet med å finne fram til en problemstilling.
En analyse innebærer alltid at forskeren fortolker det empiriske materialet. I denne prosessen må dere være selvkritiske og spørre dere selv om dataene også kan fortolkes på en annen måte enn det dere har gjort. Når dere analyserer informasjon som dere har hentet inn gjennom et spørreskjema, må dere for eksempel stille spørsmålet om det kan finnes forhold som dere ikke har spurt om, men som likevel kan påvirke de årsakssammenhengene dere undersøker.
Eksempel
I eksempelundersøkelsen om deltidsarbeid blant skoleelever har vi kanskje funnet ut at de som har deltidsarbeid, bruker mindre tid på lekser enn de som ikke har deltidsarbeid. Ut fra dette kan det virke logisk å trekke en slutning om at dette skyldes at elever med deltidsarbeid ikke har tid til å lese like mye lekser som de andre.
Dersom vi ikke har innhentet noe mer informasjon om hvordan elevene disponerer tiden sin, eller hvor viktig de synes skolearbeid er, har vi imidlertid ikke noe empirisk grunnlag for å trekke en slik slutning. Det kan jo godt hende at de som velger å ha deltidsarbeid, er lei av skolen og uansett ville brukt tiden på andre ting enn lekser dersom de ikke hadde hatt jobb. Her ser vi hvor viktig det er at dere både arbeider fram en presis problemstilling og finner fram til gode spørsmål som undersøker denne.
Vi skal nå se nærmere på hvordan vi analyserer kvantitative og kvalitative data. Kvantitative data er for eksempel spørreskjemaer og eksisterende statistikk, kvalitative data er intervjunotater, observasjoner og dokumentopplysninger.
I en analyse av kvantitativt datamateriale som er ferdig bearbeidet til en datamatrise, kan det være fornuftig å starte analysearbeidet med å lage frekvenstabeller for variablene i undersøkelsen. I dette arbeidet kan dere enten bruke statistikkprogram som NSDstat, eller et regneark som Microsoft Excel
Dersom dere har et lite antall enheter (personer), kan dere selvsagt også gjøre dette arbeidet manuelt. Det blir imidlertid for tungvint dersom dere har informasjon om flere enn ca. 20 enheter. I tabellen nedenfor ser vi en slik frekvenstabell for variabelen kjønn (datamaterialet er fiktivt).
Tabell 1:
Variabel | Frekvens (råtall) | Prosent |
---|---|---|
Mann | 66 | 59 |
Kvinne | 46 | 41 |
Totalt | 112 | 100 |
Vi ser at det er 112 enheter i denne fiktive undersøkelsen. Av disse er det 66 menn og 46 kvinner. Disse tallene kalles gjerne råtall. Omregnet i prosent ser vi at 59 % av respondentene er menn, mens 41 % er kvinner. Alle tabeller skal ha en topptekst som beskriver hvilke variabler som er tatt med, og om tallene viser antall enheter eller den prosentvise fordelingen av enheter.
Krysstabeller
Et mulig neste analysesteg er å analysere sammenhenger mellom variablene ved hjelp av krysstabeller. En krysstabell er bygd opp av minst to variabler. Vanligvis viser vi den prosentvise fordelingen i krysstabeller, dermed kan vi sammenlikne fordelingen på tvers av hver celle. Den fiktive tabellen nedenfor gir et enkelt eksempel hvor variabelen "kjønn" er kombinert med variabelen "Holdning til skolearbeid":
Tabell 2:
Holdning til skolearbeid | Menn | Kvinner |
---|---|---|
Positiv | 38% | 54% |
Negativ | 62% | 46% |
100% | 100% | |
N= 112 | N= 66 | N= 46 |
I tabellen ser vi at det er en høyere andel kvinnelige enn mannlige skoleelever som er positive til skolearbeid. To ting er viktig å merke seg når dere arbeider med å lage krysstabeller. Tabellene bør være prosentuert, og vi bør sammenligne celler på tvers av prosentueringsretningen. I tabell 2 er prosentueringsretningen vertikal. Vi kan gjøre horisontale sammenlikninger, det vil si sammenlikne andelen menn og kvinner som har den samme egenskapen på variabelen "Holdning til skolearbeid".
Aktuelle nettsteder og programmer
Det finnes en rekke kvantitative analysemetoder som kan være aktuelle for skoleprosjekter. Se for eksempel nærmere på SSBs statistikkbank. I statistikkbanken er det mulig å sette sammen egne tabeller som bygger på datamateriale fra SSB. Dette er en fin måte å lære seg mer om hvordan tabeller kan settes opp.
Kvalitativ analyse innebærer som regel at forskeren fortolker empirien. Det kan være det intervjupersonene har sagt, det som står i dokumentene forskeren har gjennomgått eller det hun har observert. Til forskjell fra en spørreundersøkelse pågår gjerne analyseprosessen også mens forskeren samler inn datamaterialet. Når hun så endelig setter seg ned for å analysere datamaterialet som helhet, virker det gjerne stort og uoversiktlig.
Å gjøre seg kjent med materialet
De første stegene i en kvalitativ analyseprosess innebærer at forskeren gjør seg bedre kjent med materialet. Dersom dere har gjennomført intervjuer, vil analysearbeidet bestå i å lese eller høre på disse – flere ganger. I dette arbeidet bør dere ta notater om hva de ulike informantene sier om de temaene dere er interessert i å finne ut noe om. Ofte må en bestemme seg for kun å se nærmere på noen få av alle de temaene som intervjupersonene snakker om. Det viktige er at dere sørger for at det er samsvar mellom problemstilling og empiri, det vil si at informasjonen fra intervjuene gir dere svar på problemstillingen. Det er ikke uvanlig at en på dette stadiet må endre på problemstillingen.
Utvelging og bearbeiding
Når dere arbeider med materialet, kan det ofte være nyttig å lage en kort oppsummering av hva hver enkelt intervjuperson sier om de temaene dere vil undersøke. Et intervju på en time kan på denne måten kortes ned til rundt én side med tekst. En videre bearbeiding kan bestå i at dere går videre med de viktigste temaene og identifiserer hva alle intervjupersonene sier om nettopp dem.
Finner dere gode sitater, for eksempel utsagn som illustrerer typiske synspunkter hos intervjupersonene, eller som står i tydelig kontrast til hva flertallet av de spurte mener, kan det være lurt å skrive dem ned. Sitatene kan dere siden bruke som eksempler i forskningsrapporten.
Disse formene for bearbeiding gjør at det blir mulig å sammenlikne hva alle intervjupersonene sier om det samme spørsmålet eller temaet. Hvordan kan likheter og forskjeller mellom svarene forstås? Er det tendenser til et mønster i svarene dere har fått, og hva skyldes eventuelt dette mønstret?
Bearbeiding og analyse samtidig
I kvalitative analyser er det å skrive ut forskningsrapporten gjerne en del av analysen. Å velge ut og kommentere de sitatene som illustrerer hva intervjupersonene sier om temaet dere analyserer, er en viktig del av arbeidet. Her kan dere prøve dere fram når dere skriver rapporten, og sette inn noen sitater som dere så kommenterer utfyllende. Sitatene må anonymiseres, men ellers skal dere gjengi ordrett det som ble sagt under intervjuet. Gjør dere en dokumentanalyse, skal også sitatene derfra være helt nøyaktige.