Sentrale trekk i religioner og livssyn - Religion and ethics - NDLA

Skip to content
Fagartikkel

Sentrale trekk i religioner og livssyn

Hva er egentlig det mest sentrale i en religion eller et livssyn? Er det synet på Gud, etikken eller ritualene? Eller er det kanskje sammenhengen mellom disse som er viktigst?

Religioner og livssyn kan bestå av mye forskjellig. Det kan være ritualer, gjenstander, musikk, oppfatninger om verden, hva som er rett og galt og mye mer. Når vi skal prøve å forstå hva som er sentralt i en religion eller et livssyn, kan vi vurdere det utenfra ved å observere ritualer, lese hellige tekster eller faglitteratur om den aktuelle religionen eller det aktuelle livssynet.

En annen innfallsvinkel er å undersøke hva som oppfattes som sentralt innenfra, altså hvordan medlemmene av den aktuelle religionen eller det aktuelle livssynet selv oppfatter det. Det kan være nødvendig å bruke begge disse perspektivene for å forstå viktige sammenhenger i en religion eller et livssyn.

Utenfraperspektiv

Når vi ser på religioner og livssyn utenfra, kan vi gjenkjenne noen fellestrekk som går igjen. Alle har for eksempel en oppfatning av hva virkeligheten består av, og hva et menneske er. Vi finner også tanker om hva som er rett og galt, altså etikk, i alle religioner og livssyn.

Den mest kjente beskrivelsen av sentrale trekk i religioner ble utformet av religionshistorikeren Ninian Smart. Han så at enkelte fenomener, som for eksempel ritualer og myter, gikk igjen i alle religioner. Ut fra dette definerte han i alt syv dimensjoner han mente var sentrale i alle religioner. I artikkelen "Ninian Smarts syv religionsdimensjoner" får du innsikt i dimensjonene.

Et utenfraperspektiv kan være nyttig for å sammenlikne ulike religioner og livssyn. En fare ved å bruke slike faste kategorier kan være at vi går glipp av viktige variasjoner og særpreg. Ninian Smart er blitt kritisert for å basere dimensjonene sine på kristendommen, slik at de ikke nødvendigvis passer like godt på andre religioner. Når vi skal få et inntrykk av hva som er sentralt i en religion eller et livssyn, er det derfor også viktig å se på hva som oppleves som sentralt innenfra.

Innenfraperspektiv

Når vi setter oss inn i hva medlemmene av en religion eller et livssyn selv mener er sentralt, kan vi ofte få andre svar enn når vi studerer det utenfra.

Hvis vi for eksempel leser Koranen for å finne ut hva som er sentralt i islam som ikke-muslimer, kan vi fort trå feil. Vi kan tolke tekstene annerledes enn det som er vanlig blant muslimer, eller vi kan henge oss opp i enkelttekster som har liten praktisk betydning i islam. Derfor er det viktig å sette seg inn i hvilke tekststeder som er sentrale for muslimer, og hvordan muslimer selv forstår disse tekstene.

Sammenhenger mellom de sentrale trekkene

Ofte kan vi se at ulike sentrale trekk i religioner og livssyn påvirker hverandre. Det er gjerne når vi forstår slike sammenhenger, at vi virkelig begynner å forstå religionen eller livssynet.

I mange østlige religioner er verdensbildet preget av en sirkulær forståelse av tid. Ifølge hinduismen blir verden skapt, går under og skapes på nytt. På samme måte blir mennesket født, dør og født på ny. Videre henger troen på gjenfødelse sammen med oppfatningen om karma: Det er våre handlinger (karma) som binder oss til syklusen av gjenfødelser. Gode handlinger gir en bedre gjenfødsel. Hva som er gode og dårlige handlinger, utgjør etikken. Det er altså en klar sammenheng mellom verdensbilde (synet på tid), menneskesyn (gjenfødelse) og etikk (god og dårlig karma) i hinduismen.

Vanlige feil

Når vi skal se på sentrale trekk ved religioner og livssyn som er fremmede for oss, kan det være lett å trå feil. Her er noen vanlige tilnærminger vi bør unngå når vi skal forstå religioner og livssyn:

Etnosentrisme

Etnosentrisme er en måte å tilnærme seg andre kulturer på der vi hele tiden forsøker å finne paralleller i vår egen kultur og bedømmer andres kultur ut fra vår egen. Et etnosentrisk ståsted kjennetegnes ved at vi ser på vår egen kultur som den mest verdifulle og riktige og gjør ikke noe forsøk på å forstå andre kulturer på deres egne premisser.

I kristendommen er troen på Gud og Jesu oppstandelse kanskje det aller mest sentrale. Det er troen som definerer at man er kristen. Når man som kristen skal prøve å forstå en religion som hinduismen, er det lett å fokusere på hva hinduene tror på. For hinduer flest handler religionen i større grad om hva man gjør enn hva man tror. Derfor kan en kristen som studerer hinduismen med en etnosentrisk tilnærming, gå glipp av det som er mest sentralt i hinduismen. Omvendt kan en hindu i Norge kanskje tenke at alle etniske nordmenn er kristne, siden de feirer jul og påske.

Alternativet til en etnosentrisk tilnærming er å forsøke å forstå religionen eller livssynet på religionen eller livssynet sine egne premisser. En slik tilnærming kalles kulturrelativisme.

Eksotifisering

Eksotifisering betyr å fokusere på det man synes er mest spennende, annerledes eller rart i en fremmed kultur. "Eksotisk" betyr fremmedartet, og eksotifisering fører til at kulturelle fenomener framstilles mer annerledes og merkeligere enn de er. Det fører også gjerne til at man fokuserer på ting som egentlig ikke er sentrale.

Hvis man for eksempel som ikke-hindu skal sette seg inn i betydningen av guden Ganesha, kan det være lett å henge seg opp i at han har elefanthode og la seg fascinere av fortellingen om hvordan han fikk det. Det er naturlig at disse sidene ved Ganesha virker mest spennende for en utenforstående, men for en hindu er det viktigere at Ganesha kan hjelpe dem å fjerne hindringer i livet og beskytte dem mot ulykker, enn at han har et elefanthode.

Written by: Eivind Sehested Zakariassen.
Last revised date 05/20/2022