Slik analyserer du et fjernsynsdrama - Media Expression 3 - NDLASkip to content
Fagartikkel
Slik analyserer du et fjernsynsdrama
Når du analyserer et fjernsynsdrama eller en Netflix-serie, går du fram på omtrent samme måte som når du analyserer en spillefilm. Men siden et fjernsynsdrama ofte består av flere episoder, er dramaturgien forskjellig.
Den dansk-svenske kriminalfortellingen Broen er et eksempel på et episodisk fjernsynsdrama. Hovedrollene ble spilt av Sofia Helin og Kim Bodnia. Er Broen en serie eller en føljetong? Image: NTB / CC BY-NC-SA 4.0
Et fjernsynsdrama er en fiktiv mediefortelling, altså et produkt av manusforfatterens fantasi. Det finnes likevel fjernsynsdramaer som forteller om virkelige hendelser og mennesker som faktisk har levd.
I en analyse studerer du dramaturgi og karakterutvikling i fortellingen samt referansene fortellingen har til kultur og samfunnsliv.
Fortellerstruktur i episodiske dramafortellinger
Noen dramafortellinger er oppdelt i episoder. En episode er en hendelse som forekommer som del av en sekvens. Episodiske fjernsynsdramaer deles gjerne opp i serier og føljetonger.
Dramaserier er episodiske fortellinger der hver episode har en slutt. Et lite antall hovedpersoner går igjen fra episode til episode, men ellers er persongalleriet og konfliktene nye. Hovedpersonen i serien har liten eller ingen erindring om hva som har skjedd tidligere. Serien følger ofte et fast mønster.
Føljetong er betegnelsen på en lang mediefortelling der konflikten utvikler seg gjennom flere episoder mot en endelig slutt. For å sikre seg at mottakerne ikke mister interessen, slutter gjerne hver fjernsynsepisode med en såkalt cliffhanger. Det er et fortellergrep som sørger for at hovedpersonen befinner seg i en svært dramatisk situasjon idet episoden slutter.
Såpeserie, eller såpeopera, er en mellomting mellom serie og føljetong. Det er en viss sammenheng fra episode til episode, men såpeserien skiller seg fra føljetongen ved at den aldri tar slutt. Den fortsetter helt til publikum går lei, eller skuespillerne slutter.
Den norske såpeserien Himmelblå (2008–2010) foregår på Ylvingen i Nordland, hvor den også ble innspilt. I dette klippet ser du hvilken effekt en cliffhanger har! Video: NRK / CC BY-NC-ND 4.0
Tekstversjon av nyhetsreportasje om Himmelblå
Naturscener og vignett fra serien Himmelblå
Kari Skeie, reporter
I går var det slutt for denne gang. 1 million 309 tusen fulgte folket på Ylvingen. Ingen andre serier sendt på norsk TV, har hatt så mange seere som Himmelblå.
Steinar Nilsen, tilfeldig intervjuobjekt på gata
Fin nordnorsk natur, det er et fantastisk miljø, det er fantastiske skuespillere. Det er helt unikt.
Kort scene med to av hovedpersonene i TV-serien.
Kari Skeie, reporter
Gjennom to sesonger har seerne fulgt Marit og de andre innbyggerne på den lille øya på Helgelandskysten. Men hvorfor har serien trukket så mange seere?
Vegard Eriksen produsent
Det ene er hva som er tema. Det handler om tilhørighet, noe som mange kjenner seg igjen i og som er en viktig del av livet. Og så tror jeg at det er knyttet til distriktene, at det er knyttet til det å fortelle historier derfra med varme og humor.
Kort scene fra serien med to av hovedpersonene og et lite barn i barnevogn.
Kari Skeie, reporter
Suksessen har ført til at NRK skal sende en sesong til som skal sendes neste år. Seerne må derfor vente et helt år på å få vite hva som skjedde med Kim, som forsvant på havet.
Kort scene fra serien med sterke følelser når Kim forlate de andre på Ylvingen, og setter kursen ut på havet.
Henny Hansen, tilfeldig intervjuobjekt på gata
Det var trasig at han ikke skulle komme tilbake igjen i går, han der, han Kim.
Kari Skeie, reporter
Ja, hva tror du har skjedd med han?
Henny Hansen
Jeg håper at han lever, at han kommer tilbake i en annen episode,
Kari Skeie, reporter
Norske TV-seere må altså vente til i januar neste år.
Form og innhold
Som andre mediefortellinger har et fjernsynsdrama et innhold og en form. Et fjernsynsdrama er en komplisert mediefortelling som består av visuelle, auditive og verbale uttrykk. Derfor er det viktig å studere samspillet mellom lyd og bilde og måten enkeltelementene i fortellingen er satt sammen på ved hjelp av klipping og klipperytme.
Analyseeksempel: The Wire
Moderne TV-serier henter inspirasjon fra ulike sjangre. I e-forelesningen nedenfor viser Erlend Lavik fra Universitetet i Bergen hvordan den amerikanske fjernsynsserien The Wire henter filmspråket sitt både fra dokumentarfilm og spillefilm, og hvilken effekt bildekomposisjon, bildeutsnitt, kameraføring, lyd og klipping har på måten vi opplever fortellingen på.
Analyse av TV-serien The Wire. Video: Senter for nye medier, Høgskolen i Bergen / CC BY-SA 4.0
Du kan gjerne bruke Laviks framgangsmåte når du selv blir bedt om å analysere en scene eller en episode i et fjernsynsdrama.
Til fordypning
Erlend Lavik er professor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen.
