Skip to content
Oppgave

"Mensa rotunda" – om skolepress før og nå

"Mensa rotunda" var det siste Marius i romanen Gift av Alexander Kielland sa før han døde. "Mensa rotunda" er latin, som var nettopp det Marius døde av – å pugge latin. Her skal dere lese utdrag fra romanen, undersøke hvilket forhold klassen har til skolepress og se filmen Fra barn til borger.

Del 1: Hvordan opplever dere skolen?

Ta en undersøkelse

Lag en undersøkelse i klassen der dere svarer anonymt på spørsmålene under. Dere kan for eksempel bruke skolens egen læringsplattform, Kahoot eller Mentimeter.

  1. Hvor lang tid bruker du gjennomsnittlig per dag på lekser og annet skolearbeid utenom skoletida?

  • gjør aldri/nesten aldri skolearbeid

  • mindre enn en halvtime

  • 1/2–1 time

  • 1–2 timer

  • 2–3 timer

  • 3–4 timer

  • mer enn 4 timer

  1. Hvor ofte blir du stressa av skolearbeidet?

    • aldri

    • sjelden

    • av og til

    • ofte

    • svært ofte

Diskuter resultatene

  1. Ungdata 2021: Sammenlikn resultatene deres med Ungdataundersøkelsen fra 2021 som dere finner på s. 24 i rapporten publisert av NOVA, Oslomet

  2. Undersøkelsen dere tok i klassen, skilte ikke mellom gutter og jenter. Det gjør Ungdataundersøkelsen. Diskuter i klassen: Tror dere forskjellen mellom kjønnene er like stor i klassen deres som i Ungdataundersøkelsen?

  3. Hvorfor tror dere så mange stresser med skolen? Kom med de personlige erfaringene og/eller teoriene deres.

  4. Hvorfor tror dere gutter er mye mer avslappa til skole enn jenter?

Del 2: Gift av Alexander Kielland

Gift er en tendensroman om skole og undervisning. Det vil si at Alexander Kielland kritiserer skolevesenet og ønsker å vise leseren hva som er galt.

Romanen handler om Abraham og vennen hans, lille Marius. Marius er dårlig på skolen, men er god til én ting – å pugge latin. Derfor jobber han så hardt med latinen at han blir syk av skolearbeidet og dør.

Kielland gikk selv på latinskole, så han kjente godt til hva som skjedde i klasserommet.

Related content

Source material
Gift (utdrag)

Utdrag fra romanen "Gift" av Alexander Kielland.

Lesetips til læreren

Gift passer ypperlig til høytlesning. Utdragene fra Gift blir mer levende for elevene om du deler ut roller til dem og lar dem lese høyt.

Utdrag 1: Lille Marius

  1. Boka starter med ei personskildring av Lille Marius på skolebenken. Hvilket inntrykk får du av Marius?

  2. Hvilke virkemidler bruker Alexander Kielland for at leseren skal få sympati med lille Marius allerede på bokas første side?

Tips til oppgave b

Se på ordbruken i den direkte personskildringa. Hvilke ord bruker Kielland om Marius, utseendet hans og reaksjonen hans på lærerens spørsmål og skolens regler?

Utdrag 2: En vanlig skoletime

  1. Skriv ned førsteinntrykket du sitter med etter å ha lest senen fra klasserommet.

  2. Hva mener du Kielland vil vise leserne når han skildrer en vanlig skoletime på disse sidene?

  3. Legg merke til skrivestilen til Kielland. Hva vil du peke på som skaper realisme? Altså – hvordan skriver Kielland for å gi leserne inntrykk av at scenen fra klasserommet kunne skjedd i virkeligheten?

Tips til oppgave c

Hvordan lager Kielland en scenisk framstilling som leserne kan se levende for seg? Se på forholdet mellom

replikker

personskildringer

referat

Utdrag 3: Lekser og ei bekymra mor

Fra "Aa, les ikke mer lille venn..." til "samfunnets priviligerte snegler". Skriv ned svar på spørsmålene under:

  1. Hvordan oppfører lille Marius seg når han leser lekser? Hvorfor blir moren så bekymra?

  2. Er noe av det du leser her aktuelt i dag, etter din mening? Strek eventuelt under utdrag du mener er aktuelle.

  3. Sammenlikn svara deres på oppgave b i grupper.

Utdrag 4: Nyttig og unyttig lærdom

Utdraget er en samtale mellom Wenche Løvdahl, moren til Lille Marius sin beste venn, og Michael Mordtmann.

  1. Hva mener Wenche Løvdahl er galt med skolen? Og hvordan mener hun den gode skolen bør være?

  2. Wenche Løvdahl er nok Alexander Kiellands talerør i romanen. Det vil si at hun sier det forfatteren selv mener. Hva tror du Alexander Kielland ville sagt om skolen på 2000-tallet? Begrunn ved å vise til tekstsitater.

  3. Diskuter svara på oppgava over i plenum.

  4. Lag en muntlig dialog i par der dere diskuter hvilke fag i dagens skole som er unyttige, og hvilke nye som bør inn. Husk at argumentene bør være like solide som de er i utdraget fra romanen!

Utdrag 5: Marius dør

Les om Marius sin død.

  1. Diskuter i klassen: Hvorfor tror dere Alexander Kielland velger å la Marius dø?

  2. Les sitatet fra litteraturprofessor Tone Selboe under. Diskuter Selboes tanker om sympati og lesing. Kan det hjelpe dere til å forstå hvordan historien om lille Marius skal påvirke leseren til å se hva som er galt med skolen?

At den som leser, oppøver forestillingsevnen, får åpenbart ikke alltid positive konsekvenser for det praktiske livet. At liv og litteratur henger sammen, betyr ikke at det er en garantert forbindelse mellom empati for litterære personer (...). Det vi i dag kaller empati, ble på 1700- og 1800-talet omtalt med ordet "sympati", og mange av de realistiske romanforfatterne (...) var opptatt av å engasjere leserens forestillingsevne - følelse, fantasi og sosiale samvittighet. (...)
Liv er mer enn vitenskap, og skal vi forstå livet, må vi også få det framstilt i et språk som går lenger enn det rasjonelle. Vi må rett og slett få det i litteraturens framstilling. (Selboe, 2018, s. 82–84)

Del 3: Fra barn til borger

Se filmen Fra barn til borger av Janne Lindgren. Diskuter deretter:

  1. Hva er det denne filmen kritiserer?

  2. Sammenlikn hvordan samfunnskritikken kommer til syne i filmen med utdragene fra Alexander Kiellands roman Gift. Ta med følgende momenter i diskusjonen:

    • I Gift av Alexander Kielland blir kritikken tydelig uttalt, for eksempel av noen av karakterene i romanen. Hvordan er dette i filmen? Se på kameraføring og mangelen på en fortellerstemme.

    • Prøv å bruke Tone Selboes tanker om sympati (del 2) på filmen. Vil dere si at tankene hennes om skjønnlitteraturens rolle også kan brukes på denne filmen?

    Del 4: En diskusjon om skolepress før og nå

    Nå skal dere ha en diskusjon i klassen om skolepress før og nå. Dere skal diskutere disse to påstandene:

  • Romanen Gift viser at den norske skolen ikke har forandra seg. Den påfører barn og unge altfor mye press.

  • Romanen Gift viser heldigvis at den norske skolen i dag er demokratisk og åpen. Når dagens unge rapporterer om skolestress, er det bare syting.

Hvordan få alle til å delta i klassediskusjonen?

Det er ikke alle som liker å delta i diskusjoner. Derfor skal dere prøve en metode som forhåpentligvis vil få flere til å snakke høyt:

  1. Start med å skrive ned argumenter på egen hånd. Bruk ca. 10 minutter.

  2. Sitt i små grupper. Diskuter argumentene dere har skrevet ned og diskuter hvordan dere kan argumentere godt for synet deres.
  3. Diskuter i plenum. Det er lov å lese opp argumentene sine fra et ark hvis noen syns det er skummelt å diskutere.
Tips til diskusjonen

Tenk over

Hvordan viser romanen Gift at den norske skolehverdagen har forandra seg siden slutten av 1800-tallet?

Selv om skolehverdagen har forandra seg, kan det være at skolestresset er like mye til stede, bare på en annen måte. I så fall – hvordan?

Ungdataundersøkelsen fra 2021 viser at over halvparten av elevene i vg3 bruker under en time om dagen på skolearbeid utenom skolen. Den samme undersøkelsen viser at over 75 % i vg3 bruker over tre timer på skjermaktiviteter som ikke er skolearbeid (Bakken, 2021). Betyr det at ungdom kanskje burde jobbe mer med skolen og klage mindre over press?

Kilder

Selboe, T. (2018). Leselyst. Oslo: Kolon forlag

Bakken, A. (2021). Ungdata 2021. Nasjonale resultater. Henta fra https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/11250/2767874.

Related content

Subject material
Alexander Kielland

Som forfatter var Alexander Kielland opptatt av å sette samfunnsproblemer under debatt.

Task and activities
Alexander Kielland – en miljøverner?

Er novella "Torvmyr" et bevis på at Alexander Kielland var en miljøverner? Ei oppgave der dere både skal lese, analysere, framføre og skrive.

Written by: Åsa Abusland.
Last revised date 02/22/2022