Forsøk: Fysiske målinger og variasjonsbredde
Alle målinger er usikre. Det kan være feil på måleapparatet, eller vi kan lese feil av. Slike feil kalles systematiske feil. I tillegg kommer den såkalte statistisk usikkerheten. Usikkerhet skyldes at vi ikke får til å gjøre målingene våre helt nøyaktig likt fra gang til gang.
I dette forsøket skal du ta tiden på en kule som å triller en gitt avstand, framstille resultatet grafisk og oppgi måleusikkerheten.
Når vi har mange målinger kan vi angi usikkerheten slik:
Gjennomsnittsverdien ± halve variasjonsbredden.
Gjennomsnittsverdien forteller oss hva som er sentrum i tallmaterialet fra målingene. Variasjonsbredden er forskjellen mellom det største og det minste tallet, og forteller om hvordan tallene er spredt. Halve variasjonsbredden, i prosent av gjennomsnittstallet, kalles ofte den relative usikkerheten.
Få erfaring med måleusikkerhet og hvordan den kan presenteres
Gardinskinne, stålkule, stoppeklokke, geogebra, regneark eller millimeterpapir til grafisk framstilling
- Legg den ene enden av skinna på et par bøker slik at kula triller ned av seg selv på et par sekunder.
- Merk av start- og stoppunktet.
- Bruk stoppeklokke og ta tiden for 50 trilleturer.
- Før tidene inn i en tabell.
- Gjennomsnittsverdien er:
- Variasjonsbredden er:
- Kula brukte denne tiden:
- Den relative usikkerheten ble:
- Framstill resultatene i et stolpediagram.
Del tallområdet (variasjonsbredden) inn i 5 -10 intervaller og finn antall målinger i hvert intervall. Alle intervallene må være like store.
- Hvor mange prosent var den relative usikkerheten?
Hadde du klart å måle tiden nøye? - Hvordan fordelte resultatene seg i stolpediagrammet?
Related content
Når du skal måle noe, kan du bli usikker på om måleinstrumenter og metoder er gode nok, men det er mye du kan gjøre for å redusere måleusikkerheten.