Tradisjonell kunnskap

Tradisjonell kunnskap er kunnskap som er utviklet gjennom praktisk arbeid og erfaringer, og den er ofte overført fra generasjon til generasjon. I samisk kultur har tradisjonell kunnskap fortsatt stor betydning og er i utvikling den dag i dag. Denne kunnskapen finnes i ulike typer praktisk arbeid som duodji, matlaging, høsting, reindrift, fiske og mer.

Før i tida var tradisjonell kunnskap helt nødvendig for å klare seg – på nordsamisk brukes ordet birget om det å klare seg. I dag er tradisjonell kunnskap fortsatt helt nødvendig i noen næringer, og den er en del av samisk identitet.

Tradisjonell kunnskap og naturvitenskap

Tradisjonell kunnskap kan ikke deles inn etter skolefagene, fordi den inkluderer både praktisk kunnskap, språk, skikker og også en fortellertradisjon. Kunnskapen er ofte knyttet til bestemte steder, det vil si at kunnskapen er lokal. Derfor kan den variere fra plass til plass. På den måten skiller den seg fra naturvitenskapelig kunnskap som generaliserer kunnskap og finner universelle forklaringer. Det finnes eksempler på at naturvitenskapelig kunnskap springer ut fra tradisjonell kunnskap, for eksempel om stoffer i planter med medisinsk virkning. I andre tilfeller kan det være slik at det ikke finnes en naturvitenskapelig forklaring til den tradisjonelle kunnskapen.

Tradisjonell kunnskap blir ofte formidlet og overført muntlig og gjennom arbeid, og kunnskapen inneholder både kunnskap og praktiske ferdigheter. Ofte er ikke den tradisjonelle kunnskapen nedskrevet, i motsetning til vitenskapelig kunnskap. Likevel må man ha mye kunnskap om naturen. I samiske næringer som duodji, reindrift, landbruk, fiske og utmarkshøsting finnes det mye tradisjonell kunnskap. Vi skal se nærmere på ett eksempel, sennagress, og hva slags kunnskap om naturen som hører til dette arbeidet.

Suidnen – å lage sennagress

Tørket gress, sennagress, har blitt brukt til å holde varmen i fottøy både sommer og vinter, for eksempel i skaller. Det er fortsatt vanlig å bruke det i dag, selv om det nå finnes mange former for varmt fottøy. I prosessen med å lage sennagress, suidnen, finnes det mye tradisjonell kunnskap som også er naturfagskunnskap.

Artskunnskap

Først må man vite hvor man kan finne sennagresset. Sennagress vokser i grunne områder ved innsjøer og elver. Man må kjenne igjen og velge ut riktig plante. Da må man ha kunnskap om planter. Den tradisjonelle artskunnskapen er ofte knyttet til bruk og nyttiggjøring.

Det er starr-arter som benyttes, for det meste flaskestarr (Carex rostrata) og nordlandsstarr (Carex aquatilis). Starrarten som på norsk heter sennegress (Carex vesicaria) er ikke vanlig å bruke. Starr kan vi kjenne igjen blant annet på et trekantet strå.

Tidspunkt for innsamling

Sennagresset skjæres mot slutten av sommeren når det har fått passe høyde, men veksthastigheten varierer fra år til år. På samisk har man et ordtak for slike variasjoner, som sier at det ene året er ikke det andre årets bror. Før i tida ble det sagt at sennagresset skal skjæres når månen er i ny, fordi gresset da blir mykere og sterkere.

Behandling

Gresset skal så klubbes, slås og tørkes før bruk. Når man setter gresset inn i skallene, passer man på at det blir mye luft mellom gresstråene. Det er lufta som holder varmen inne i skallen. Det samme prinsippet brukes i varmt tøy og isolasjonsmaterialer.

Mer om sennagress

Sennagress blir skåret med en sigd. Stenglene med aks, guojat, plukkes bort, og gresset knytes i knipper, bonjaldagat. Gresset må klubbes med ei klubbe, šluppot, og mot ei spikerfjøl, heahkel. Da deles fibrene opp, og gresset blir mykere. Så henges det til tørk ute eller i et uthus. Etter at gresset er tørt, flettes eller tvinnes det – bilget. Da fletter eller tvinner man to knipper sammen. Da blir det lett å lagre.

Når man skal bruke gresset, setter man det inn i skallen – dállastit. Da løfter man på gresset, dágget, for å få luft mellom stråene. Lufta holder på varmen. Gresset settes inn fra tå til hæl og holder foten tørr og varm.

Respekt for naturen

En del av den tradisjonelle kunnskapen er å ha respekt for alt som finnes i naturen. Når man drar ut for å skjære sennagress, er det for eksempel en skikk for mange å fortelle til plassen der man skal høste, at man har kommet, og hva man har tenkt å gjøre. Da får plassens "innbyggere" vite formålet ditt. Det finnes mange flere slike åndelige skikker. Det er selvsagt ikke mulig å finne en naturvitenskapelig forklaring på slike skikker, men de er en del av et samisk natursyn. Det er en måte å forstå egen plass i helheten på og ha respekt for naturens verdi.

Bærekraftig utvikling

I dagens samfunn er begrepet bærekraftig utvikling sentralt, og tradisjonell kunnskap kan være med på å fremme ei bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling har tre aspekter: miljø og klima, sosiale forhold og økonomi.

Miljø og klima

Hvis vi vurderer høsting og bruk av sennagress i sammenheng med miljø og klima, så er sennagresset en lokal, fornybar ressurs som brytes ned i naturen etter bruk. På den måten er bruk av sennagress bærekraftig.

Sosiale forhold

Det andre aspektet er sosiale forhold. Tradisjonell kunnskap er viktig for sosiale forhold, ved at den er med på å ta vare på samisk kultur, inkludert de samiske språkene.

Økonomi

Det tredje aspektet av bærekraftig utvikling er økonomi. I samisk kultur er det viktig å klare seg med de ressursene som finnes i nærmiljøet, birgejupmi, og i dette ligger det også en økonomisk side.

Utmarkshøsting og bærekraftig utvikling

I de to filmene nedenfor ser du eksempler på hvordan bærekraftig utvikling er en del av utmarkshøsting og reindrift.

Film: Naturen i samisk kultur (2:02)

Film: Samisk matkultur (7:43)

Mer om utmarkshøsting og samisk matkultur

Du kan lese mer om utmarkshøsting og samisk matkultur i artiklene Naturen i samisk kultur og Samiske mattradisjoner.

I en av filmene så du hvordan reinblod kan brukes. I denne NRK-artikkelen finner du oppskrift på blodklubb og blodpannekaker.

• Hva slags tradisjonell kunnskap finnes i nærmiljøet ditt og på hjemplassen din?

• Kjenner dere fortellinger, ordtak eller skikker som forteller noe om et samisk natursyn?

• Hvilke forskjeller og likheter er det mellom tradisjonell kunnskap og naturvitenskapelig kunnskap?

• Hvordan kan tradisjonell kunnskap fremme bærekraftig utvikling, tenker dere?