Identitet

Identitet er et ord som ofte blir brukt i hverdagen. Vi ser det på TV, hører det på radio og leser det i aviser. Ord som kjønnsidentitet, ungdomsidentitet og etnisk identitet blir brukt i tide og utide. Hva betyr så ordet identitet?

Kort fortalt kan vi si at det dreier seg om hvem vi er. Identiteten vår skal si noe om hvem vi er og hvem vi oppfatter oss selv å være. Altså, hva som skiller meg fra de andre. En person kan for eksempel si at han er nordmann, elev, sønn, mann, fotballspiller og så videre. For han vil det være disse tingene som skiller ham fra mange andre. Identitet er med andre ord bygd opp av ulike deler som til sammen former den personen hver av oss er.

På den måten kan vi se på identitet som et lappeteppe. Hver del av teppet bidrar til helheten, og slik er det også med identiteten vår.

Man kan skille mellom ulike identiteter på mange forskjellige måter, akkurat som det finnes utallige måter å forklare hva identitet er. En måte å gjøre dette skillet på, er å skille mellom tilskrevet og ervervet identitet.

Tilskrevet identitet handler om kjennemerker man er født med. Kjønn og nasjonalitet er eksempler på dette. Det er aspekter ved en person som man, tradisjonelt sett, ikke kan rokke ved. Sagt på en annen måte: Er du kvinne, nordmann eller trobriander, så er du det. Her må det understrekes at denne type identiteter er i dag mulig å endre på, men det skal vi komme tilbake til litt senere.

De ervervede identitetene er på sin side kjennetegn en person aktivt har gått inn for å skaffe seg. Det kan for eksempel være turner, akademiker eller politiker. Altså er det snakk om noe en person virkelig ønsker skal bli en del av hans eller hennes idenitet.

I denne sammenhengen kan vi også skille mellom individuell og kollektiv identitet. Dette høres kanskje veldig avansert ut, men forklaringen er ganske enkel.

Den individuelle identiteten er din subjektive identitet. Det er med andre ord det som gjelder for én person. Den kollektive identiteten, derimot, handler om at man identifiserer seg med en gruppe (nordmenn, samer, studenter, afghanere, sykepleiere).

Ut fra alt dette kan det virke som om identitet er ganske svart/hvitt: Noe velger jeg selv, noe må jeg alltid være, noe velger jeg ikke, jeg er unik, og jeg er en del av gruppe.

Dette stemte muligens tidligere. Da var identiteten preget av tradisjonelle valg. Hvis dine foreldre var del av arbeiderklassen, ble du også del av arbeiderklassen. Alt etter om du var en mann eller ei kvinne, var det knyttet visse forventninger til yrkesvalg, klær og oppførsel, og disse måtte du følge.

I dag er situasjonen en annen. Vi står mye friere til å velge, og lage, vår egen identitet. Dette kalles den senmoderne identiteten.

I dag er ikke identiteten vår nødvendigvis knyttet til tradisjonelle forventninger om hvem vi er. Barn med foreldre fra arbeiderklassen identifiserer seg ikke nødvendigvis med arbeiderklassen. Spesielt ikke hvis vedkommende har tatt en akademisk utdanning.

Det er med andre ord ikke lenger sånn at skomakeren blir ved sin lest. I dag kan skomakeren skifte identitet rett som det er. Hver person kan altså aktivt skape sin egen identitet.

En av grunnene til dette, er at mennesker i dagens samfunn blir påvirket av flere impulser enn hva som var tilfellet før. Det er en grunn til at ungdom blant annet kan identifisere seg med animekulturen fra Japan, og både kle og oppføre seg deretter. Det er fordi vi har tilgang til både tegneserier og tv-serier som er basert på anime. Slik er det også med andre identiteter.

Et annet og tydeligere eksempel på hvordan aktører i dag kan konstruere sin egen identitet, er kjønnsidentitet. Dette er en tilskrevet identitet og blir vanligvis sett på som urokkelig, men i dag er det ikke uvanlig at kjønnsidentiteten blir endret på. "Født i feil kropp" er et eksempel på dette. Det finnes mange tilfeller hvor en gutt eller ei jente føler at de ikke identifiserer seg med sitt biologiske kjønn, og derfor gjør endringer for å bli det kjønnet de identifiserer seg som.

At mennesker i dagens samfunn aktivt lager sin identitet, kaller vi for en refleksiv identitetskontruksjon. En refleksiv identitetskonstruksjon betyr at hver enkelt person bevisst velger sin egen identitet og tenker nøye over om valgene er riktige for han eller henne.

Dette arbeidet blir for øvrig stadig vanskeligere. Noe av grunnen er at vi hele tiden blir presentert for nye impulser som kan påvirke identiteten vår, blant annet gjennom sosiale medier, TV og film. Det betyr at valgmulighetene er mange. Individet må gjøre et nøye utvalg når han/hun skal lage sin egen identitet.