Akser og aksebrudd

Denne videoen er laget av ungdomsbedriften Røver UB ved Elvebakken videregående skole på bestilling fra NDLA.

I klassisk klipping ønsker vi at det skal være kontinuitet mellom klippene. Kontinuitet betyr at den som ser filmen, opplever at det er en sammenheng mellom de ulike bildene. Det må vi ta høyde for når vi velger kameraposisjon.

Når to personer snakker sammen, ønsker vi å formidle at de ser på hverandre. Da må den ene karakteren se mot venstre i bildet og den andre mot høyre. Vi kan tenke oss at det er en akse mellom de to karakterene. Kamera må alltid være på den samme siden av denne aksen.

En tradisjonell måte å filme en dialog på er å plassere kamera i en tretti graders vinkel i forhold til aksen. Først filmer du replikkene som den ene karakteren kommer med gjennom hele sekvensen fra en kameravinkel. Deretter skifter du kameravinkel og filmer den andre karakteren. Men husk at kamera alltid må stå på samme side av aksen. Flytter du kameraet over på andre siden av aksen, vil det se ut som om personene ser i samme retning.

Bevegelsesretninger medfører også at vi får en akse. Dersom en person kommer inn i bildet fra venstre og går mot høyre, og i neste bilde går fra høyre til venstre, opplever vi som publikum det som om personen har snudd. Dersom du ønsker å gå over aksen, kan du legge inn et nøytralt bilde som ikke viser blikk- eller bevegelsesretning. Det nøytrale bilde kan også være tatt opp på selve aksen, ved at personen kommer rett mot kamera.

Imidlertid kan det enkelte ganger være riktig å bryte 180-gradersregelen. Enkelte filmskapere, som den franske nybølgeregissøren Godard, brøt bevisst aksen enkelte steder i sin film Til siste åndedrag for å skape distanse og vise at dette var film, ikke virkelighet. Aksebrudd kan også benyttes for å illustrere den mentale tilstanden en av karakterene i filmen.