Religionssynkretisme

Synkretisme betyr sammenblanding eller kombinasjon. Religionssynkretisme er derfor en sammenblanding eller kombinasjon av religioner.

Vi er vant til å tenke at religioner er ublandede fenomener som eksisterer hver for seg. Det er gjerne det bildet vi får når folk selv snakker om sin egen religion, eller når vi leser om religioner i lærebøker og andre steder.

Sett med religionsfaglige briller stemmer dette bildet faktisk ikke. Ser vi nøye nok, vil vi finne ulike former for religionssynkretisme overalt i verden, og i alle verdensreligionene.

En fremgangsmåte kan være å lete etter religionssynkretisme tre ulike steder:

• i folkelig praksis
• innenfor en religion
• i religiøse feiringer

Et sted man kan finne religionssynkretisme er i folkelig praksis, altså når folk kombinerer ritualer, praksiser og/eller forestillinger fra tradisjoner som de selv kan skille mellom. En kristen person kan for eksempel begynne med buddhistisk meditasjon og slik kombinere kristendom med buddhistisk praksis.

Slike eksempler finner vi masse av i buddhismen, som er kjent for å ha inkorporert lokale guder og overnaturlige vesener hver gang den kom til nye kulturer. Dette ser vi fortsatt i dag.

Buddhister i Thailand utfører for eksempel ulike ritualer rettet mot åndevesener og spøkelser kalt phi. I Burma tilber buddhister nater – en annen type åndevesener. Buddhister i Japan kombinerer buddhisme med shintoisme, mens i Kina har buddhisme blandet seg med konfutsianisme og daoisme.

Tilsvarende eksempler kan vi finne i islam knyttet til for eksempel eksorsisme av demoner, kjent som zarer i Nord-Afrika. Kristendommen lar seg også kombinere med andre tradisjoner, for eksempel blant kristne koreanere som også går til sjamaner, kalt mu, for å kontakte småguder og ånder av ulike slag.

I India har det tradisjonelt ikke vært sterke skiller mellom ulike religioner, og folk besøker gjerne hellige steder på tvers av ulike tradisjoner. Tamilske hinduer i Norge drar på katolsk messe, Sikher kommer til hindutempler for å feire Divali, og hindutempelet på Slemmestad har statuer av Guru Nanak (sikhismen), Mahavira (jainismen) og Buddha.

Sist, men ikke minst ser vi i dag en tendens til at enkeltpersoner lager sine egne religionskombinasjoner for seg selv. Ikke minst er dette vanlig i nyreligiøsiteten og alternativbevegelsen.

I alle de eksemplene vi har sett så langt, kan vi si at det er folk som kombinerer elementer fra ulike tradisjoner som de ofte selv kan skille mellom. Andre ganger kan religionssynkretisme lede til kombinasjoner som blir etablert til et nytt hele.

Afrikanske religioner som Yoruba-religionen til Yurobafolket fra Nigeria har blitt blandet med katolsk kristendom som et resultat av den europeiske slavehandelen. Dette har gitt opphav til voodoo-tradisjoner og nye religioner i Sør-Amerika som candomble, umbanda og santeria.

Bahá'í er et eksempel på en synkretisk religion som anerkjenner skrifter og viktige religiøse skikkelser fra alle verdensreligionene. På lignende vis anerkjenner caodaismen i Vietnam religiøse skikkelser fra ulike religioner og ser seg selv som alle religioners religion.

Hvis disse religionene kan sies å være synkretiske fordi de anerkjenner skikkelser fra andre religioner – hva da med islam som ser på Jesus og Moses som en profet? Og kristne som ser Abraham som stamfar og bruker den jødiske Toraen som deler av sin hellige bok? Eller hinduer som ser Buddha som en avatar av guden Vishnu?

Synkretismebegrepet minner oss på at det egentlig ikke finnes «rene» religioner som ikke har lånt fra andre tradisjoner rundt seg. Sett med religionshistoriske briller kan vi si at ingen religion har utviklet seg uten påvirkning fra andre religioner.

De religiøse fortellingene vitner også om dette, noe vi kan se i fortellingen om Noah og syndefloden. Den er antakelig inspirert av lignende fortellinger i babylonsk religion og mytologi, blant annet om helten Gilgamesh som får tips fra en gud om å bygge en båt for å berge familie og dyreliv fra en gudesendt flom.

I religiøse feiringer finner vi ofte at biter fra ulike tradisjoner er vevd sammen, noen ganger som ulike lag som er lagt oppå hverandre over tid. Et godt eksempel på dette er den moderne julefeiringen i Norge.

Dagens julefeiring kan nemlig sies å være en blanding av gamle norrøne, andre før-kristne, katolske og protestantiske tradisjoner. Fjøsnissen er for eksempel ikke nevnt i Bibelen.

I oppgaven under kan du undersøke ulike innslag av religionssynkretisme i julefeiringen.