Skip to content
Article

Antibiotika

Antibiotika er en samlebetegnelse på giftstoffer som hemmer vekst av prokaryote celler. Oppdagelsen av antibiotika har reddet millioner av liv og bidratt til at vi mennesker lever omtrent 20 år lenger. Antibiotika brukes til å behandle og forebygge mikrobielle sykdommer.
Ei hånd som holder fram ei rund petriskål med dyrkede bakterier. Foto.
Staphylococcus aureus, også kalt gule stafylokokker, er en bakterie som finnes på huden, i nesen, i svelget og i endetarmen hos friske personer. Under visse forhold kan bakterien invadere deler av kroppen og føre til alvorlige infeksjoner. Eksempler på slike infeksjoner er lungebetennelse og hjernehinnebetennelse, som vanligvis kan behandles med antibiotika. Image: Science Photo Library / CC BY-NC 4.0

Hva er antibiotika?

Antibiotika er en samlebetegnelse på giftstoffer som hemmer vekst av . Stoffene produseres av levende organismer for å holde andre organismer borte (fra gresk har vi anti, som betyr mot, og bios, som betyr liv).

Et jordbær med muggsopp, og et utsnitt som zoomer inn på den mikroskopiske soppen Penicillium. Illustrasjonsfoto.
Jordbær dekket med muggsoppen Penicillium. Denne muggsoppen bidrar til at frukt råtner, samtidig som den produserer antibiotikumet penicillin. Ved å produsere et antibiotikum vil soppen holde bakterier borte fra eget matfat. Image: Science Photo Library / CC BY-NC 4.0

Antibiotika brukes til å forebygge og behandle sykdommer forårsaket av bakterier, sopp og parasitter. De har ingen effekt på virus. Både mennesker, dyr og planter kan behandles med antibiotika.

Hvordan virker antibiotika?

Noen antibiotika dreper prokaryote celler. Andre stopper celledelingen. Det gjør at de prokaryote cellene ikke kan formere og spre seg, noe som igjen fører til at infeksjonen stoppes.

En bakterie som har en oval form med flere mindre utløpere langs kanten. Mikroskopfoto.
Effekten av antibiotika på bakterien Salmonella typhimurium. Denne bakterien forårsaker matforgiftning hos mennesker. Ved behandling med antibiotika vil celleveggen (blå) hos bakterien gå i oppløsning. Dermed vil bakterien dø. Bildet er tatt ved hjelp av elektronmikroskop med 30 000 ganger forstørrelse. Image: Science Photo Library / CC BY-NC 4.0

Fordelen ved bruk av antibiotika på flercellede organismer er at giftstoffene skader eller dreper prokaryote celler, men ikke har særlig effekt på de eukaryote cellene. Dette er mulig fordi giftstoffene angriper strukturer eller mekanismer i de prokaryote cellene som ikke finnes i eukaryote celler – eller er svært forskjellige fra strukturene som finnes der.

Enkelte antibiotika hindrer proteinsyntesen og påvirker dermed dannelsen av proteiner. Dette hemmer vekst hos prokaryote organismer. Andre typer antibiotika svekker eller forstyrrer celleveggdannelsen i organismene. Når celleveggen går i oppløsning, vil de prokaryote cellene dø.

Ulike typer antibiotika

Et pillebrett med en innpakket pille. Foto.
Antibiotika brukes til å behandle mikrobielle sykdommer. I tillegg kan man gi antibiotika til pasienter før en operasjon for å forebygge oppblomstring av infeksjoner. Hvorfor er det viktig at du følger instruksjonene fra legen hvis du blir satt på en antibiotikakur? Image: Science Photo Library, NTB scanpix / CC BY-NC-SA 4.0

Det finnes mange patogene mikroorganismer med ulike egenskaper. Det er derfor utviklet forskjellige antibiotika med ulik virkning.

De fleste typene kan bare svekke eller drepe noen få arter. Disse kalles smalspektrede antibiotika. Det er gunstig å bruke smalspektrede antibiotika. De dreper nemlig bare de mikroorganismene som gir sykdom, og påvirker i liten grad den normale bakteriefloraen i kroppen til organismen som behandles.

Bredspektrede antibiotika svekker eller dreper mange ulike arter av mikroorganismer samtidig. Denne typen antibiotika vil drepe både nyttige og skadelige mikroorganismer, og dermed gjøre kroppen mer sårbar for andre infeksjoner.

Visste du at …?

Det viktigste og mest brukte antibiotikumet er penicillin. Dette var det første antibiotikumet som ble oppdaget. Antibiotika kalles derfor ofte penicillin i dagligtalen.

Bruk av antibiotika

Oppdagelsen og utviklingen av antibiotika regnes som et mirakel i medisinsk historie. Da antibiotika ble tilgjengelig for behandling av mikrobielle sykdommer på 1900-tallet, sank dødeligheten blant folk dramatisk. Antibiotika har derfor hatt, og har fremdeles, stor betydning for menneskers overlevelse og livskvalitet. I tillegg bidrar de til at vi lever lenger enn forfedrene våre.

Antibiotika brukes til å behandle infeksjonssykdommer hos mennesker, dyr og planter. De brukes også som forebyggende behandling i forbindelse med operasjoner, og for å forhindre oppblomstring av patogene mikroorganismer i landbruket og i oppdrettsnæringen. Antibiotika har mange bruksområder i dagens samfunn og er vårt viktigste våpen i kampen mot patogene mikroorganismer.

Mann som holder i en stor laks. Foto.
I landbruk og fiskeoppdrett bruker man – på samme måte som i helsevesenet – antibiotika for å unngå sykdom og spredning av smitte. De siste årene har det vært økt fokus på å redusere bruken av antibiotika i alle næringer. Hvorfor det, tror du? Image: Tym Ivar Bergsmo / CC BY-NC 4.0

Antibiotika (entall: et antibiotikum) – samlebetegnelse på giftstoffer som hemmer vekst hos prokaryote celler.

Bredspektrede antibiotika – antibiotika som svekker eller dreper mange ulike arter av mikroorganismer samtidig.

Smalspektrede antibiotika – antibiotika som kan svekke eller drepe bare noen få arter av mikroorganismer.

Mikrobielle sykdommer – infeksjonssykdommer forårsaket av bakterier eller andre mikrober (prokaryote organismer).

Kilder

UiO. (2021, 16. mars). Antibiotika. I Botanisk og plantefysiologisk leksikon. Hentet 28. mars 2022 fra https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/a/antibiot.html