Hva gjør sosiale medier med språket vårt?

Gjennom sosiale medier har kontaktnettverka våre blitt større og ofte spredt verden rundt. Vi kommuniserer med "venner" og "følgere" på flere språk, på tvers av generasjoner og sosiale lag.

Med hele verden tilgjengelig gjennom skjermen endres omgangsformene våre, kulturen vår – og mest interessant i denne sammenhengen – språket vårt.

Tradisjonelt har språkkontakt ført til språkendringer fordi mennesker har flytta seg fysisk, eller fordi vi har kommet i kontakt med andre språkvarianter på papir, i radio og på tv. Gjennom sosiale medier kan vi lese, lytte, snakke og skrive med folk fra andre språksamfunn i Norge og verden uten å flytte oss en meter, og mobiltelefonen lar oss gjøre det hele tida! Og siden engelsk både er mest utbredt og har høy status, særlig blant unge, er engelskpåvirkninga stor.

Språkforskerne sier vi er blitt mer uformelle, personlige og intime i måten vi snakker med hverandre på. De kaller endringa for intimisering av kontakten med andre mennesker.

Vi er for eksempel ikke dis med hverandre lenger. Vi bruker med andre ord ikke høflighetsformene "De" eller "Dem", men sier "du" i alle situasjoner. Et enkelt "hei" har erstatta faste høflighets- og hilsningsfraser som vi tidligere brukte i brev og i kommunikasjon med ukjente, eldre eller overordna. Denne samfunnsutviklinga starta tidligere på 1900-tallet, men skjøt virkelig fart med de sosiale mediene.

Hvor ofte skriver du tekster utenfor skolen? Før mobiltelefonen og internett skrev folk stort sett i jobb- eller skolesammenheng. I dag er både barn, ungdom og voksne aktive hverdagsskribenter. Vi skriver for eksempel meldinger og innlegg i sosiale medier. Dermed kommer vi i kontakt med skriftspråket tidligere og på en annen, kanskje mer selvstendig og utforskende måte enn tidligere.

De unge har alltid vært språkinnovatører og ekstra kreative med språket. Det er en naturlig del av språklæringsprosessen, men slik kan en også vise hvem en er og skille seg fra det etablerte voksensamfunnet.

Tradisjonelt har dette skjedd i talespråket, men med sosiale medier får språkkreativiteten løpe fritt i skriftspråket også. I sosiale medier snakker ungdom med hverandre og plukker raskt opp trender og skaper egne. Teknologien gjør at utviklinga går i rekordfart.

"Det er bare sååå 2020!"

Den digitale teknologien utvikler seg raskt, og vi får stadig nye apper og sosiale plattformer. Det skaper stadig behov for nye ord, og for mange er det vanskelig å følge med på både den teknologiske og språklige utviklinga.

Det er de unge som best tilpasser seg disse endringene, noe som gjør at gapet mellom generasjonene øker. Idet de voksne begynner å bruke ungdommens internettslang og sosiale medieplattformer, finner ungdommen nye ord, nye kommunikasjonsformer – og nye sosiale medier.

Det er flere kjennetegn på sms- og chat-språk. Et av dem er talemålsnært språk. Vi skriver ord slik vi uttaler dem, og bruker både dialekt og slang. Siden unge bruker mye engelsk i hverdagsspråket, preger det også språket i sosiale medier.

Andre kjennetegn er forkortelser, emojier, utelatelser av for eksempel skilletegn, mellomrom og ord som forstås ut fra sammenhengen, samt kreativ bruk av skilletegn og av store og små bokstaver.

Hvorfor skriver vi sånn?

Ifølge språkprofessor Svein Lie (Lie, 2011), er årsaken til disse kjennetegnene at vi har tre ønsker når vi skriver i sosiale medier:

1. Økonomisering av språket, altså at vi ønsker å skrive kortfattet.

2. Ekspressivitet, at vi ønsker å formidle egne følelser.

3. Individualitet, at vi vil være så autentiske som mulig.

Skriftspråket i sosiale medier bryter med tradisjonelle oppfatninger av skillet mellom skrift og tale. Tradisjonelt er skriftspråket varig, monologisk og ofte formelt og upersonlig. Dessuten er det gjerne kontekstuavhengig, det betyr at vi ikke er avhengige av situasjonen og omgivelsene for å forstå det som blir skrevet.

Talespråket er derimot mer kontekstavhengig og dessuten flyktig, uformelt, dialogisk og personlig. Det er egenskaper skriftspråket i sosiale medier også har. Selv om private dialoger, som chatter og tekstmeldinger, er mye mindre formelle enn for eksempel lengre innlegg som leses av flere, er den generelle tendensen at språket i sosiale medier er blitt mer lik det uformelle, muntlig språket.

"Eg skakkje vera me i måro"

Bruker du dialekt og slang når du skriver i sosiale medier? Da er du ikke alene. Undersøkelser i regi av Språkrådet fra 2017 viste at over halvparten av alle unge under 30 år bruker dialekt når de skriver i private sammenhenger. Dialektene står sterkt i Norge, og utviklinga av sosiale medier har ført til økt bruk av dialekt og sosiolekt, også skriftlig.

Når vi bruker sosiale medier, er det som oftest i uformelle sammenhenger. Og akkurat som i muntlige situasjoner er kommunikasjonen spontan og personlig. Da er det kanskje ikke så rart at vi bruker dialektuttrykk og slang, for det er mindre høytidelig, underbygger vennskap og uttrykker geografisk og sosial identitet.

"Jeg husker ikke hva det heter på norsk."

Kjenner du deg igjen? Den amerikanske popkulturen og underholdningsindustrien har lenge hatt enorm påvirkningskraft, særlig blant ungdom, og det er ikke noe nytt at ungdomsslang henter uttrykk derfra. I dag blir vi imidlertid eksponert for amerikansk språk og kultur gjennom mange flere kanaler enn før, og sosiale medier bidrar til å spre det raskt. Med mobil- og internetteknologi er vi ikke lenger bare passive mottakere av språklige impulser utenfra. Sosiale medier har gjort det å høre, lese, snakke og skrive engelsk til en del av hverdagen. Aldri før har nordmenn skrevet og snakka så mye engelsk.

Anglifisering

Inntoget av sosiale medier har bidratt til enda mer engelsk i hverdagen. Ungdom er storforbrukere av engelsk når de snakker sammen - både i og utenfor sosiale medier. Den språklige spagaten mellom slang, dialekt, norsk og engelsk fører til stor import av engelske ord og uttrykk. Vi ser også at engelsk påvirker norske uttrykk og grammatikken vår. Mange unge reagerer ikke når de hører "møtet tok sted i går" (fant sted), "jeg kan relatere til det" (kjenne meg igjen i det), "er du opp for å spise?" (klar for) eller "det er prisløst" (ubetalelig).

Nye medier og produkter bidrar selvfølgelig med mange nye ord. Mange av disse orda kommer fra engelsk, særlig via kjendis- og underholdningsverdenen, men vi lager nye norske ord også.

Selve uttrykket "sosiale medier" oppsto ikke før mot slutten av 1990-tallet. De nye kommunikasjonskanalene endrer også måten vi kommuniserer og omgås hverandre på. Dermed oppstår det et behov for nye ord som beskriver disse fenomenene. Vi "adder" eller "blokker" hverandre i "chatten", vi må "like" "insta-posten" så vi ikke blir "unfrienda", og vi må være "på" for ikke å miste "streaken" på "snap". Mange av orda er slang, eller internettslang, men noen ord går også over i normalspråket, for eksempel "chatte" og "like".

Forkortelser

En vanlig form for nye slanguttrykk er forkortelser. På 90-tallet da flere fikk mobiltelefon, kunne ikke tekstmeldingene være lengre enn 160 tegn – og det var dyrt å sende meldinger. I utlandet betalte vi til og med for å motta meldinger. For å spare plass og penger oppsto forkortelser som "snx" og "c u l8tr".

Nå er verken plass eller penger noe problem, men vi fortsetter å bruke forkortelser, både fordi vi vil at det skal gå fort når vi kommuniserer, og fordi mange forkortelser er blitt en del av ungdomsspråket. En vanlig form for forkortelser er akronymer, det er ord sammensatt av første bokstav i flere ord: "yolo", "gid", "swag" og "ftw". Et nokså nytt fenomen er at flere av disse forkortelsene sprer seg til talespråket.

Andre endringer i ordtilfanget

Mange nye ord er sammensetninger av allerede eksisterende ord. Sosiale medier har for eksempel gitt oss: statuslinje, tekstmelding, nettmobbing og gruppechat.

Sosiale medier har også endra betydninga av eksisterende ord, for eksempel "veggen", "chat" og "tekste".

"I felt 🌈🌈🌈🌈💖🌈🌈💖 ☁ 🌹🌹👍👍😘🙈🍣 and a 🦄
Never felt like this before"

(NRK P3, 2015)

Norsk skriftspråk består ikke lenger bare av 29 bokstaver, men også av alt fra smilende fjes og bæsjer til zombier og enhjørninger. Akkurat som med forkortelser ble emojier brukt for å spare tid, plass og penger i tekstmeldinger. Også i dag kan disse symbolene erstatte lange meldinger hvis vi har dårlig tid, men de kan også understreke det vi skriver, eller uttrykke følelser og holdninger eller andre nyanser vi syns det er vanskelig å kommunisere skriftlig.

Vi har nesten utvikla et eget språk i sosiale medier, en blanding av engelsk og norsk, slang, dialekt, bilder og emojier. Mange er bekymra for hva dette vil gjøre med skriveferdighetene våre. Lærere opplever at elever bruker slang og muntlige uttrykksmåter som "serr" eller "omg" i tekster de skriver på skolen. De ser også at den teknologiske hverdagen påvirker ordforrådet på andre måter, når elever for eksempel skriver "Rolf Jacobsen har lagt ut mange romaner" eller "Da Arnulf Øverland posta artikkelen …".

"Dette er en skriftrevolusjon. De unge blir rett og slett flerspråklige og tilpasser språket etter plattform bedre enn voksne".

Audhild Gregoriusdotter Rotevatn (Hammersmark, 2018)

Ifølge Åse Wetås, direktøren i Språkrådet, tar ikke de unge mobilspråket med seg inn i skolen eller arbeidslivet (Hammersmark, 2018). Derimot blir de gode til å tilpasse språket etter sammenhengen. De vet altså når de kan skrive "lmao" og når det passer bedre med "det var veldig morsomt".

At barn og ungdom er språklig kreative og snakker annerledes og mindre korrekt og presist enn voksne, er ikke noe nytt. Det nye med sosiale medier er at denne kreativiteten også utspiller seg i skriftspråket. At ungdomsspråket skinner gjennom i skoletekster, er helt naturlig, men som regel endrer det seg med bredere skriveerfaring.

Er det så nøye, da?

Etter å ha lest om hvordan sosiale medier påvirker språket vårt, hvilket inntrykk sitter du igjen med? Er endringene en trussel mot norsk språk, eller er det noe positivt i at språket endrer seg?

Vi vet at språk hele tida er i endring, og at det er vanskelig å stanse ei utvikling. Er det noe poeng i å kjempe imot? Når norsklæreren din setter rød strek under "swag" i artikkelen du har skrevet, er det fordi hen vil at du skal forholde deg til offisiell rettskriving. Hen skal også hjelpe deg til å bli studieforberedt, og da bør du helst kunne skrive fagartikler som i tillegg til å ha korrekt norsk språk, også følger en akademisk norm. Det handler altså om to forhold: Vi har offisielle rettskrivingsregler, og det er forventninger om at språket passer til situasjonen.

Så hva med det som skjer utenfor skole og arbeidsliv? Der er det ingen som legger seg opp i hvordan du skriver. Om "swag" etter hvert havner i en norsk ordbok, avhenger av flere forhold. Les mer om hva som skjer og hvordan språk endrer seg i artiklene nederst på sida.

Kilder

Hammersmark, K. B. (2018). Ikke svar med tommel opp. Henta fra: https://www.nrk.no/livsstil/_-ikke-svar-med-tommel-opp-1.14238784 (mai 2021).

Lie, S. (2011). Det digitale språket. Ling forlag. Oslo. Lest på: http://sveinlie.no/digi-kap4.pdf (mai 2021).

NRK P3. (2014, 29. desember). MOTicon - Modern RnB [Video]. Youtube. Henta fra: https://www.youtube.com/watch?v=jzLldoZHCjk (april 2021).