Smittespredning i et globalt perspektiv

Mikroorganismer finnes over alt og er en naturlig del av alle økosystemer. De fleste lever i såkalte kolonier, komplekse fellesskap der de kommuniserer og samarbeider med hverandre.

Alle organismer har samme mål i livet: å formere seg. Selv om noen mikroorganismer forårsaker sykdom og i verste fall død hos vertsorganismen, er ikke dette en bevisst handling fra mikroorganismenes side. En død vertsorganisme vil jo også bety slutten for mikroorganismene som lever der. Endringer i omgivelsene til en mikroorganisme eller vertsorganisme kan i stor grad påvirke spredning av en sykdom.

Fra 1900-tallet og fram til i dag har det skjedd en befolkningseksplosjon. Antall mennesker på kloden har økt fra rundt 1,6 til nesten 8 milliarder. Dette har fått store konsekvenser for kloden. Områder som tidligere var urørt av mennesker, har blitt ryddet for skog og brukt til utbygging av veier, industri og boliger. Dette har ført til nye møtepunkt mellom ukjente mikroorganismer, mennesker og dyr.

Urbanisering og befolkningstetthet gjør at smittsomme sykdommer kan spre seg raskere enn før. I land med høy levestandard har heldigvis mer informasjon, gode smitteforebyggende tiltak, rent vann og effektive medisiner ført til en betydelig reduksjon i utbredelsen av infeksjonssykdommer. Dette har igjen ført til at ikke-smittsomme sykdommer, for eksempel hjerte- og karsykdommer og kreft, i dag er blant de hyppigste årsakene til dødsfall i slike land.

Dessverre er det store klasseskiller når det gjelder smittsomme sykdommer. I land med lav levestandard gjør enkle boforhold, dårlig hygiene og lite tilgang på medisiner at fødsler er mer utfordrende, og at barnedødeligheten er høyere. Infeksjonssykdommer som malaria og tuberkulose er på frammarsj, og hiv/aids tar fortsatt mange menneskeliv i slike land.

Globalt sett er infeksjonssykdommer den viktigste årsaken til sykdom, og de står for en tredjedel av alle dødsfall i verden. Nesten hvert år blir det påvist nye smittsomme sykdommer.

Bedre økonomi og mer internasjonalt samarbeid har bidratt til mer reising og handel. Hver eneste dag reiser omkring to millioner mennesker med fly til et annet land.

Reising øker risikoen for spredning av smittsomme sykdommer. Hver eneste person som reiser, er en potensiell smittebærer. Tida vi oppholder oss på en destinasjon, er ofte kortere enn inkubasjonstida for en sykdom. Vi kan derfor smitte andre og rekke å komme fram til en ny destinasjon før personene vi har vært i kontakt med, har fått symptomer og blir syke.

Internasjonal handel og reisevirksomhet kan bringe smitte over store avstander på kort tid. De tilpasningsdyktige mikroorganismene finner stadig nye nisjer. Det er trolig reiser som har ført til framvekst av smittestoffer som sars-virus og vestnilvirus.

Klimaendringer påvirker nedbørsmønster, temperatur og vekstvilkår – og dermed miljøforholdene til ulike organismer. Endringer i klima kan føre til at planter, dyr og mennesker flytter til nye områder og tar med seg kjente og ukjente mikroorganismer.

Sykdomsbærere som i dag er avgrenset innenfor et geografisk område, kan dukke opp andre steder i verden. Plutselig kan denguefeber, zikafeber, vestnilvirus og malaria, som i dag bare finnes i områder med tropisk klima, bli et problem i Europa.

Store mengder nedbør og flom kan føre til økt vannforurensing og oppblomstring av patogene mikroorganismer. Økt temperatur og endret luftfuktighet kan endre reproduksjonsmønsteret hos insekter som mygg, flått og snegler. Disse er kjente vektorer for flere smittsomme sykdommer.

Selv om utfordringene er større i noen land enn andre, er infeksjonssykdommer et internasjonalt problem som krever samarbeid på tvers av landegrenser. Covid-19-pandemien illustrerte tydelig at vi lever i en global verden, og at krigen mot smittsomme sykdommer ikke er over.