Spørreundersøkelser - Marketing and management 1 - NDLA

Skip to content
Fagartikkel

Spørreundersøkelser

Spørreundersøkelser er den formen for undersøkelse de fleste av oss kjenner best til. De brukes ofte til markedsundersøkelser, men kan også brukes internt. Kanskje har du blitt stoppet på gaten, ringt opp på telefonen, eller kanskje du har svart på en nettbasert undersøkelse?

I kvantitative undersøkelser spør vi først og fremst om informasjon som er kvantifiserbar. Med dette mener vi at informasjonen vi får, kan telles og gjøres om til tall og statistikk.

Ved kvantitative undersøkelser er det ofte snakk om å samle inn store mengder kvantitative data. Kvantitative undersøkelser gjør det mulig å innhente og systematisere informasjon fra mange personer og å systematisere store mengder data.

Kvantitative undersøkelser i form av spørreundersøkelser er nok den formen for markedsundersøkelser flest av oss kjenner til, og som i størst grad blir brukt som kvantitativ undersøkelsesmetode. Spørreundersøkelser kan gjennomføres muntlig, enten direkte eller over telefon, eller som skriftlige spørreundersøkelser på papir eller digitalt.

Spørsmålsformuleringer

Vi kan få veldig mye verdifull informasjon fra en spørreundersøkelse dersom spørsmålene er riktig utformet. Med det mener vi i denne sammenhengen at spørsmålene er formulert slik at vi faktisk får svar på det vi ønsker å undersøke.

Spørsmålene må også være åpne nok til at de tillater et ærlig og oppriktig svar. Utformingen av spørsmålene må heller ikke være ledende, slik at vi nærmest legger svaret i munnen på de som blir intervjuet.

Når vi skal forberede en spørreundersøkelse, må vi ha klart for oss hva vi ønsker svar på. Vi må kunne stille de riktige spørsmålene til de riktige personene. I en spørreundersøkelse som er godt forberedt, kan vi få mye relevant informasjon.

Hvordan vi stiller spørsmålene under en spørreundersøkelse, har mye å si for hvilke svar vi får. I videoen nedenfor kan vi se hvordan det går når Sofie på 14 år, som har arbeidsuke i NRK, tester ut virkningen både lukkede og åpne spørsmål gir.

Svaralternativer

Et strukturert spørreskjema er ofte utgangspunkt for en spørreundersøkelse, slik at alle som deltar i undersøkelsen, får de samme spørsmålene. I en kvantitativ undersøkelse er det vanlig å benytte svaralternativer i spørreskjemaet. Svaralternativer kan kategoriseres på ulike måter.

Et eksempel på kategorisering kan være at du skal svare med et tall på en skala fra 1–6 på hvor fornøyd du var med servicen som ble gitt av resepsjonisten på et hotell du har besøkt. Et annet eksempel kan være at du blir spurt om hvor enig du er i utsagnet "Helsetjenester skal være gratis". Her kan aktuelle svaralternativer være helt enig, ganske enig, litt enig, verken enig eller uenig, litt uenig, ganske uenig, og helt uenig.

Det er viktig å lage hensiktsmessige svaralternativer slik at vi får den informasjonen vi faktisk har behov for. Faste svarkategorier har ellers den fordelen at svarene lett kan omgjøres til tall. På denne måten blir store datamengder håndterbare og kan analyseres og brukes i planlegging.

Ulike typer av kvantitative spørreundersøkelser

Vi kan skille mellom ulike typer av kvantitative spørreundersøkelser som undersøkelsesmetode:

  • personlig intervju
  • internettintervju
  • telefonintervju
  • postintervju

I disse intervjuene spør vi etter opplysninger som kan kvantifiseres, i motsetning til dybdeintervjuer, der vi samler inn kvalitative data.

Hvilken type spørreundersøkelse ulike virksomheter velger å bruke, avhenger av både hvor mye tid og penger de har til rådighet, og av hvilken type data de skal innhente.

Fordeler og ulemper

Tabellene nedenfor gir en oversikt over noen fordeler og ulemper ved ulike kvantitative spørreundersøkelser.

Personlig intervju

Fordeler

Ulemper

Personlige intervjuer foregår ansikt til ansikt. Da får intervjueren informasjon ikke bare gjennom det som blir sagt, men også gjennom kroppsspråket til intervjuobjektet. I tillegg kan det være lettere å oppklare misforståelser underveis.

En ulempe kan være at folk ofte ikke er særlig interesserte i å bruke tid på slike intervjuer, og at de dermed kan forte seg gjennom spørsmålsrekken for å bli ferdige. Da kan vi risikere å få svar vi ikke kan stole på.

Internettintervju

Fordeler

Ulemper

Internettintervjuer kan ofte gjennomføres raskt ved for eksempel å sende ut e-post med en lenke til et spørreskjema. Når svarene er registrert, har vi umiddelbart tilgang til dataene som er samlet inn i et digitalt format. I denne typen undersøkelse kan vi kombinere tekst, bilder og lyd. Det finnes flere enkle gratisverktøy som vi kan bruke, som for eksempel Google Forms, SurveyMonkey og EasyQuest. I slike verktøy finnes det ofte innebygde rapporteringsverktøy for å beskrive og rapportere data.

En ulempe kan være at den eldre aldersgruppa kan være vanskelig å nå ut til med denne type digital undersøkelsesmetode. Åpne spørsmål i et internettintervju kan gjøre det vanskelig å kategorisere svarene.

Telefonintervju

Fordeler

Ulemper

Telefonintervju kan være en enkel, rask og rimelig måte å nå ut til de vi vil intervjue. Dessuten kan vi få svar der og da, og eventuelle misforståelser kan bli oppklart underveis.

En ulempe med telefonintervju kan være at vi ikke ser kroppsspråket til intervjuobjektet, og det kan være vanskelig å bedømme om vedkommende svarer oppriktig. Dessuten er det mange som kan være skeptiske til å bli oppringt, og som kan forbinde dette med telefonsalg. For noen kan det være lite interessant å bli intervjuet, og de kan forte seg med å svare for å bli ferdig. Svarene vi da får, kan være upresise eller til og med uriktige.

Postintervju

Fordeler

Ulemper

Postintervju kan sendes ut sammen med en annen postforsendelse, som en pakke. Denne typen undersøkelsesmetode kan bli oppfattet som tradisjonell, seriøs og formell. Metoden kan være relativt billig da de som blir intervjuet, gjennomfører undersøkelsen på egen hånd.

Postintervju brukes i mindre grad enn tidligere, og en ulempe er at det som regel er en lav svarprosent for postintervju som undersøkelsesmetode. Det kan skyldes at det kan oppleves som et tiltak å få sendt svarskjemaet i retur. Dessuten er det en ulempe at vi ikke kan kontrollere hvem som har svart på undersøkelsen.

Written by: Elisabeth Thoresen Olseng and Live Marie Toft Sundbye.
Last revised date 04/01/2022