Hjerneslag (apoplexia cerebri)

Hjerneslag kan ramme både unge og gamle mennesker, men det er sjelden at barn får hjerneslag. Symptomene og utfallene (skadene) etter et hjerneslag kommer fra nervesystemet, og tilstanden regnes derfor som en nevrologisk sykdom selv om årsaken kommer fra sirkulasjonssystemet.

Hjerneslag oppstår når blodforsyninga til et område i hjernen svikter, og det fører til at en del hjernevevet i dette området dør, på samme måte som deler av hjertemuskulaturen dør ved hjerteinfarkt.

Hjerneslag deles inn i hjerneinfarkt og hjerneblødning.

• Hjerneinfarkt utgjør omtrent 85 prosent av tilfellene, og det skyldes at blodtilførselen til deler av hjernen blir forhindret av tromber (blodpropper) eller emboli (blodpropper som kommer med blodstrømmen). Det skjer ofte samtidig med at blodårene allerede er trangere på grunn av aterosklerose (åreforkalkning).

• Hjerneblødninger står for om lag 15 prosent av slagtilfellene og oppstår når en blodåre i hjernen sprekker og gjør at blodforsyninga blir utilstrekkelig. Hypertensjon (forhøyet blodtrykk) er ofte en underliggende årsak til hjerneblødning.

Fire av fem personer som rammes av hjerneslag, har ett eller flere av symptomene som kan oppdages ved å gjennomføre en såkalt FAST-undersøkelse. Forkortelsen FAST står for

F – fascialisparese (delvis lammelse i ansiktet)

A – armparese (delvis lammelse i en arm)

S – språkvansker (problemer med å finne ord)

T – talevansker (problemer med uttale)

I tillegg får mange synsforstyrrelser, koordinasjonsproblemer og endret sensibilitet.

Den akutte diagnostikken handler om å få avklart om det er et pågående hjerneslag eller ikke. Ved mistanke om hjerneslag tas alltid CT for å avdekke om det dreier seg om hjerneblødning eller hjerneinfarkt. Sykehistorie kartlegges og klinisk undersøkelse, EKG og en rekke blodprøver tas for å avdekke risikofaktorer for komplikasjoner som kan oppstå som følge av hjerneslaget.

Utfallene etter et hjerneslag avhenger av hvor i hjernen skaden er lokalisert, og hvor stort område som er skadet. Blodpropp eller blødning i venstre hjernehalvdel gir lammelser i høyre del av kroppen og omvendt fordi hjernenervene krysser hverandre rett under hjernen. Grad av nevrologiske utfall og funksjonssvikt kartlegges ved hjelp av egne skjemaer.

Antall eldre øker i befolkninga, og det forventes derfor en økning av antall hjerneslag i årene som kommer. Forebygging av hjerneslag er derfor viktig for folkehelsa og handler i vesentlig grad om det samme som ved hjerte- og karsykdommer. Dette inkluderer livsstilstiltak som røykeslutt, blodtrykkskontroll, sunt kosthold, jevnlig fysisk aktivitet og å være måteholden med alkohol. For personer med diabetes eller hjerteflimmer er det i tillegg viktig med god oppfølging av disse sykdommene fordi de medfører økt risiko for hjerneslag.

Behandlinga ved hjerneslag handler både om den akutte behandlinga og tiltak for å forebygge komplikasjoner.

Den akutte behandlinga handler om å få i gang blodtilførselen til hjernen raskest mulig og passe på at respirasjon, blodtrykk, puls og temperatur holder seg innenfor de ønskede verdiene. I tillegg gis intravenøs væsketilførsel så fremt pasienten ikke har hjertesvikt. Ved hjerneinfarkt gis medikamenter for å løse opp blodproppen (trombolysebehandling), men dette skal selvsagt ikke gis ved hjerneblødninger. I noen tilfeller er det aktuelt med operasjon for å stanse blødninger, men for de fleste hjerneblødningene er det ikke aktuelt.

Tidlig mobilisering og tverrfaglig rehabilitering er viktig for å forebygge komplikasjoner og gjenopprette funksjon etter et hjerneslag. De fleste sykehus har en egen slagenhet med høy kompetanse om hva som skal til for å kunne mestre egen hverdag igjen, og etter sykehusoppholdet er det mange som har godt utbytte av hjemmerehabilitering eller opphold på en rehabiliteringsavdeling. For å sikre et helhetlig pasientforløp ble det i 2018 innført pakkeforløp for hjerneslag, og fra 2019 omfatter pakkeforløpet både akutt behandling når hjerneslaget oppstår, og rehabiliteringsfasen etterpå.

Symptomene ved transitorisk iskemisk anfall er de samme som ved hjerneslag, men forskjellen er at symptomene forsvinner i løpet av 24 timer. TIA skyldes som oftest små blodpropper som løser seg opp før det oppstår skader i hjernen. Personer som har hatt et TIA, har betydelig økt risiko for hjerneinfarkt, men kun 15–20 prosent av de som får hjerneinfarkt, har hatt TIA tidligere.

Birkeland, K. I., Gullestad, L. & Aabakken, L. (Red.). (2017). Indremedisin II. Fagbokforlaget.

Helsedirektoratet. (2022, 17. februar). Hjerneslag. Pakkeforløp. https://www.helsedirektoratet.no/pakkeforlop/hjerneslag

Helsedirektoratet. (2020, 4. februar). Hva er hjerneslag? Helsenorge. https://www.helsenorge.no/sykdom/hjerneslag/hjerneslag-arsaker/