NCS fargekoder

NCS er et kommunikasjonssystem for farger som bygger på hvordan vi mennesker ser farger. Systemet brukes i fargehandelen. Fargekoder gjør at vi kan snakke om samme farge uten misforståelser.

Kodene bygger på elementærfargenes forhold til hverandre, og tallene står alltid i %.

Kodene forteller oss hvor fargen ligger på kulørtonekretsen (fargesirkelen til NCS) og i nyansetrekanten.

Y90R viser at kulørtonen inneholder gulhet (Y) og rødhet (R). Tallet viser hvor mange prosent det er av den siste fargen. Her blir det 90 % rødhet (R). Summen i % skal alltid være 100. Da kan vi regne oss fram til at det må være 100 % - 90 % = 10 % gulhet (Y).

Tallene 1050 beskriver nyansen. De to første tallene forteller hvor mye svarthet det er. Mens de to siste tallene beskriver kulørthet (fargestyrke). Nyansen i eksempelet har 10 % svarthet og 50 % kulørthet (fargestyrke). Summen skal alltid være 100 %. Vi kan derfor regne oss fram til hvitheten:
100 % - 10 % - 50 % = 40 % hvithet.

I modellen av nyansetrekanten står S for hvor mye svarthet det er i fargen, og C forteller hvor mye kulør (farge) det er. W står for hvithet.

Nøytrale farger

Gråtonene mellom hvit og svart er nøytrale. De inneholder ikke kulør. I stedet for en kulørtone får de bokstaven N i koden.

Gråtonen har 45 % svarthet og ingen kulørthet.
100 % - 45 % = 55 % hvithet
Fargen er altså en ren grå, uten kulør.

S foran koden betyr at koden er standardisert. Det vil si at den er en av de 1950 NCS-kodene som er norsk og internasjonal standard.

S foran koden betyr også Second Edition, andre utgave. Det vil si at koden er gjeldende standard fra 1995. Koder uten bokstaven S, kaller vi for ustandardiserte NCS-koder. Det er viktig å merke seg at det kan være nyanseforskjell på en NCS-kode med og uten S.

Fargehandlere har ofte en NCS-skanner som kan analysere ulike overflater og finne den nærmeste NCS-fargekoden. Slik kan du få hjelp til å identifisere en farge, uavhengig av materiale.