Fagartikkel

De retoriske stilidealene

Skal du overbevise et publikum, bør du ha et godt innhold. Men hvis språkstilen er dårlig, når du kanskje ikke fram i det hele tatt. Den antikke retorikkens stilidealer beskriver hva en god retoriker alltid bør prøve å oppnå. Idealene fungerer godt også i dag.

Elever presenterer i klasserommet. Foto. — Image: Maskot, NTB / CC BY-NC-SA 4.0

Tenk over

Hva er viktigst i en skolepresentasjon? Formen eller innholdet?
Hvordan kan språket hjelpe deg eller hindre deg i å nå fram til publikummet ditt?

Form og innhold

Hvis presentasjonen eller talen din skal nå fram til publikum, er det mye som skal klaffe på en gang. Du skal ikke bare ha et godt, relevant innhold med gode argumenter, du må også ha en form som passer både innhold og situasjon. En viktig del av formen er språket. Hvis du behersker språket, viser du også at du har innsikt i det du snakker om.

Retorikkens stilidealer

Den tradisjonelle retorikkens fem stilidealer beskriver hva en god retoriker alltid bør prøve å oppnå:

1: Korrekthet – å bruke et korrekt språk

Både i muntlige og skriftlige tekster betyr det å bøye orda riktig, ha korrekt setningsoppbygging og ha et stort og presist ordforråd, slik at du bruker de rette orda. I en muntlig tekst gjelder også korrekt uttale, mens i skriftlige tekster gjelder det å stave orda riktig og ha korrekt tegnsetting.

Plakat med skrivefeil. Foto. — "Korrekt språk" er ett av fem retoriske stilidealer. Image: Maren Aftret-Sandal / CC BY 4.0

2: Klarhet – å bruke et klart språk

Det gjelder å bruke ord som betyr det du faktisk ønsker å kommunisere. Setningene bør også være enkle å forstå. Hvis publikum må lese noe flere ganger, tenke mye og kanskje spørre for å forstå, vil de falle av lasset ganske raskt.

Unngå lange og komplekse setninger, innskutte setninger, ironi og vagt og tvetydig språk. Samtidig må du passe på å skildre og forklare nok til at publikum kan føle, forstå og forestille seg. Det er viktig at det ikke blir så mye at innhold eller argumentasjon "drukner".

Hva er vagt eller tvetydig språk?

Hvis du er vag, bruker du omtrentlige, upresise ord, uttrykk eller formuleringer. Dermed blir det uklart for mottaker hva du faktisk prøver å formidle. I faglige sammenhenger trenger vi presise ord og uttrykk med presis, avgrensa betydning. I dagligspråket, hvor vi ikke alltid trenger å være så presise, bruker vi oftere et vagt språk.

Mange ord vi bruker i det daglige, blir kanskje for vage i tekster eller faglige sammenhenger. "Det var bra sagt" kan for eksempel i ulike situasjoner uttrykkes mer presist: "det var høflig", "det var reflektert", "det var presist", "det var innsiktsfullt" eller "det var velformulert" og så videre.

Andre eksempler på vage ord og uttrykk:

og sånt, på en måte, fin flyt
bra, ting, god, fin, opplegg

Å være tvetydig er også en måte å være vag på. Bruker du ironi eller ord og uttrykk eller formuleringer som kan forstås på flere måter, er du tvetydig. Tvetydighet kan forvirre mottaker eller gi feil inntrykk av hva du faktisk prøver å si. Noen ganger oppstår tvetydighet helt ubevisst eller som en konsekvens av tankefeil. Andre ganger brukes det bevisst for å villede.

Noen eksempler på tvetydighet kan være:

"Han er hot": Er han populær og aktuell i mediene, eller er han sexy?
"Har hun svart?" (skriftlig): Spør du om hun har svart på spørsmålet, eller om hun har svart brikke i brettspillet?
"Elevens kunnskap er viktig for læreren": Betyr det at læreren drar nytte av elevens kunnskaper, eller at det er viktig for læreren å sørge for at eleven lærer noe?
"Nå var du smart" (når noen gjør eller sier noe dumt): Er det ment ironisk eller ikke?
"Jeg møtte ei dame i butikken jeg ikke husker navnet på." Er det dama eller butikken hen ikke husker navnet på?

3: Hensiktsmessighet – å tilpasse språket til publikum og situasjon

Hvilke ord bør du velge? Hvilke uttrykk egner seg? Hvor formelt eller uformelt bør språket være? Hvor komplekse eller enkle bør setningene være? Kanskje bør du unngå banneord, fremmedord, sjargong eller slang? Dette er ofte avhengig av hvilket publikum du har og selve situasjonen du skal ytre deg i. Dette punktet er knytta til det retoriske begrepet aptum.

4: Språklig utsmykning – å "pynte" på språket

Hvordan språket ser ut eller høres ut, appellerer til sansene våre. Derfor "pynter" vi språket.

Det kan vi blant annet gjøre ved hjelp av språklige bilder som metaforer, besjelinger og sammenlikninger. Vi kan også bruke andre språklige virkemidler som rim, assonans, gjentakelser og rytme.

Det gjelder å velge språklig "pynt" som passer til situasjonen. Noen situasjoner krever mer språklig utsmykning enn andre. Samtidig kan mye "pynt" bli veldig formelt, overdrevent kreativt, høytidelig eller pompøst. Lite "pynt" kan på sin side bli tørt, upersonlig og uengasjerende.

5: Korthet – å fatte seg i korthet

Si ikke mer enn du må. "Det enkle er ofte det beste."