Kreftsykdom

I store deler av verden har kreft gått forbi hjerte- og karsykdom som den hyppigste dødsårsaken, og i Norge døde nesten 11 000 personer av kreft i 2021. Forekomsten er hyppigst i land med høye inntekter, såkalte i-land, og tallene forventes å stige fram mot år 2030 fordi det blir flere eldre i befolkningen. I 2021 ble det påvist 36 998 nye krefttilfeller i Norge, omtrent tre ganger flere enn for 50 år siden. De fleste som får kreft her i landet, er over 60 år, og før vi fyller 75 år, har en tredjedel av oss fått minst én kreftdiagnose. Det betyr at over 300 000 nordmenn har hatt eller lever med kreftsykdom, det er over 100 000 flere enn for 10 år siden.

For samfunnet medfører det at flere overlever kreft, et økende behov for helsetjenester på grunn av sykdommen eller senvirkninger av behandlinga. I tillegg vil antall personer som blir helt eller delvis arbeidsuføre, øke.

Selv om antall krefttilfeller er økende fordi vi lever lenger og diagnostiseringa er bedre, er det nedgang for enkelte kreftformer, som brystkreft, gynekologisk kreft og lungekreft blant kvinner. For noen kreftformer er prognosene så gode at nesten alle overlever selv om sykdommen har fått utviklet seg lenge før behandling starter, men for andre kreftformer, som lungekreft, leverkreft og kreft i bukspyttkjertelen, er sjansen for å overleve liten.

Flere menn enn kvinner får kreft. De vanligste formene for kreft i Norge er prostatakreft, brystkreft, lungekreft og tykktarmskreft. Til sammen utgjør disse kreftformene 50 prosent av alle tilfellene, og prostatakreft alene utgjør omtrent 15 prosent.

Anbefalingene for forebygging av kreft er i hovedsak de samme som for forebygging av hjerte- og karsykdom og andre livsstilssykdommer. Det finnes flere generelle råd for forebygging av kreft:

• Verdens helseorganisasjon anbefaler minimum 150–300 minutter moderat aktivitet hver uke, eller halvparten dersom det er trening med høy intensitet. Når det gjelder forebygging av kreft, er det sannsynligvis bedre jo mer aktiv du er. Fysisk aktivitet virker forebyggende mot kreft og mange andre livsstilssykdommer, og det gjør det i tillegg enklere å holde seg innenfor normalvekta, noe som også er en forebyggende faktor.

• Fullkornsprodukter og matvarer med høyt fiberinnhold kan forebygge flere former for kreft fordi inntak av fiber stimulerer fordøyelsen. I tillegg kan et fiberrikt kosthold motvirke overvekt, og overvekt er i seg selv en risikofaktor for både kreft og andre sykdommer og helseplager.

• I tillegg til kostfiber inneholder grønnsaker og frukt mange vitaminer og mineraler som kan påvirke risikoen for kreft. De har også et høyt innhold av antioksidanter, og det antas derfor at høyt inntak av grønnsaker og frukt har en beskyttende effekt.

• For å minske risikoen for kreft bør du redusere inntaket av bearbeidet kjøtt eller helt unngå å spise det. Dette har sammenheng både med prosessen for framstilling av bearbeidete kjøttprodukter og at disse produktene ofte har høyt innhold av salt som kan skade mageslimhinnen.

• Alkoholinntak er en risikofaktor for mange kreftformer, og selv et lavt alkoholforbruk medfører økt kreftrisiko. Alkohol påvirker kvinnelige kjønnshormoner, og når alkohol brytes ned i leveren, dannes kreftframkallende stoffer som kan skade celler. Dersom du røyker i tillegg til å drikke alkohol, mangedobles risikoen for enkelte kreftformer.

I tillegg kommer spesifikke tiltak rettet mot forebygging av ulike kreftformer, som for eksempel solbeskyttelse for å forebygge føflekkreft, HPV-vaksinasjon for å forebygge livmorhalskreft og screeningprogrammer som Livmorhalsprogrammet og mammografiprogrammet mot brystkreft.

Fordi kreft er ei stor gruppe sykdommer med over 200 ulike former, er det nødvendig med mange ulike undersøkelser for å stille riktig diagnose. Ved begrunnet mistanke om kreft skal derfor legen henvise til pakkeforløp for kreft for å unngå unødig ventetid for utredning og behandlingsstart. I tillegg til klinisk undersøkelse, blodprøver og ulike røntgen- og ultralydundersøkelser tas det celle- og vevsprøver for å finne ut hvilken krefttype det dreier seg om, for å kunne starte riktig behandling. Målet er å finne behandlingsformer som sikrer at flest mulig overlever med færrest mulig komplikasjoner og senskader.

De tradisjonelle behandlingsformene for kreft er cellegift, kirurgi og stråling, enten alene eller i kombinasjon med hverandre. De senere årene er det også blitt vanlig med immunterapi og målrettet behandling/signalhemmere i tilfeller der de tradisjonelle behandlingsformene ikke virker like godt. Immunterapi er behandling som skal stimulere immunsystemet til selv å oppdage og bekjempe kreftcellene. Immunterapi gis intravenøst og gir færre alvorlige bivirkninger enn cellegift, men noen kan oppleve bivirkninger som betennelsesreaksjoner i ulike organer fordi immunforsvaret blir overaktivt. Målrettet behandling/signalhemmere er medikamentell behandling med tabletter som hemmer kreftcellenes evne til celledeling, og det kan være et alternativ dersom kreften har spredt seg eller ikke kan fjernes ved operasjon.