Dramasjangre på TV

Begrepet drama brukes vanligvis om en fiktiv fortelling som framføres av skuespillere på en scene. Moderne fjernsynsdrama er en egen TV-sjanger som i større grad bruker virkemidler fra fiksjonsfilm.

De fleste fjernsynsdramaene vises som serier, føljetonger eller såpeoperaer. I dagligtalen bruker vi ofte betegnelsen ”TV-serie” om alle tre sjangrene, men i mediefaget definerer vi det som en periodisk framstilling der fortellingen deles opp i episoder.

Dramaseriene dukket for første gang opp på amerikansk fjernsyn på 1950-tallet. Fjernsynsdramaet har utviklet seg mye siden den gang, særlig de siste ti årene. Kvaliteten på mange amerikanske TV-serier er i dag på full høyde med kinofilmen. Det samme gjelder europeiske produksjoner, som for eksempel BBC-dramaet Downtown Abbey og de danske seriene Borgen, Matador og Riget. Norsk drama har vært inne i en god periode de siste årene med storproduksjoner som Atlantic Crossing, 22.juli og Lykkeland.

Kriminalfortellingen har lang tradisjon som fjernsynsdrama. De fleste seriene som sendes på norsk fjernsyn, er amerikanske eller britiske. Heltene er ofte politietterforskere, men det kan også være journalister eller advokater. Noen hevder at populære advokatserier har ført til økt interesse for jusstudiet blant ungdom.

I dag blir det også produsert mange skandinaviske kriminalserier, som de svenske seriene om Beck og Wallander, og de tilsvarende danske seriene Broen og Den som dreper. Eksempel på norske produksjoner er Nobel og Mammon. Skandinaviske serier er ofte samfunnskritiske. I amerikanske serier var det lenge tabu å ta opp politiske eller moralske spørsmål som kunne tolkes som innlegg i samfunnsdebatten. Dette har endret seg de siste årene.

Skandinaviske TV-serier er ulike britiske og amerikanske kriminalserier også når det gjelder dramaturgi og persongalleri. Amerikanske serier er preget av action, mens skandinavisk krim er mer opptatt av psykologi. Vi blir kjent med hovedpersonene både i profesjonell og privat sammenheng. Problemer på hjemmebane og vanskelige relasjoner til kolleger er sidekonflikter som appellerer til et skandinavisk publikum.

Fjernsynskomedier er preget av slapstickhumor og situasjonskomikk, basert på morsomme replikker og komiske karakterer. Seriene opererer ofte med et begrenset og fast persongalleri, og noen få innendørsscener som er billige å produsere og lette å gjenbruke. Eksempel på norskproduserte komiserier er Side om Side, Neste sommer, Helt perfekt, Borettslaget og Lillyhammer. Standup-komedier, som Seinfeld og Frazier er en egen undersjanger.

Fantasy er en populær sjanger, også på fjernsyn. Serier som Game of Thrones og The Legend of the Seeker tar utgangspunkt i populære romaner. 90-tallsseriene X-files og Twin Peaks bidro mye til utviklingen av denne TV-sjangeren. En serie som True Blood har blitt karakterisert som en lek med sjangerkonvensjoner og kan delvis oppfattes som ren sjangerparodi. Fortellinger om vampyrer og andre overnaturlige fenomener er også populære på TV (Twilight, True Blood og Walking Dead).

I fjernsynets barndom ble et fjernsynsdrama produsert på samme måte som en teaterforestilling. Blant annet satte NRK opp mange Ibsen-forestillinger for fjernsyn.

Animasjonsseriene Simpsons og South Park kommenterer aktuelle begivenheter på en samfunnskritisk måte. Muligens er det mer akseptabelt når budskapet framføres av tegneseriefigurer? Flere episoder har likevel blitt trukket tilbake i USA.

De siste årene har det dukket opp en ny form for TV-satire på nett og mobil. VGTV har hatt stor suksess med Fanthomas-serien, Oslogirls og Sex og SingelSiv. Andre mediehus har brukt samme oppskrift, for eksempel Dagblad-TVs Jomfru i nød.